admin 
NEW YORK 26. mai (IPS) – Det har gått ett år siden politimordet på George Floyd, en opprør som resonnerte over hele verden. Drapet tvang folk til gatene, i USA og på alle bebodde kontinent, til å kreve respekt for svarte liv og svarte rettigheter, og beviste at protest var viktig selv under pandemien.
Black Lives Matter (BLM) -demonstrasjonene er de siste i en stor global bølge av protester som startet med den arabiske våren for 10 år siden og fortsetter i dag, sett i den modige sivile ulydighet folk holder på mot Myanmars militærkupp og protestene mot israelsk vold. i Palestina, med folk som tar ut på gatene rundt om i verden for å vise solidaritet og kreve drapet stoppet.
Millioner av mennesker protesterer fordi de kan se at protester fører til endring – rettssaken mot offiseren som er ansvarlig for George Floyds drap var en utrolig sjelden hendelse som sannsynligvis ikke ville ha skjedd uten protestpress – og fordi massemobiliseringer ofte tilbyr det eneste motstand mot undertrykkende regjeringer.
CIVICUS er nettopp publisert 2021 State of Civil Society Report beskriver hvordan desentraliserte bevegelser for raserettferdighet og likestilling utfordrer ekskludering og krever en radikal regning med systemisk rasisme og patriarkat.
Trusler fra økonomisk ulikhet og klimaendringer gjør det mulig for folk å koble seg på tvers av kulturer, og anspore mobiliseringer i mange forskjellige land. I dag, ikke bare i Myanmar og Palestina, men i Colombia, Libanon og Thailand blant mange andre, krever folk økonomiske muligheter, et reelt ord om hvordan de blir styrt, og en slutt på diskriminering.
Mye blod blir sølt i uberettiget vold mot demonstranter av undertrykkende sikkerhetsapparater som handler på oppdrag fra egeninteresser. Uten tvil bestrides retten til å mobilisere skarpt på grunn av dens potensial til å omfordele makten til de ekskluderte.
Store politiske transformasjoner i moderne historie har blitt katalysert gjennom stort sett fredelige protester. Vedvarende massemobiliseringer har resultert i betydelige rettighetsseire, inkludert utvidelse av kvinners rett til å stemme, vedtakelse av viktige borgerrettighetslover, demontering av militære diktaturer, avslutning av apartheid og legalisering av ekteskap av samme kjønn.
Det siste året, til tross for forstyrrelsene i COVID-19, har populistiske demagoger møtt hard motstand fra mennesker drevet av sult etter rettferdighet og demokrati. I Brasil, kom tusenvis ut på gatene for å protestere mot fryktelige bullinger fra Bolsonaro-administrasjonen i sitt svar på COVID-19-pandemien, som har resultert i et monumentalt tap av menneskeliv.
I Indiaforblir tusenvis av bønder stødig trassige i leirer utenfor Delhi for å protestere mot raskt utarbeidede lover som er utformet for å undergrave deres levebrød og til fordel for tilhengere av storbedrifter for statsminister Modis autokratiske regjering.
I Russland, pro-demokrati-protester i flere byer mot den store korrupsjonen til sterke mannen President Putin har så skremt ham at han konstruerte fengslingen til sin mest fremtredende politiske motstander. I Uganda, politisk opposisjonsledede protester har inspirert mennesker fra alle samfunnslag til å stå opp mot president Museveni som har hatt makten i 35 år.
I Hviterussland, protester fra vanlige mennesker med ekstraordinært mot bidro til å bringe internasjonal oppmerksomhet til et valg stjålet av Alexander Lukashenko, den første og eneste presidenten landet har kjent siden den nåværende grunnloven ble opprettet i 1994.
I USA desentraliserte Svarte Liv betyr noe bevegelse ansporer tiltak mot rasemessig rettferdighet og en enestående forfølgelse av politibetjenter som driver med rasistiske voldshandlinger mot svarte mennesker.
Bevegelsen hjalp ikke bare til å sende en forstyrrende president som var rasende, ved avstemningene, den hadde også en dyp innvirkning utover USA ved å spotte rasisme på steder så forskjellige som Colombia, Nederland, Sør-Afrika og Storbritannia.
Spesielt er kvinneledede bevegelser utfordrende kjønnsstereotyper, avslører mønstre for ekskludering og smitter gjennombrudd for å legge grunnlaget for mer rettferdige samfunn. Samlede gateprotester fra kvinner i Chile bidro til å vinne en historisk forpliktelse til å utvikle en ny rettferdighetsorientert grunnlov av en kjønnsbalansert konstitusjonell forsamling som også vil omfatte urfolks representasjon.
I Argentina, lovgivning for å legalisere abort og beskytte kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter etter mange års offentlig mobilisering av den feministiske bevegelsen.
Våre undersøkelser viser at unge mennesker i land etter land er i forkant av protest. Unge mennesker har tatt eierskap til klimaendringene for å gjøre det til et avgjørende spørsmål i vår tid. De Fredager for fremtiden bevegelse som begynte med en stakket foran det svenske parlamentet på skoledager, har nå støttespillere som organiserer regelmessige arrangementer for å kreve presserende politisk handling på klimakrisen på alle kontinenter.
Dagens bevegelser henter styrke ved å ta form av nettverk i stedet for pyramider, med flere lokalt aktive ledere. Hongkongs ‘vannrevolusjon’ kan ha blitt undertrykt av Kinas autoritære styrke, men metaforen om å oppføre seg som vann – formløs, mobil, tilpasningsdyktig – gjelder for mange samtidige bevegelser.
Ikke overraskende innbyr kraftige menneskers mobilisering til skarp tilbakeslag. Protestledere og arrangører er ofte de første som blir ødelagt gjennom offisiell propaganda og utsatt for politisk motivert forfølgelse.
Mange av rettighetsbruddene som CIVICUS har dokumentert de siste årene er i forhold til undertrykkelse av protester. Forfølgelse av dissentere, sensur og overvåking for å hindre offentlige mobiliseringer er fortsatt utbredt.
De er alle en del av en kamp mellom mennesker som går sammen i antall for å kreve transformativ endring, og krefter som er fast bestemt på å stoppe dem. Likevel fortsetter det prinsipielle motet til demonstranter som mobiliserer uheldig av undertrykkelse, fortsatt å inspirere.
Protester handler om å utfordre og reforhandle makt. For å lykkes trenger de solidaritet og allierte over hele linja. Ansvaret for å ivareta retten til fredelig forsamling nedfelt i forfatningene i de fleste land og i det internasjonale menneskerettighetsrammeverket hviler på oss alle. Historien viser oss at når ting kommer sammen som sivilsamfunn, er det store ting mulig.
Mandeep Tiwana er Chief Programs Officer i global civilsamfunnallianse CIVICUS. State of Civil Society Report 2021 kan bli funnet online her.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New FN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
