5. august (IPS) – 9. august vil Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) gi ut sin mest omfattende rapport om vitenskapen om klimaendringer siden 2013. Det vil være den første av fire rapporter utgitt under IPCCs siste vurderingssyklus, med påfølgende rapporter i 2022.
I løpet av de siste åtte årene har klimaforskere forbedret metodene de bruker for å måle ulike aspekter av klimaet og for å modellere (eller projisere) hva som kan skje i fremtiden. De har også overvåket endringene som har utviklet seg rett foran øynene våre.
Denne oppdaterte vurderingen kommer tre måneder før verdens ledere samles i Glasgow, Skottland, for å finne måter å unngå de verste effektene av klimaendringer og fornye sine forpliktelser om å redusere klimagasser. Det kommer også midt i et år til alvorlige hetebølger, tørke, skogbranner, flom og uvær.
Rapporten vil gi beslutningstakere best mulig informasjon om fysisk vitenskap om klimaendringer, som er avgjørende for langsiktig planlegging i mange sektorer, fra infrastruktur til energi til sosial velferd. Her er fem ting du bør se etter i den nye rapporten:
1. Hvor følsomt er klimaet for å øke karbondioksid?
Atmosfærisk karbondioksid (CO2) er høyere nå enn det har vært på 800 000 år, nådde 419 deler per million (ppm) i mai 2021. Gjennomsnittlig global temperatur stiger med hver økning i atmosfærisk CO2 -konsentrasjon, men hvor mye den stiger avhenger av mange faktorer.
Klimaforskere bruker modeller for å forstå hvor mye oppvarming som skjer når CO2-konsentrasjonene dobles fra førindustrielle nivåer-fra 260 ppm til 520 ppm-et konsept som kalles “klimafølsomhet. ” Jo mer følsomt klimaet er, desto raskere må klimagassutslipp dempes for å holde seg under 2 C.
Eldre klimamodeller anslår at en dobling av atmosfærisk CO2 vil føre til en temperaturøkning på 2,1 C til 4,7 C. Det siste settet med klimamodeller, kalt CMIP6, utvidet rekkevidden til 1,8 C til 5,6 C, noe som betyr at klimaet er minst like følsomt for dobling av karbondioksid som tidligere modeller viste, men kan faktisk vær enda mer sensitiv.
Området er påvirket av usikkerhet i en rekke klimafaktorer, inkludert vanndamp og skydekke, og hvordan de vil øke eller redusere effekten av oppvarming. Forskere jobber med å begrense rekkevidden i klimaprognoser slik at vi vet mer om hvor raskt vi må redusere klimagassutslippene for å unngå de verste effektene av klimaendringer og tilpasse oss andre.
2. Hva skjer med skyer?
Skyer er et wild card i klimaendringsspillet. De lager tilbakemeldinger til oppvarming, noe som betyr at oppvarming endrer skydekke, men skydekke kan også øke eller bremse oppvarmingen i forskjellige situasjoner.
Skyer reflekterer om en fjerdedel av innkommende sollys vekk fra jorden. Så hvis mer oppvarming fører til flere skyer, forventer vi at mer sollys skal reflekteres, noe som reduserer oppvarmingen. Imidlertid isolerer skyer også jorden og fanger varmen fra overflaten. Så økende skydekke (som om natten) kan forsterke oppvarmingen.
To hovedspørsmål skiller seg ut: For det første bestemmer mange faktorer, inkludert skytype, høyde og sesong, en skyens samlede effekt på oppvarmingen. For det andre er skyer utrolig vanskelige å modellere; hvordan modellene behandler skyer er nøkkelen til området i klimafølsomhet.
3. Gjorde klimaendringene det siste ekstreme været?
Siden den siste IPCC -rapporten har vår evne til å vurdere virkningen av global oppvarming på ekstreme hendelser blitt enormt forbedret. Kapittel 11 i den siste rapporten er viet til dette.
Global oppvarming betyr sterkere sommer hetebølger og hyppigere tropiske netter (temperaturer over 20 C) forekommer på midtre breddegrader, som Canada og Europa.
Varmere luft kan holde mer vann. Dette kan føre til mer fordampning fra land, og føre til tørke og skogbranner. I tillegg kan en atmosfære med mer vann gi mer nedbør og flom.
Forskere anslått for flere tiår siden at disse endringene i vannsyklusen ville skje, men nå er det klart at de er det skjer allerede.
4. Har regionale klimaprognoser blitt bedre?
Klimamodellene evaluert av IPCC er globale modeller. Dette er avgjørende for å fange forbindelsene mellom tropene og polene eller land og hav. Det koster imidlertid en pris – modellene sliter med å simulere mange funksjoner som er mindre enn 100 kilometer på tvers, som små stormer eller øyer.
Regionale forhold kan være komplekse: For eksempel hjelper ekstreme stormer bryte opp sommeren Arktisk sjøis, men redusert havisdekke kan også føre til sterkere uvær.
Siden den siste IPCC -rapporten, teknikker for å ta denne store informasjonen og foredle den har vist hvordan regionalt og lokalt klima har endret seg og kan endres i fremtiden. Andre eksperimenter er rettet mot regionale spørsmål, som virkninger av tap av ishav i Arktis på stormer.
5. Hvordan vil isarkene i Antarktis bidra til havnivåstigning?
Det globale havnivået stiger fordi vann ekspanderer litt når det varmes opp, og fjellbreer og Grønlands isark smelter og tilfører vann til havet.
Men den største potensielle kilden til havnivåstigning i løpet av neste århundre er Antarktis. Isdekkmodeller viser at smelting av isarkene i Antarktis vil øke mellom 14 og 114 centimeter til havnivåstigningen innen 2100. Det er et stort område, og alt avhenger av om det vestantarktiske isarket forblir relativt stabilt eller begynner en sakte, men ustoppelig kollaps.
Hvordan IPCC kommuniserer denne vitenskapelige debatten vil påvirke hvordan kystsamfunn planlegger en økning i havnivået. Lavtliggende byer, som Lagos, Nigeria, kan bli ubeboelig ved slutten av århundret på grunn av havnivåstigning, spesielt hvis de høyere modellestimatene viser seg å være mest presciente.
IPCC-rapporten vil gi beslutningstakere en bedre forståelse av hvordan klimaendringer påvirker oss i dag. Dette vil være spesielt nyttig for å sette på kort sikt tilpasningsstrategier.
Men etter hvert som vitenskapen har blitt bedre, har utsiktene for fremtidige endringer blitt mer nøkterne, og de store usikkerhetene som gjenstår betyr betydelig fremtidig arbeid for klimaforskere.
Alex Crawford, Research Associate ved Center for Earth Observation Science, Clayton H. Riddle Fakultet for miljø, jord og ressurser, University of Manitoba
Denne artikkelen er publisert på nytt fra Samtalen under en Creative Commons -lisens. Les original artikkel.
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service