admin 
BOSTON 31. august (IPS) – Da FN forbereder seg på sitt Food Systems Summit 23. september, har det presserende behovet for strukturelle endringer i hvordan vi dyrker, høster, distribuerer og spiser mat aldri vært mer tydelig.
Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjons (FAO) årlige sultrapport, utgitt 12. juli, opplevde verden en nesten enestående års økning i alvorlig sult fra 2019 til 2020. Byråets årlige estimat av “underernæring” viste en økning på opptil 25% over 2019-nivåene, til mellom 720 og 811 millioner mennesker .
Afrika sør for Sahara så hele 44 millioner flere mennesker under alvorlig underernæring, og etterlot 30% av kontinentets innbyggere som sliter med å mate sine familier. En forbløffende 66% av kontinentet møtte “moderat eller alvorlig matsikkerhet” i 2020, ifølge FAO-estimater, opp fra 51% i 2014. Det er en økning på 244 millioner matsikre mennesker på bare seks år.
Du ville ikke vite det å lytte til Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA), som ga ut sin Årsrapport 2020 samme dag slo FAO alarm. Etter å ha lagt merke til utfordringene med COVID-19 og klimaendringer, strømmer rapporten om “bevis på forbedret produktivitet, bedre avlingskvalitet, høyere inntekt og flere måneder med mat fra overskudd.”
I sterk kontrast til de godt undersøkte dataene fra FAO, var AGRAs “bevis” et slurvete sett med raskt sammensatte data presentert med eksempler nøye valgt for å vise fremgang. (Se min analyse av AGRAs rapport her.)
AGRA ser ut til å leve i en annen verden enn fattige, landlige afrikanere, uvitende om de dokumenterte manglene ved sin teknologifokuserte tilnærming til landbruksutvikling. AGRA-ledere og givere virker uvitende om at antallet sterkt underernærte mennesker i Afrika sør for Sahara har økt nesten 50% siden AGRA ble stiftet i 2006.
Det er derfor afrikanske bonde-, tros- og samfunnsorganisasjoner er det utfordrer nå AGRAs sviktende modell, og oppfordrer giverbyråer og stiftelser til å slutte å finansiere det 15 år gamle initiativet.
Business as usual på Food Systems Summit
COVID-19-pandemien var selvfølgelig i stor grad skyld i den kraftige sultstigningen i 2020, men klimaendringer og konflikt bidro også. Det gjorde også misforstått landbrukspolitikk.
Det var det sjette året med økning i underernæring, en trend som i fjor fikk FNs generalsekretær Antonio Gutierres til å etterlyse årets Food Systems Summit. Verden var tydeligvis ikke på sporet for å nå kjernemålet for bærekraftig utvikling om å eliminere alvorlig sult innen 2030.
Toppmøtet har vært rotet i kontrovers fra begynnelsen. Gutierres ble sterkt kritisert for sitt partnerskap med World Economic Forum, bedriftselitene som hvert år samles i Davos for å diskutere de fattige verdens problemer, og satte sidelinkende de Roma-baserte FN-byråene som generelt går foran i slike saker. Han forsterket legitimitetskrisen ved å utpeke AGRA -president Agnes Kalibata som spesialutsending for å lede toppmøtet.
Store nettverk og organisasjoner i sivilsamfunnet boikottet toppmøteforberedelsene, som ble fordømt for å favorisere teknologiske løsninger som tilbys av selskaper mens de ikke klarte å sette retten til mat – og COVID og klimaendringer – i sentrum på dagsordenen. FNs spesialrapportør for rett til mat Michael Fakhri ga nylig ut en blåsende kritikk.
Toppmøtet som vanlig på toppmøtet, med sine ansatte i Nairobi som organiserte virtuelle “dialoger” og undersøkte “spillendrende løsninger” på feil i matsystemer, virket døv for de høye alarmene fra FAO. Den verste sulten er igjen på landsbygda i utviklingsland.
Afrikas sviktende grønne revolusjon
De siste 15 årene har den grønne revolusjonen vært den dominerende tilnærmingen i Afrika. AGRA har ledet anklagen fra hovedkvarteret i Nairobi, med 1 milliard dollar i finansiering, overveldende fra Bill and Melinda Gates Foundation, men også med støtte fra Rockefeller Foundation et lite antall bilaterale givere. Afrikanske regjeringer har chippet inn med bølger av subsidier til bønder – så mye som 1 milliard dollar i året totalt – for å kjøpe det den grønne revolusjonen selger: kommersielle frø, gjødsel og andre innsatsvarer.
Den grønne revolusjonens “endringsteori” er like enkel som feilaktig: legg frø og gjødsel i hendene på småbønder. De vil se avlingene sine doble, så også inntektene fra salg av overskuddsavlinger. Og de vil bli matsikre fra maten de dyrker og har nå råd til å kjøpe.
Bevisene tyder på at ingenting av det har skjedd. Adopsjonsraten for de dyre nye frøene og gjødsel er fortsatt lav, selv om myndighetene subsidierer bøndernes kjøp. Mange av de som adopterer har ikke oppnådd store avlingsøkninger, selv ikke i favoriserte avlinger som mais. Få har sett økende inntekter fra salg av voksende overskudd; noen har havnet i gjeld etter en dårlig høst. Og matsikkerhet har vokst fra sine allerede alarmerende nivåer.
Dette er mindre en teori om endring enn en påvist vei til fortsatt sult.
Fiddling i Nairobi
AGRA kommer til å avsløre det den utvilsomt vil presentere som en dristig ny strategi. Men AGRA vil sannsynligvis gjøre lite mer enn å fikle med sin nåværende strategi, akkurat som den har gjort før. Uendret er den sviktende forutsetningen om at kommersielle frø og gjødsel dramatisk kan redusere sult og fattigdom i landlige Afrika gjennom en produktivitetsrevolusjon.
Keiser Nero famlet berømt mens Roma brant. AGRA bør slutte å tulle i Nairobi mens flere afrikanere blir sultne. Og givere bør lytte til afrikanske ledere i sivilsamfunnet og si nei når AGRA hevder å snakke for afrikanere og ber om flere millioner dollar for sin mislykkede strategi.
Timothy A. Wise er seniorrådgiver hos instituttet for landbruk og handelspolitikk og forfatter av Spise i morgen: Agribusiness, familiebønder og kampen om matens fremtid.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New UN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service
