Agence France-Presse03. sep 2021 13:11:21 IST
Med verdens største toppmøte for biologisk mangfold som skal starte fredag i byen Marseille i Middelhavet, slår eksperter alarm om et lenge oversett sjøgress som stadig blir truet av menneskelig aktivitet.
Oppkalt posidonia oceanica – eller “Neptun gress” – for den greske havguden, dekker planten minst en million hektar (3900 kvadratkilometer) av Middelhavet fra Kypros til Spania.
Middelhavsnettverket for Posidonia sier at det virkelige området trolig er mye større enn det, med data som stort sett ikke er tilgjengelige for land på havets østlige og sørlige bredder.
Men neptungrasengene har lenge blitt byttedyr for båtaktivitet, med offisielle tall som anslår rundt 7.500 hektar i skade langs den franske kysten alene.
“Den største synderen er fortøyning,” sier Thibault Lavernhe, talsmann for Maritime Prefecture of the Mediterranean. “Når en båt slipper ankeret, treffer den havbunnen og har en ødeleggende effekt … som gjentas når ankeret trekkes opp.”
Siden sjøgresset vokser sakte – bare noen få centimeter hvert år – kan virkningen ta lang tid å reparere.
I et åpent brev som ble publisert denne måneden i det franske dagbladet Le Monde, understreket 10 forskere fra Frankrike, Italia og Spania de viktige tjenestene det ydmyke sjøgresset gir “til hele menneskeheten”.
“Seagrass -enger fungerer som gytebed og barnehager for fiskearter som lever langs kysten vår, fra de vanligste til de mest sjeldne,” skrev de.
Et stort utvalg av dyr er avhengige av dem, inkludert små virvelløse dyr som er en næringskilde for fisk verdsatt av småskala, håndverksfiske.
Arnaud Gauffier, bevaringsdirektør for World Wide Fund for Nature’s franske gren (WWF), sier at anleggets evne til å absorbere karbon gjør det til en avgjørende alliert i kampen mot global oppvarming.
Og han sier at plantene beskytter kystlinjen mot erosjon – både når de er godt forankret på havbunnen og når de skyller opp på land.
Døde gressblader samles langs strender og blandes med sand for å danne store banker som beskytter kystlinjen.
Men for noen er fenomenet bare en stygge ulempe.
“Dessverre er økosystemet dårlig forstått,” sier Gauffier. “Ofte tenker folk bare: ‘Å nei, det er en død ting på stranden som holder meg fra å svømme.'”
I et forsøk på å bekjempe skader på Middelhavet sjøgress, har Frankrike gjort det ulovlig for større båter – som måler lengre enn 24 meter (79 fot) – å kaste anker i følsomme soner.
Spanias baleariske øyer tok lignende tiltak i 2018 og håndhever dem med vanlige patruljer.
Bevaringsarbeidet deres, som inkluderer bevissthetskampanjer på skoler og en sjøgressfestival, har blitt fremhevet som eksemplarisk av WWF.