Sosial beskyttelse ved et veiskille – og fattigdom på vei oppover – globale spørsmål
admin
5 min read
HELSINKI 31. august (IPS) – Hvordan kan vi sikre en motstandsdyktig og inkluderende utvinning fra COVID -19? Hvordan kan vi holde på målet om å utrydde fattigdom og sult innen 2030, mens pandemien fortsatt pågår?
Jeg hadde nylig muligheten til å delta som en ledende diskuterer på FN DESA ekspertgruppemøte med mange fornemme foredragsholdere som deler sin innsikt i å oppnå bærekraftige utviklingsmål (SDG) i 2030 til tross for COVID-19-pandemien.
En av sesjonene diskuterte fremtidige veier for sosial beskyttelse. Diskussanter evaluerte et sett med politikker som får betydelig interesse som et verktøy for utvinning, men også for å bygge mer motstandsdyktige, tilpasningsdyktige og inkluderende sosiale beskyttelsessystemer fremover.
COVID-19-pandemien har ført til flere sosiale tiltak for å hjelpe mennesker med å takle økonomiske utfordringer. Totalt 4648 politiske tiltak som tok for seg de økonomiske og helseutfordringene ved pandemien ble identifisert over hele verden.
De fleste av dem faller inn under sosialhjelp (for eksempel kontanter eller overføringer i naturalier), med 955 politikker som mottar finanspolitisk støtte fra en regjering (UNESCWA, 2021).
Imidlertid er mange av disse programmene midlertidige, og det er ennå ikke åpenbart om de vil forbli en integrert del av sosial beskyttelse i det lange løp.
Mange av utfordringene som har fått større synlighet under pandemien har eksistert lenge før pandemien startet. Som det fremgår av Bærekraftige utviklingsmål, var det internasjonale samfunnet og beslutningstakere fremdeles på jakt etter å få slutt på fattigdom og sult, og etablere god helse og velvære.
Likevel kan så mange som 115 millioner mennesker være det presset inn i ekstrem fattigdom innen utgangen av 2021 – et stort tilbakeslag i fremdriften som allerede er gjort. Derfor kan utfordringer som fortsatte å eksistere før forverres hvis de forblir uadresserte.
Sosial beskyttelse kan utgjøre et verktøy for å håndtere flere utfordringer, inkludert fattigdom, matsikkerhet eller ulikhet.
En stor bekymring eller debattpunkt er finanspolitisk rom eller finanspolitisk prioritering. Med andre ord, i hvilken grad kan land ha råd til og opprettholde sosiale beskyttelsesprogrammer.
Dette er en pågående debatt, med partier som tilbyr ulike finansieringsløsninger, men den mest bærekraftige anses ofte for å være innenlandske inntekter. An initiativ i 2015 viste at land ikke trenger å investere et urimelig beløp for å gjennomføre Sosiale beskyttelsesgulv – et rammeverk som fanger grunnleggende bestemmelser på inntekts- og helseområdet. I 103 land vil de nødvendige ressursene utgjøre mindre enn 5 prosent av BNP.
Det er da bare 12 land som vil kreve internasjonal bistand for å implementere Social Protection Floors ettersom nødvendige ressurser overstiger 10 prosent av BNP.
Allerede i 2012 – samme år som ILO foreslo Social Protection Floor (anbefaling 202), foreslo to FN -eksperter a Global Fund for Social Protection (GFSP) for minst utviklede land (MUL) for å sikre økonomisk gjennomførbarhet og gjøre det mulig for land å sette på plass ambisiøse sosiale beskyttelsesordninger.
I lys av COVID-19 er det et økende momentum for å gå tilbake til dette forslaget (se for eksempel her og her).
Et annet viktig aspekt som ble diskutert under ekspertforumet er tilgjengeligheten av data. Data gjør det mulig for bevisbasert politikkutforming eller å vurdere utformingen og gjennomførbarheten av sosialpolitikk.
Når det gjelder finanspolitisk kapasitet, er Datasett for offentlige inntekter (med en nylig utgitt versjon i august 2021) kan gi en verdifull kilde til innenlandske inntekter. Den dekker skatte- og inntektsinnhenting i 196 land siden 1980 -tallet og kan gi noen innsikt i hvordan tidligere kriser kan ha påvirket finansområdet.
Band-aids eller veier til bærekraftig utvikling?
Samlet sett gir GFSP og aktuelle diskusjoner eksempler på muligheter for å drive sosial beskyttelse fremover for å håndtere fattigdom og ulikhet.
Pågående debatter, politisk vilje, finanspolitisk plass og prioritering vil vise om vi er på vei mot mer adaptive, inkluderende og vedvarende sosiale beskyttelsessystemer, eller om den nåværende utvidelsen av programmer fortsatt er kortvarige initiativer.
Når vi går videre, kan forskning støtte denne prosessen ved å gi rettidig innsikt og råd om effektiviteten til nåværende programmer for å håndtere vedvarende utfordringer, for eksempel fattigdom, sult og ulikhet.
På UNU-WIDER, GRD-prosjektet, som en del av Innenriks inntektsmobilisering program, jobber med ulike aspekter av inntektsinnhenting, som kan støtte utviklingsland for å gjøre sosial beskyttelse til en varig løsning mot bærekraftig utvikling.
Det er også viktig å få en bedre forståelse av det nåværende politiske klimaet for å se om offentlig støtte er i tråd med et globalt oppdrag om å bygge bedre tilbake, der sosial beskyttelse kan spille en avgjørende rolle.
*UN University-World Institute for Development Economics Research (UNU-WIDER) gir økonomisk analyse og politiske råd med sikte på å fremme bærekraftig og rettferdig utvikling for alle. Instituttet startet virksomheten for over 30 år siden i Helsinki, Finland, som det første forskningssenteret ved FNs universitet.
Forfatteren er forskningsassistent ved UNU-WIDER* som jobber med World Income Inequality Database og Government Revenue Dataset. Hun tok sin doktorgrad fra Institute of Development Studies, University of Sussex, Storbritannia.
Synspunktene som er uttrykt i dette stykket er forfatterens, og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til instituttet eller FNs universitet, og heller ikke programmet/prosjektgiverne.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New UN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service
