Afghanistan Hva vil skje nå? – Globale problemer

• Mening av Rahul Singh (New Delhi, India)
• Tirsdag 24. august 2021
• Inter Press Service

Jeg sikter til den overraskende raske overtakelsen av Afghanistan av den islamske fundamentalistiske Taliban. De siste to tiårene hadde Taliban konfrontert de 14 000 troppene i USA og NATOs allierte. Disse troppene og deres rådgivere hadde prøvd å bevæpne og trene 300 000 soldater fra den afghanske nasjonalhæren (ANA), som det var håp om til slutt kunne holde seg mot Taliban og fortsette Afghanistan på sin demokratiske vei.

Dette håpet ble grusomt knust med kunngjøringen fra USAs president Joe Biden om at alle amerikanske tropper ville bli trukket tilbake fra Afghanistan innen utgangen av denne måneden. Selv da var det forventet at ANA ville kunne motstå Taliban. Den forventningen har også blitt trodd.

Først overga de landlige militære utpostene som ANA hadde til å gi seg uten kamp. Deretter falt hoveddistriktene, inkludert byer som Herat, Mazhar-e-Sharif og Kandahar, med knapt et skudd. Hovedstaden Kabul (befolkning: seks millioner), som var omgitt av det som hadde blitt beskrevet som en “ring av stål”, forventet å avvise Taliban, og kanskje til og med ta initiativ mot dem.

Imidlertid smeltet motstanden bare bort, og utrolig nok, i løpet av et døgn, streifet Taliban -krigere i byen og nådde til og med flyplassen, og stoppet alle kommersielle flyvninger ut av landet. Bilder av helikoptre som ferger amerikanere fra ambassaden til Kabul flyplass, minner skremmende om en lignende evakuering i Saigon i 1975.

Afghanernes desperasjon etter å forlate landet sitt, tydelig fordi de frykter represalier fra de hevngjerrige Taliban, var tydelig på TV -opptak av hundrevis på rullebanen til Kabul internasjonale flyplass, og prøvde å komme seg til avgangende fly. Utrolig og tragisk ble to av dem vist å falle i hjel etter at flyet hadde tatt av.

Hvordan vil Taliban behandle de tusenvis av afghanere som på en eller annen måte samarbeidet amerikanerne og deres allierte i forsøket på å gjenoppbygge landet? Vil de bli sett på som samarbeidspartnere for “fienden”, mot hvem det må iverksettes straffereaksjoner, eller vil de få være i fred?

Det er det bekymringsfulle spørsmålet mange afghanere må stille seg selv. Så er det spørsmålet om flyktninger. Ganske mange skremte afghanere er nødt til å prøve å flykte til omkringliggende land, som Iran i vest og Pakistan i sør, over porøse grenser.

Afghanistan har ingen landgrense med India, men hundrevis av afghanere har trengd seg over den indiske ambassaden og prøvd å få visum for å komme inn i India. Vil de få lov til å forlate Afghanistan? Og vil India, så vel som Pakistan og Iran, godta dem?

India og Pakistan har hatt tette bånd med Afghanistan. Faktisk var Afghanistan en del av sikh -keiseren, Ranjit Singhs rike på begynnelsen av 1800 -tallet. Tusenvis av afghanske studenter har vært på indiske høyskoler.

Hundrevis av diplomater fra mange land, personell i FN, fra andre internasjonale organisasjoner og de som hadde jobbet i ikke-statlige organisasjoner (frivillige organisasjoner), som hjalp til med å gjenoppbygge den knuste nasjonen, finner seg også strandet og forlatt, ikke vite når og om de vil kunne forlate Afghanistan.

Kanskje det mest tragiske av alle, afghanske jenter og kvinner som hadde kunnet gå på skoler og høyskoler og på jobb de siste to tiårene, vet ikke om de vil klare det nå. Rapporter fra Herat sier at da jenter dukket opp på skolene, ble de avvist og ble bedt om å bli hjemme.

Hvis det er et tegn på ting som kommer, kan alle gevinster som kvinner hadde gjort i landet siden 2001, bli opphevet. Noen av de verste aspektene ved islamsk sharialov, for eksempel barbarisk steinlegging av kvinner som ble funnet skyldige i ekteskapsbrudd, og amputasjon av hender og føtter til de skyldige i tyveri, som var rådende da Taliban hadde makten fra 1996 til 2001 , kan nå bli innført på nytt.

Hvordan har Afghanistan kommet til en så farlig beklagelig situasjon?

For et svar må vi gå tilbake til afghansk historie. Regionen kom først til verdens oppmerksomhet på tidspunktet for Alexander den store i Makedonia, tre århundrer før Kristus. Han giftet seg med en prinsesse av Bactria, et område som nå er en del av Afghanistan.

I sitt forsøk på å utvide imperiet hans, gikk hans alt-erobrende hær fra dagens Hellas østover, gjennom det som nå er Tyrkia og Iran, deretter Afghanistan og Pakistan, helt til nordvest-India. Hans utmattede tropper, som truet med mytteri, nektet å gå videre.

Men da han kom tilbake, forlot han kommandanter for hæren sin for å herske over og styre noen av regionene han hadde erobret. Derfor, selv etter hans død, overlevde den greske innflytelsen på Afghanistan i flere århundrer i kunst og kultur. Dette er fremdeles kjent som “Gandhara” -kunst, oppkalt etter den afghanske byen Kandhara.

Etter den greske påvirkningen kom buddhismen. De gigantiske bildene av det sjette århundre av Buddha hugget inn i fjellsiden i Bamiyan, er vitnesbyrd om den buddhistiske innflytelsen (de ble sprengt og ødelagt av Taliban i mars 2001).

Buddhismen ble erstattet av islam, det var da afghanerne ble formidable krigere. De dannet også en løs sammenslutning av forskjellige klaner og stammer, styrt av krigsherrer.

Da britene fikk kontroll over India, ble Afghanistan en buffersone mellom India og Russland. Dette var epoken da “det store spillet” ble spilt. Det var også den tiden Afghanistan ble et voldsomt uavhengig land, som mislikte alle utlendinger.

Nadir Shah var den siste iranske herskeren som var i stand til å ta hæren sin gjennom Afghanistan, på sine mange raid for å plyndre skatter i India, inkludert avskjedigelse av det rike Somnath -tempelet i Vest -India.

Et opprør mot iransk styre kulminerte til slutt i etableringen av Durrani Afghan Empire under Ahmed Shah Durrani i 1747. Etter kollapset av Durrani Empire i 1823 ble Afghanistan et kongerike. Den siste kongen, Mohammed Zahir Shah ble avsatt i et kupp i 1973, og landet ble en republikk.

Siden 1978 har den imidlertid vært i konstant politisk uro. Russerne okkuperte Afghanistan fra 1979 til 1989, da de følte at interessene ble truet. Stor tabbe. De burde ha lært av britene.

Okkupasjonen tappet ressursene i Sovjetunionen i en slik grad at det delvis førte til sovjetisk kollaps og oppbrudd. Ikke uten grunn har Afghanistan blitt kalt “kirkegården til imperier”. Britene hadde prøvd å okkupere det på 1800 -tallet og led et katastrofalt nederlag.

Russernes tilbaketrekning i 1989 etterlot Afghanistan under kontroll av Mujahideen (frihetskjempere), som hadde blitt bevæpnet og finansiert av amerikanerne. “Charlie Wilsons krig”, en Hollywood -film med Tom Hanks i hovedrollen, beskriver grafisk hvordan konflikten mellom russerne og Mujahideen (som ble hjulpet av amerikanerne) resulterte i det sovjetiske nederlaget.

Amerikanerne, deres mål oppnådd, trakk seg fra scenen. Det påfølgende vakuumet ble fylt av en blanding av kampherdede krigere, mange av dem jihadister fra andre land, bevæpnet til tennene med amerikanske og russiske våpen, uten noen fiende å kjempe mot.

De ville snart forvandle seg til Taliban (som ironisk nok betyr “studenter”) og bli radikaliserte og tro på en fundamentalistisk tolkning av den islamske sharialoven. Ganske mange av dem krysset den porøse grensen til Pakistan og skapte en pakistansk Taliban. Uten å vite hvordan de skulle takle så mange jihadistiske krigere, sendte Islamabad dem til den indiske delstaten Jammu og Kashmir, for å slutte seg til separatistbevegelsen der.

I mellomtiden, i Afghanistan, skjedde det en snert i Taliban, og ut av straffen kom El Qaida og Lashkar-e-Toiba, verdens fremste terrorantrekk. Dette var opptakten til 11. september, det beryktede angrepet på New York World Trade Center i 2001.

Konspiratorene, ledet av Osama Bin Laden, kan for det meste ha vært av saudiarabisk avstamning, men konspirasjonen ble klekket ut i Afghanistan, og det var der de hulte seg etter angrepet.

Gjengjeldelsen mot gjerningsmennene 11. september og den påfølgende to tiår lange okkupasjonen av Afghanistan av amerikanske og NATO-tropper kan ha dempet El Qaida og Taliban, men de ble egentlig aldri beseiret.

Deres mulighet til å reise seg igjen kom med kunngjøringen fra Joe Biden om at alle amerikanske tropper ville bli trukket tilbake innen utgangen av denne måneden. Tilbaketrekningen var uplanlagt og amerikansk etterretning klarte ikke å måle styrken til Taliban og den afghanske hærens svakhet. Det var en kolossal feilberegning, og konsekvensene blir følt nå.

En enorm sum på en billion dollar har blitt brukt av den amerikanske skattebetaleren til å gjenoppbygge Afghanistan og finansiere 14.000 kamptropper i to tiår, mens de trente og bevæpnet 300.000 tropper fra den afghanske hæren. Mye av pengene har trolig gått i lommene på korrupte afghanske politikere og embetsmenn.

Den tidligere presidenten i Afghanistan skal ha flyktet med et fly lastet med harde penger. Når det gjelder hæren som skulle motstå Taliban, overlot den ganske enkelt armene, og enten overga seg eller forsvant i skyggen.

Mens jeg skriver dette, fyller frykt og frykt for den afghanske luften. Dette fremgår av det som vises på alle nyhetskanalene. Frykt for hva Taliban, nå tydelig kontroll over hele nasjonen, vil gjøre, spesielt mot jentene og kvinnene, som hadde hatt rett til utdanning og arbeid siden 2001. Og det foregående er over den tungt bevæpnede Taliban, dens hovedfiende, USA og NATO -troppene, konfronterer dem ikke lenger.

I utgangspunktet har USA blitt beseiret, som det var i Vietnam, og det har forlatt Afghanistan i et rot, slik det gjorde med Irak. Hva vil de seirende Taliban gjøre nå? Situasjonen er parallell med situasjonen i 1989, etter det russiske nederlaget og tilbaketrekningen av troppene fra Afghanistan, og etterlot Mujahideen i full kontroll.

Vakuumet hadde da ført til opprettelsen av El Qaida, 11. september, og verdensomspennende terrorisme. Vil historien gjenta seg selv? Verden holder pusten.

Rahul Singh er forfatter og journalist. Tidligere redaktør for Reader’s Digest, Sunday Observer, The Indian Express og Khaleej Times (Dubai), har han også bidratt til International Herald Tribune, The New York Times, Newsweek og Forbes.

Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New UN Bureau på Instagram

© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service