Tørke, storm, kraftig nedbør og branner som truer millioner i Latin -Amerika og Karibia – globale problemer
admin
5 min read
NEW YORK, 24. august (IPS) – I 2020 møtte Brasil, Paraguay og Bolivia sin verste tørke på et halvt århundre. Atlanterhavsbassenget så 30 navngitte stormer – de mest registrerte på ett år. To kategori 4 -orkaner oppnådde en enestående prestasjon ved å komme til land i Nicaragua.
Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) sier hendelser som flom, tørke og hetebølger står for over 90 prosent av alle katastrofer i Latin -Amerika og Karibia de siste 20 årene.
Det legger til at det advarer om at klimaendringene sannsynligvis vil bli mer intense for regionen.
Organisasjonen lanserte i samarbeid med FNs økonomiske kommisjon for Latin -Amerika og Karibia (ECLAC) og FNs kontor for katastrofrisikoreduksjon (UNDRR) ‘Klimaets tilstand i Latin -Amerika og Karibia 2020’ 17. august på en konferanse på høyt nivå ‘Working Together for Weather, Climate and Water Resilience in Latin America and the Caribbean’.
Ifølge rapporten har økende temperaturer, isbreer trukket seg tilbake, havnivåstigning, forsuring av hav, bleking av korallrev, land- og marine hetebølger, intense tropiske sykloner, flom, tørke og skogbranner påvirket de mest sårbare samfunnene, blant dem mange små øyer. Utviklingsstater.
“Nøyaktig og tilgjengelig informasjon er avgjørende for risikoinformert beslutningstaking, og” Klimastaten i Latin-Amerika og Karibia “er et viktig verktøy i vår kamp for en tryggere og mer motstandsdyktig verden,” sa Mami Mizutori, spesialist Representant for generalsekretæren for katastrofrisikoreduksjon og leder for UNDRR.
Selv om rapporten avslører den ødeleggende virkningen av et klima i endring på regionen, er den også tung på løsninger og presserende tiltak for å redusere og tilpasse.
Lener på Bærekraftig utviklingsmål 13, som krever “hasteaksjon for å bekjempe klimaendringer og konsekvensene av dem”, vil WMO at nasjoner skal styrke sine nasjonale multi-hazard Early Warning System.
Mens byråer som WMO og ECLAC sier at disse systemene er underutnyttede i regionen, fortalte koordinerende direktør for den karibiske meteorologiske organisasjonen, Dr Arlene Laing, den virtuelle hendelsen at nylige katastrofer i Karibia, inkludert utbruddet av vulkanen La Soufriere i St. Vincent og Grenadinene, har understreket viktigheten av tidlige varslingssystemer for å redusere katastroferisiko og innvirkning på liv og levebrød. “Den meteorologiske tjenesten i St. Vincent, for eksempel, leverte værmeldinger til University of the West Indies Seismic Research Center for å planlegge aktiviteter på stedet. Det ble gitt røde varsler til fiskerfolk, som ble informert om dårlig sikt på grunn av vulkansk aske. Det var konstant kommunikasjon med National Emergency Management Organization og den lokale vannmyndigheten om kraftig nedbør som ville føre til regnvåt aske, sa hun.
Haiti, beleiret av fattigdom og politisk uro, har også møtt mange katastrofer det siste tiåret. I 2020 tok Tropical Storm Laura 31 liv i landet, mens innbyggerne og bønder bar byrden av alvorlig tørke. I følge WMO -rapporten er Haiti blant de 10 beste landene som opplever en matkrise.
“Haiti gir et mye mer ekstremt behov for denne typen varslingssystem og samarbeid, ettersom de har opplevd Tropical Storm Fred etter hverandre, et jordskjelv da Tropical Storm Grace,” sa Dr. Laing.
Mange utviklingsstater for små øyer (SIDS) i Karibia vet viktigheten av tilpasnings- og avbøtende tiltak. Problemet ligger i finansieringen av disse initiativene.
Leder av Alliance of Small Island States (AOSIS) Dr. Walton Webson sa til IPS at i fravær av reformer av klimafinansiering vil disse nasjonene som bidrar så lite til globale klimagassutslipp, men bærer den største belastningen av klimaendringene, ikke klare å gjennomføre prosjektene de trenger for å overleve.
“Bare 2 prosent av den totale klimafinansiering som utviklingsland har levert og mobilisert var rettet mot SIDS fra 2016 til 2018. COVID-19-pandemien har forverret våre økonomiske utfordringer og satt oss i en finansielt usikker situasjon. Våre behov har mangedoblet seg, og vi fortsetter å ta på oss gjeld ettersom økonomiene våre er rammet og mulighetene for konsesjonsfinansiering stenger for mange av oss, sier han.
AOSIS -lederen sier Alliansen leder reformer for å sikre målrettede økonomiske strømmer til de mest sårbare. Dette inkluderer å utvikle en ‘flerdimensjonal sårbarhetsindeks for å adressere kvalifisering’.
Han la til at de karibiske små øystatene Antigua og Barbuda, Bahamas, Barbados, St. Kitts, Nevis og Trinidad og Tobago ikke lenger har bistand.
«Tenk deg at disse klima-sårbare øyene, rammet av orkaner, flom og tørke, nå må finne lån til kommersielle renter for å investere i tidlige varslingssystemer, vannressurser og annen klimaresistens! Vi trenger sterk politisk støtte på høyeste nivå for å vedta en flerdimensjonal sårbarhetsindeks, sier han.
Utgivelsen av ‘State of the Climate in Latin America and the Caribbean 2020’ følger nøye publiseringen av en ny rapport fra Mellomstatslig panel for klimaendringer, som advarte om at ‘menneskelig påvirkning har varmet atmosfæren, havet og land’, noe som førte til ekstreme hetebølger, tørke og flom.
Latin -Amerika og Karibia sliter allerede fra virkningene av et klima i endring. Med 2020 blant de tre varmeste årene i Mellom-Amerika og Karibia og 6-8 prosent av menneskene som bor i områder som er klassifisert som høy eller svært høy risiko for kystfarer, sier WMO at veien videre må omfatte samarbeid mellom regjeringer og vitenskapelige samfunn, styrket av sterk økonomisk støtte.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New UN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service
