Sult vil ikke bli beseiret uten et bedre miljø, ernæring og helse – globale spørsmål
admin
5 min read
ROME, 4. august (IPS) – Mario Lubetkin er assisterende generaldirektør i FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) FNs matsystemer før toppmøtet, som ble holdt 26. til 28. juli i Roma, fremhevet, som kanskje aldri før , at sult kan beseires hvis vi også klarer å beskytte miljøet, fremme bedre ernæring og helse. Denne nye mentaliteten og omfattende tilnærmingen består i å vurdere høyere nivåer av økonomiske investeringer for å stimulere handel med landbruk og mat og forfølge en vei mot en bærekraftig fremtid.
På dette møtet ble det enighet om å etablere former for felles interaksjon gjennom tematiske koalisjoner som gjør det mulig å gå sammen for å oppnå null sult, redusere matsvinn, garantere skolefôring, stå overfor avgjørende faktorer innen agroøkologi, samt håndtering av data i landbruket og matområde og forskjellige typer motstandskraft, blant andre mål.
For første gang i tiden med COVID-19 tillot førtoppmøtet mer enn 500 representanter for regjeringer, privat sektor, sivilt samfunn og vitenskap å fysisk samles på FAOs hovedkvarter i Roma, mens tusenvis av overordnede myndigheter, privat sektor og sivilsamfunnets tjenestemenn fra mer enn 130 land deltok online.
Nåværende data fortsetter å vise en negativ trend med en permanent økning i mennesker som står overfor sult. I dag er mer enn 810 millioner sultne, og det er fare for at denne trenden vil fortsette å øke som følge av pandemiens innvirkning på verdensøkonomien, noe som kan føre til at ytterligere 100 millioner mennesker blir sultne.
Som nevnt av mange spesialister, har økende sultnivåer blitt forsterket av økende fedme som nå overstiger 900 millioner mennesker, hvorav 140 millioner er barn, mens om lag 3 milliarder ikke har råd til et sunt kosthold.
Sult er et helseproblem, derfor må vi sikre at bærekraftige sunne dietter er rimelige og tilgjengelige for alle.
Møtet diskuterte også hvordan reduksjon av matsvinn, som allerede overstiger en årlig kostnad på 400 millioner dollar og når eller overstiger en fjerdedel av den globale matproduksjonen som perfekt ville dekke behovene til verdens befolkning, ville forbedre den globale matforsyningen.
For at dette skal skje, bør nye økonomiske investeringer vedtas, samt betydelige forbedringer i selve matproduksjonssystemet, i tilpasningen av infrastruktur, i handel og så videre.
Innovasjon og teknologisk utvikling er nøkkelen i denne sektorens nærmeste fremtid. I tillegg er sosial beskyttelse og respekt for lokale kulturer, spesielt urfolk, andre aspekter å ta i betraktning for transformasjonen mot mer bærekraftige matsystemer.
Fremskritt i denne prosessen for å oppnå ingen fattigdom (SDG1) og null sult (SDG2) innen 2030 – to av de 17 målene for bærekraftig utvikling (SDG) av den globale agendaen som ble lansert av mer enn 150 stats- og regjeringssjefer i september 2015 i New York – krever tunge investeringer. For å nå de globale målene i de neste ni årene, er anslagsvis 14 milliarder i investeringer nødvendig.
Basert på disse dataene må regjeringene justere sine budsjetter, utviklingsbanker må spille en mer aktiv rolle, og private selskaper bør påta seg et større engasjement i denne delikate fasen, og dermed også gi større støtte til små og mellomstore landlige produsenter og til familieoppdrett .
Generering av synergier og en koalisjon av land, regioner, offentlige og private aktører var også fokus for oppmerksomheten på møtet mellom utenriksministrene og samarbeidet i gruppen på 20 (G20), som ble holdt 29. juni i den italienske byen av Matera, hvor de ble enige om å slutte seg til innsatsen for å gå videre i byggingen av en operativ koalisjon som gjør det mulig å oppnå null sult innen 2030.
For å ha sunn mat trenger vi et sunt miljø, og må reversere tapet av biologisk mangfold og landforringelse, øke effektiviteten i vannbruk og fremme bærekraftig forvaltning av vannressurser for å forbedre matkvaliteten.
Livet til mer enn 1 milliard mennesker er sterkt begrenset av vannmangel eller begrensninger. Nesten 1 milliard hektar beite og dyrkbar jord er sterkt påvirket av tilbakevendende tørke, og mer enn 60 prosent av vannet dyrket mark er utsatt for høyt eller svært høyt stress på grunn av mangel på vann.
I september, innenfor rammen av FNs generalforsamling i New York, blir toppmøtet om matsystemer avholdt med deltakelse av stats- og regjeringssjefer. Den vil oppsummere debattene i Roma om hvordan man skal håndtere transformasjonen av sektoren og diskutere veien videre mot en fase med større tiltak for å gjøre opp for tapt tid, komme tilbake på sporet for å oppnå målene innen 2030.
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service
