Hvor mange flere uskyldige liv må gå tapt i Tigray, spør Adama Dieng – Global Issues
admin
8 min read
18. august (IPS) – Til tross for en ensidig erklæring om våpenhvile fra 30. juni av Etiopias president Abiy Ahmed, sier FNs byråer at en nylig eskalering i kampene har vært ‘katastrofal’ for barn, blant rapporter om at over 100 barn ble drept i et angrep på fordrevne familier .
Det følger videre rapporter av menneskerettighetsbrudd og advarsler det over 400 000 står overfor hungersnød. Nylig har en gruppe kjente fredsledere skrev til presidenten og oppfordret ham til å iverksette umiddelbare tiltak for å få slutt på krisen i den nordlige Tigray -regionen.
Regionen har vært involvert i konflikt siden november 2020, da mangeårige spenninger mellom den føderale regjeringen og Tigray People’s Liberation Front (TPLF) kom på et hode, og statsministeren startet en militær operasjon som han beskrev den gang som en ‘ lov og orden. ‘ Han hadde anklaget TPLF for å målrette mot regjeringenes militære enheter og holde ulovlige valg.
“Etiopias statsminister Abiy Ahmed ble hyllet som en stor reformator da han tiltrådte i 2018. Han vant Nobels fredspris i 2019 for en fredsavtale som avsluttet en to-tiårs krig mellom Etiopia og Eritrea. Men i dag leder han en borgerkrig som har eskalert ut av kontroll, med rapporter om massegrusomheter begått av etiopiske styrker, og ingen ende i sikte, »skrev tidligere president i Øst-Timor-Leste og Nobels fredsprisvinner José Ramos-Horta i Newsweek.
Gruppen av bekymrede fredsledere inkluderer tidligere FNs generalsekretær Ban Ki-moon, tidligere slovenske president Danilo Turk, tidligere president i Finland Tarja Halonen, tidligere FN og arabisk ligas spesialutsending for Syria Lakhdar Brahimi, tidligere medlem av Nobels fredskomite, Leder for Religions for Fred Emeritus Biskop i Oslo Dr. Gunnar Stålsett og tidligere FNs generalsekretær og spesialutsending for forebygging av folkemord Adama Dieng.
De oppfordret lederen til å avslutte denne krigen – sammen med lidelsen for befolkningen i regionen, som allerede har vært for stor. ”
Følgende er et intervju med Adama Dieng.
Inter Press Service (IPS): Hva er noen av dine største bekymringer angående situasjonen i Tigray?
Adama Dieng (AD): Det som skjer i Tigray er en tragedie. Det er en påminnelse om at konflikt aldri er en løsning på noen tvist! Dialog er veien ut av en slik situasjon.
Min største bekymring er trivselen og sikkerheten til innbyggerne i Tigray. Uskyldige liv har gått tapt unødvendig. Kvinner og barn og funksjonshemmede har blitt klemt inn i midlertidige leirer for IDP med liten eller ingen tilgang til viktig humanitær støtte.
Humanitær tilgang er en utfordring som stridende parter må ta opp. FN og andre partnere bør gis entydig tilgang til å levere sårt tiltrengt humanitær hjelp til befolkningen i nød.
Men også den truende, faktisk sulten som truer lokalbefolkningens levebrød. Alle rapporter vi får fra regionen indikerer at hungersnød er truende. Hvordan avverger vi dette?
Dette er en oppdrett/plantesesong i regionen. Likevel er folk i leirer og klarer ikke å gå tilbake til hjemmene sine klare for plantesesongen. Uten å ta opp konflikten er det tydelig at det er en truende katastrofe fordi folk ikke kan gå tilbake til hjemmene sine.
(IPS): FNs generalsekretær uttrykte sjokk over drapet på 3 humanitære arbeidere i Tigray og sa at dette var ‘et fryktelig brudd på internasjonal humanitær lov’. Med denne utviklingen, sammen med tapene de siste åtte månedene, er det på tide at det internasjonale samfunnet tar en fastere holdning?
(AD): Som du kanskje vet, har generalsekretæren og FNs familie oppfordret til en ubetinget våpenhvile for å tillate fri og uhindret tilgang til humanitærer. Disse stemmene bør følges av begge parter.
Enhver død er tragisk. La være med humanitære arbeidere som ofrer komfort og liv for å jobbe i slike farlige og usikre områder. Personer som begår slike grusomme forbrytelser, må stå til ansvar og stå overfor lovens fulle kraft.
De stridende partene bør helt klart vite at det har konsekvenser for de pågående og fortsatte bruddene på internasjonal humanitær lov og menneskerettigheter. Jeg er ikke i tvil om at de ansvarlige vil bli holdt til ansvar for disse bruddene. Dessverre vil ansvarlighet komme når mennesker har lidd og fortsetter å tåle lidelse. Det er kritisk at konflikten stopper.
Jeg forstår at noen medlemsland og regionale organisasjoner fortsetter å legge press på Etiopias regjering for å stoppe denne krigen. Ved å sikre full tilbaketrekning av utenlandske styrker og sikre trygghet og sikkerhet for menneskene i Tigray.
Prioriteten bør være å stoppe krigen og garantere fred og sikkerhet for folket å gjenoppta sitt normale liv. Mens vi snakker, har FN i Etiopia rapportert om et stigende antall internt fordrevne som søker å søke fristed i andre områder av Etiopia og faktisk i Sudan. Vi må gå tilbake til det normale for å la folk komme tilbake til hjemmene sine. Og folk kan ikke komme tilbake uten en garanti for fred og sikkerhet.
(IPS): Mange bistandsbyråer har uttrykt bekymring over situasjonen for eritreiske flyktninger i regionen. Hva må gjøres nå for å gjøre det riktig for tusenvis av flyktninger som haster behov for hjelp?
(AD): Selvfølgelig deler jeg denne bekymringen. Eritreiske flyktninger er imidlertid beskyttet under flyktningkonvensjonen fra 1951 og OAU -konvensjonen fra 1969. Etiopia har en iboende forpliktelse til å sikre at disse flyktningene på dens territorium gis beskyttelse slik folkeretten krever. Jeg tror, Etiopia som har undertegnet disse kritiske dokumentene, forstår denne forpliktelsen og vil sikre at eritreiske flyktninger får nødvendig beskyttelse i henhold til nasjonal og internasjonal lov.
(IPS): Støtter du oppfordringer om uavhengige etterforskere til å undersøke påstander om brudd på menneskerettigheter?
(AD): Sikkert. Etiopia har signert et bredt spekter av internasjonale og regionale menneskerettighetstraktater. Det er hovedkontor for Den afrikanske union og andre regionale institusjoner. Den har en forpliktelse til å sikre at de som begår forbrytelser på dens territorium blir etterforsket og straffet i samsvar med disse internasjonale lovene og standardene, som er en del av etiopiske lover. Jeg er derfor trygg på at den etiopiske regjeringen er villig og vil fullt ut støtte uavhengige undersøkelser for påståtte brudd på internasjonale menneskerettigheter og humanitær lov som kan ha blitt begått på dens territorium.
(IPS): Gir erklæringen om en våpenhvile håp for denne situasjonen?
(DG): Denne våpenhvilen gir meg håp. Men igjen, som du vet, er det to forskjellige ting å erklære våpenhvilen og respektere våpenhvilen. Min primære bekymring er om begge parter vil respektere våpenhvilen. Det sentrale aspektet er at vi må støtte all innsats som avslutter denne krigen som tragisk har ført til tap av liv, levebrød og verdighet for uskyldige mennesker i regionen. Hvis krigsførende parter føler at de kan trenge ekstern støtte for å gjøre dette, er jeg sikker på at det internasjonale samfunnet gjennom et bredt spekter av verktøy og mekanismer ville være glade og klare til å støtte dem for å sikre at våpenhvilen varer!
(IPS): Som noen som har hjulpet med å etablere mekanismer som tidlige varslingssystemer for å forhindre folkemord og grusomhetskriminalitet, hva tenker du på når du vurderer denne situasjonen?
(AD): Situasjonen i Tigray minner oss om at tidlig varsling bare kan lykkes hvis den er knyttet til tidlig handling. Hvis vi er seriøse med forebygging, må vi være forberedt på å handle tidligere, når vi ser de første tegnene til bekymring. Man kan si at vi svikter befolkningen i Tigray.
Hovedansvaret for å beskytte befolkningen i Tigrean mot folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten, så vel som deres hets, ligger først og fremst hos Etiopia. Slikt ansvar for å beskytte ble bekreftet av FNs medlemsstater da de i 2005 vedtok World Summit Outcome Document. De forpliktet seg til å hjelpe hverandre med å oppfylle dette ansvaret og å handle kollektivt når statene “åpenbart mislyktes” for å beskytte befolkningen mot disse forbrytelsene. Dette var den første slike internasjonale forpliktelsen for å beskytte befolkningen mot grusomhetskriminalitet. Det er beklagelig at mange stater bruker prinsippet om suverenitet for å motstå ekstern bistand til sine berørte befolkninger.
Hvis ledere mener alvor med å forhindre voldelige konflikter, må de være åpne for å søke bistand for å beskytte befolkningen innenfor rammen av toppmøtet. Unnlatelse eller uvillighet til å søke slik bistand kan innebære at staten er implisitt eller eksplisitt ansvarlig for volden. Det er derfor jeg alltid advarer ledere rundt om i verden om at hvis de ikke iverksetter påviselige handlinger for å forhindre grusomhet mot sine egne innbyggere, så kan de bli holdt ansvarlige under prinsippet om kommandoansvar.
Det er også påtrengende å minne afrikanske ledere om at Den afrikanske union, i henhold til sin konstitutive lov, har en av de mest utviklede mekanismene for tidlig varsling med nødvendige juridiske rammer for forebygging. Loven etter artikkel 2 forplikter AU -medlemslandene til å gripe inn i situasjoner for å forhindre folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Dette juridiske rammeverket, hvis det blir implementert, går langt foran FN for å forhindre væpnede konflikter. De alvorlige forbrytelsene som ble begått i Tigray kunne vært forhindret ettersom det var troverdige vurderinger av overhengende trusler mot befolkningen.
Det ville bety at våre regjeringer, regionale og internasjonale organisasjoner bygger motstandsdyktige og sammenhengende samfunn. Og når vi ser tegn på skjørhet, bør vi ta tidlige forebyggende tiltak. Vi bør være åpne for mekling, dialog og teknisk bistand på områder som kan utløse konflikt, for eksempel i valgprosesser eller grunnlovsfremstilling.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS News UN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service
