Til tross for fremgang innen områder som rent vann, sanitæranlegg, ren energi og skogforvaltning, lever verden fortsatt uholdbart og tap av biologisk mangfold og klimaendringer har fortsatt forverret seg.
– Vi har fortsatt ikke tatt imot den endringsgraden som er nødvendig for å komme i tråd med 2030 Agenda”, Sa Elizabeth Maruma Mrema, eksekutivsekretær i konvensjonen om biologisk mangfold, som produserte studien sammen med FNs miljøprogram (UNEP).
Går bakover
”Rapporten gjør det klart at vi kommer til kort, og i noen tilfeller faktisk faller tilbake. Verden kan ikke opprettholde bruken og misbruket for alltid, og det er viktig at vi aksepterer endringene i livsstil og levebrød som er nødvendige for å nå 2030-målene. ”
SDGS er kjernen i 2030 Agenda for bærekraftig utvikling, som skisserer internasjonalt avtalte mål på områder som fattigdom, sult, helse, klimatiltak, ren energi og ansvarlig forbruk.
Measuring Progress-rapporten gjennomgår data og informasjon om miljøaspektene ved hvert av de 17 målene, og hvordan land gjør fremskritt basert på vurdering gjennom respektive SDG-indikatorer.
Forfatterne fant at det har vært en økning i nedadgående trender blant flere indikatorer sammenlignet med forrige fremdriftsrapport publisert i 2019.
Ettersom SDG-ene henger sammen, kan oppnåelse av ett mål eller mål bidra til å realisere andre mål eller mål, mens jakten på ett mål kan være i konflikt med oppnåelsen av et annet.
Forskere testet forholdet mellom SDG-indikatorene ved hjelp av en analytisk tilnærming drevet av data. Blant koblingene de fant var at innenlandsk materialforbruk (DMC) relatert til utvinning av biomasse er “negativt korrelert” med arter med risiko for utryddelse.
På den annen side har økende verneområder og andre tiltak for å beskytte biologisk mangfold ikke ført til reduksjon i antall arter som er i fare for å forsvinne, noe som betyr at en tiår lang global strategi for å bevare biologisk mangfold innen 2020 har blitt savnet.
Bedre data for en grønnere planet
Rapporten etterlyser forbedrede data og indikatorer for å forstå hvordan man kan sikre utviklingen på en praktisk måte.
Det ble identifisert hull i mangfoldet og bruken av miljødata og statistikk for å informere myndighetens politikk, spesielt “store miljødata” produsert gjennom teknologier som fjernmåling og kunstig intelligens.
Videre ser mange eksisterende dataprodukter, statistikker og indikatorer ut til å være underutnyttet, mens regjeringer heller ikke har lagt vekt på disse dataene i politikkdannelse eller beslutningstaking.
“Vår forståelse av miljødimensjonen til SDG-ene henger etter”, sa Jian Liu, direktør for vitenskapsavdelingen ved UNEP.
“Vår begrensede kapasitet til å samle inn, spre og effektivt bruke miljødata har hindret vår helhetlige forståelse av miljøet og effekten av sosioøkonomiske faktorer – vi håper denne rapporten vil støtte land da de styrker handlingen på miljødimensjonene med tanke på å møte Agenda 2030. ”