På tide å sette Women Front & Center of the Global Economic Recovery – Global Issues
admin
7 min read
VIENNA / LONDON 8. juni (IPS) – COVID-19-pandemien har en ødeleggende innvirkning på kvinner og jenter, og nedfallet har vist hvor dypt kjønnsulikhet fortsatt er innebygd i verdens politiske, sosiale og økonomiske systemer, sier FNs sekretær- General Antonio Guterres. Lederne for G7-gruppen av nasjoner vil snart samles i Cornwall, Storbritannia, (11.-13. Juni) for å utarbeide planer om å ‘bygge seg bedre tilbake’ fra COVID-19-pandemien. Toppmøtet finner sted i kjølvannet av en krise som både har avdekket og ytterligere forverret eksisterende økonomiske og sosiale ulikheter, inkludert kjønnsulikheter.
Dette møtet og oppkjøringen til FNs klimakonferanse (COP26) i november 2021 gir en mulighet til å sette kvinner foran og i sentrum for globale økonomiske planer.
Denne krisen bør brukes som en vekker for å utvikle seg fra forretning som vanlig. Det er på tide for regjeringer og det internasjonale samfunnet å ta tiltak for å jevne spillereglene for kvinnelige entreprenører og sikre at deres kunnskap, erfaring og store uutnyttede potensial er i forkant av nasjonale økonomiske gjenopprettingsplaner, inkludert for bærekraftige, grønne og inkluderende økonomier og samfunn .
Effekten av COVID-19 på kvinnelige gründere
For kvinnelige gründere har pandemien betydd reduserte inntekter, midlertidige og permanente nedleggelser, avskjedigelse av ansatte, tapte forretningsmuligheter og redusert tilgang til ofte allerede begrenset økonomi og kapital.
Kvinneide selskaper er overrepresentert i sektorer som er mest sårbare for skadelige konsekvenser av COVID-19 – som detaljhandel, gjestfrihet og turisme og tjenester, så vel som produksjon som i tekstilindustrien.
Med barn som er hjemmeundervisning og økt omsorgsbehov for eldre mennesker, er det også en økende mengde ulønnet omsorgsarbeid som blir uforholdsmessig utført av kvinner. (Allerede før pandemien var de fleste kvinneeide virksomheter i gjennomsnitt mindre og hadde mindre kapital enn de som eies av menn – noe som resulterer i begrenset motstandsdyktighet mot det økonomiske slaget skapt av pandemien.)
Data analysert av COVID-19 Kjønns- og utviklingsinitiativ antyder at kvinner i alle regioner i verden er mer sannsynlig å ha blitt tvunget til å stenge virksomheten på grunn av pandemien.
Nyere forskning fra Cherie Blair Foundation for Women, basert på svar fra 125 kvinnelige entreprenører i 32 lav- og mellominntektsland, gir kritisk innsikt i kvinnelige entreprenørers erfaringer og utfordringer i 2020.
De fleste kvinnelige gründere som svarte på undersøkelsen rapporterte at pandemien har hatt en negativ innvirkning på virksomheten deres, og nesten fire av ti svarte at virksomheten deres måtte bli stengt som et resultat.
Over en tredjedel av disse kvinnene rapporterte at de ville slite med å ha råd til nødvendigheter som mat hvis virksomheten ble lagt ned, og nesten halvparten av dem rapporterte at de hadde tapt på formelle økonomiske investeringsmuligheter på grunn av pandemien.
Når det gjelder hvilken type støtte som kreves, en UNIDO-undersøkelse1 om innvirkningen av COVID-19-utbruddet på kvinner og ungdomsentreprenører i industrien og produksjonsrelaterte tjenester registrerte svar fra mer enn 1100 entreprenører (759 av dem kvinner) fra 34 land.
Det viste at tilgang til finansiering, kundebeholdning, markedsdiversifisering og produktutvikling er de områdene der kvinnelige gründere trenger mest hjelp for å komme seg fra de økonomiske konsekvensene av pandemien. Også kvinnelige gründere indikerte mer behov for støtte enn menn, som igjen antyder at pandemien har hatt en uforholdsmessig negativ innvirkning.
Investering i kvinnelige gründere kritisk
Spillfeltet for kvinnelige gründere trengte allerede utjevning før pandemien. Verdensbankens rapport om kvinner, virksomhet og lov 2021 viser at lover og restriksjoner fortsatt forhindrer kvinner i å komme inn i arbeidsstyrken og starte bedrifter.
Rundt om i verden har kvinner fremdeles bare tre fjerdedeler av de juridiske rettighetene som menn gir i gjennomsnitt.2 Det er også mindre sannsynlig at kvinnelige gründere har tilgang til menneskelig, økonomisk og sosial kapital, og globalt er det bare en av tre virksomheter som eies av kvinner.3
I tillegg er det mindre sannsynlig at kvinner starter og driver en bedrift, både i OECD enn menn4 og lav- og mellominntektsland5.
Mens investering i kvinnelige entreprenører først og fremst er et kritisk spørsmål om økonomisk rettferdighet og kvinners rettigheter, er det også et sterkt økonomisk insentiv. Felles forskning fra Boston Consulting Group og Cherie Blair Foundation fra 2019 viste at hvis kvinner og menn deltok likt som gründere, kunne det globale BNP øke med 3-6%, og øke den globale økonomien med USD 2,5-5 billioner.
Å frigjøre det uutnyttede potensialet til kvinnelige gründere for å øke verdensøkonomien, bør derfor være en prioritet i utvinningen etter pandemien.
På tide å øke forpliktelsene for å støtte kvinnelige gründere
Kjønnsnøytral makroøkonomisk politikk og gjenopprettingspakker når ikke de som er mest i nød. Faktisk fortsetter de å styrke eksisterende kjønnsulikheter og bidra til diskriminering av kvinner i økonomisk deltakelse og entreprenørskap. Dette vil gi kvinner – og deres familier, samfunn og større samfunn – dårligere stilling.
Siden Ledererklæring fra G7-toppmøtet 7.-8. Juni 2015 identifiserte kvinners entreprenørskap som en nøkkeldriver for innovasjon, vekst og jobber, og respektive forpliktelser ble formulert i G7-veikart for et kjønnsresponsivt økonomisk miljø i 2017 har suksessive G7-formannskaper fortsatt å fremme denne saken.
Møtet i Cornwall er et passende øyeblikk for å styrke disse forpliktelsene ytterligere og vedta konkrete tiltak for en grønn økonomisk gjenoppretting som gir kvinner og fordeler for alle. Både nasjonal politikk og internasjonalt samarbeid bør prioritere å bygge mer kjønnsresponsive, rettferdige og motstandsdyktige økonomier, med politikk og finanspakker som adresserer dypt inngrodd ulikhet.
Spesielt oppfordrer vi ledere på det kommende G7-toppmøtet for å sikre at innsats etter COVID-19 og finanspakkene støtter sektorer der kvinner er sterkt representert og som har blitt hardt rammet av pandemien, som gjestfrihet og turisme, produksjon, detaljhandel, helse og sosial omsorg. Vi trenger konkrete budsjettforpliktelser. I tillegg må det iverksettes tiltak slik at kvinnelige gründere har like tilgang til markedsmuligheter, for eksempel gjennom offentlige anskaffelser, samt tilgang til finansiering.
Likevel vil ikke selv disse handlingene være nok hvis strukturelle ulikheter vedvarer og diskriminerende sosiale normer og juridiske barrierer ikke blir taklet gjennom transformativ politikk. Det er et ytterligere behov for å sikre mer kjønnsmålrettede og universelle sosiale beskyttelsesmekanismer som mangler i så mange land rundt om i verden, og å sikre at makroøkonomisk politikk anerkjenner og adresserer kjønnsulikheter i ulønnet omsorg og andre innenlandske ansvarsområder.
Det er også viktig at kvinnene til gründere og deres organisasjoner hører det internasjonale samfunnet, inkludert G7, og at kvinnelige gründere er involvert i politiske forhandlinger som søker å ‘bygge tilbake bedre’.
I dag utgjør kvinner bare 24% av statlige COVID-19 innsatsstyrker globalt,6 og dermed skape en risiko for å opprettholde kjønnsulikheter og la kvinners behov være uten tilsyn.7
Det internasjonale samfunnet står overfor en unik mulighet til å forme en post-COVID-19-økonomi som kvinner og menn har like tilgang til og kan like bidra til gjennom sine virksomheter. Organisasjonene våre er klare til å samarbeide om dette arbeidet.
1 UNIDO, “Vurdering av virkningen av COVID-19-utbruddet på kvinner og ungdomsentreprenører i industrien og produksjonsrelaterte tjenester”, 2020.
2 Verdensbanken ‘Kvinner, næringsliv og lov 2021’, 2021
3 Verdensbankens foretaksundersøkelser. Hentet fra Verdensbankens kjønnsdataportal: Andel av små, mellomstore og store selskaper med en kvinne blant hovedeierne (%), siste tilgjengelige data for 2019
4 OECD (2019). The Missing Entrepreneurs 2019 – Retningslinjer for inkluderende entreprenørskap.
5 World Bank Enterprise Surveys, World Bank Data Portal, som presentert i Verdensbankens blogg av Daniel Halim (5. mars 2020): Kvinnelige entreprenører trengte – stat!
6 “COVID-19 Global Gender Response Tracker”, UNDP
7 Videre lesning: “Wien diskusjonsforum 2020 – Fremtiden er kjønnsomfattende: Globale svar innen krisehåndtering og utvinning”, 27. november 2020, UNIDO.
Fatou Haidara er administrerende direktør, direktoratet for konsernledelse og drift, FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO); Helen McEachern er administrerende direktør, Cherie Blair Foundation for Women
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New FN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
