2. august 2021 – De fleste mennesker har sannsynligvis flere barndomsminner enn de er fullt klar over, og det er lettere å be om de tidlige erfaringene enn tidligere antatt, ifølge Carole Peterson, MD, ved Memorial University of Newfoundland i St. John’s, Canada.
De fleste har flere minner fra førskoleårene enn det er allment antatt, sier Peterson, som har studert barndommen amnesi – den totale eller relative mangelen på tidlig hukommelse – i mer enn 20 år.
“Vi hadde denne modellen om at det var et minne som egentlig er begynnelsen, vannskillet, grensen, og det er starten på hendelsesminnet,” forklarer Peterson. Men de fleste har sannsynligvis flere barndomsminner enn de husker for øyeblikket, og kan gå enda lenger tilbake, sier Peterson, som nylig skrev en anmeldelse forskning om tidlig minne.
Når folk blir bedt om å huske flere minner, begynner de ofte å se etter seg selv og kan hente enda tidligere hendelser. Faktisk har Petersons forskning vist at en persons tidligste minner-bekreftet av foreldre-ofte skjedde et år tidligere enn rapportert, så i gjennomsnitt 2 og et halvt års alder, snarere enn 3 og et halvt .
Minner fra 2 og et halvt år
Psykisk feil med unøyaktige tidsoppfatninger kalles teleskopeffekten og skjer når folk husker tidspunktet for en hendelse annerledes enn da den faktisk skjedde, forklarer Peterson.
“Folk utvikler en livshistorie som gir livet sitt mening,” sier Peterson. “Det er hvem de er, hva de er. De tidlige hendelsene deres går inn i den livshistorien.”
Hvis minner spiller en viktig rolle i vår selvfølelse, er forståelse av hukommelse også viktig, legger hun til.
I tillegg til å hjelpe til med å konstruere en livsfortelling, kan minner – spesielt tidlige – være nyttige når kriminell etterforskning er nødvendig.
“Hvis for eksempel noen kommer frem som tenåring eller voksen og snakker om å ha blitt utsatt for overgrep i en alder av 2 år, er det som skjer med publikum veldig ofte nå, ‘Å, det kan umulig være det; folk kan husker muligens ikke den alderen. Så det blir ikke tatt på alvor, forklarer Peterson.
“I det minste”, men slike minner bør “tas på alvor nok til å bli undersøkt, alvorlig nok til ikke bare å bli helt avvist,” sier hun.
Og det begynner å skje.
Inntil nylig ble beretninger fra barn yngre enn 7 ofte antatt å være upålitelige fordi det ikke var klart at de var i stand til å skille fakta fra fantasi. “Nå blir barn helt ned til 3 år sett på som troverdige vitner i retten,” sier Peterson.