FORENEDE NASJONER, 11. juni (IPS) – Jorden er i vanskeligheter med flere miljøkriser, med klimaendringer og tap av biologisk mangfold det mest presserende.
Det haster med å møte de to utfordringene har vært preget av politikk som håndterer problemene hver for seg.
Nå har en rapport fra et team av forskere advart om at suksess på begge fronter er avhengig av en kombinert tilnærming til de to kriser.
Det er resultatet av det første samarbeidet mellom Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Mellomstatlig vitenskapspolitisk plattform for biologisk mangfold og økosystemtjenester (IPBES).
“Dette har potensial til å være spillendrende både når det gjelder måten forskningen gjøres på, og for å synliggjøre synergiene mellom disse temaene. Ofte, fordi vi jobber i siloer, har vi en tendens til å glemme at det er en så sterk sammenkobling mellom disse systemene og tydelig mellom klima og biologisk mangfold, sier medforfatter Shobha Maharaj til IPS.
Maharaj er en hovedforfatter på kapitlet om små øyer i IPPCs sjette vurderingsrapport om tilstanden til vitenskapelig, teknisk og sosioøkonomisk kunnskap om klimaendringer og 1 av 50 ledende klima- og biologiske mangfoldsforskere som møttes praktisk talt i desember 2020 for å utforske de komplekse sammenhengene mellom de to feltene.
Workshoprapporten deres ble presentert for media torsdag.
Blant argumentene for å håndtere global oppvarming og tap av arter samtidig er bevis på noen smalt fokuserte klimafikser som utilsiktet akselererer utryddelsen av plante- og dyrearter.
I følge rapporten har det vitenskapelige samfunnet jobbet med synergier, eller tiltak for å beskytte biologisk mangfold som bidrar til å redusere klimaendringene.
“Det er noen tiltak som folk har tatt som anses å være klimadempende, men når det gjøres i stor skala, kan det være skadelig,” sa Maharaj. For eksempel, hvis du planter trær på et savanngress, kan dette skade et helt økosystem. Vi må alltid gå tilbake og se på det store bildet, og dette blir mer integrert i den nåværende dialogen mellom klimaendringer og biologisk mangfold, så det går definitivt i riktig retning.
Maharaj sier at funnene kan være lærerike for regioner som Karibia, et av verdens hotspots for biologisk mangfold. Mens området kan skilte med endemiske arter, rikt land og marine økosystemer, gir begrenset land for økonomisk utvikling i noen land naturlig nedbrytning og avskoging av naturtyper, noe som forverres av klimaendringene.
«Noe så enkelt som utvikling av et regionalt beskyttet område, i stedet for at hver øy har sitt eget beskyttede område, vil komme langt når det gjelder å markere, utvikle og utvide synergiene og håndtere avveiningene mellom biologisk mangfold og klimaendringer, ”Sa hun til IPS.
Den fagfellevurderte rapporten kommer foran to store klimamøter i år; FNs konferanse om biologisk mangfold, kjent som COP15, i oktober og FNs klimakonferanse (COP 26) i november.
Medformann for IPBES-IPCCs vitenskapelige styringskomité, prof. Hans-Otto Pörtner sa at en bærekraftig fremtid for mennesker og natur fortsatt er oppnåelig, men krever “rask og vidtrekkende” handling.
“Å løse noen av de sterke og tilsynelatende uunngåelige avveiningene mellom klima og biologisk mangfold vil medføre et dypt kollektivt skifte av individuelle og delte verdier angående naturen – for eksempel å bevege seg fra forestillingen om økonomisk fremgang utelukkende basert på BNP-vekst, til en som balanserer menneskelig utvikling med flere verdier av naturen for en god livskvalitet, mens de ikke overskrider biofysiske og sosiale grenser, ”sa han.
Rapporten lister opp tiltak for å bekjempe både klimaendringer og tap av biologisk mangfold.
Det nevner restaurering av økosystemer som en av de billigste og raskeste naturbaserte klimadempende løsningene. Spesielt mangrove-restaurering oppfyller flere globale biologiske mangfold og klimamål.
Det krever også en økning i bærekraftig jordbruk og skogbruk, bedre målrettede bevaringstiltak og en slutt på subsidier som støtter aktiviteter som er skadelig for biologisk mangfold som avskoging og overfiske.
Men det advarte om at akkurat som klimaendringer og biologisk mangfold er uatskillelige, kan naturbaserte klimabegrensende tiltak bare lykkes sammen med ambisiøse reduksjoner av klimagassutslipp forårsaket av mennesker.
“Land og hav gjør allerede mye og absorberer nesten 50 prosent av karbondioksid fra menneskelige utslipp, men naturen kan ikke gjøre alt,” sa Ana María Hernández Salgar, leder for IPBES.
De 2019 Global Assessment on Biodiversity and Ecosystem Services, den første i sitt slag på et tiår, uttalte at hastigheten av global endring i naturen i det siste halve århundret var uten sidestykke i historien. Den advarte om at den nådeløse etterspørselen etter jordens ressurser hadde ført til at en million plante- og dyrearter hadde blitt utryddet i løpet av flere tiår, med implikasjoner for folkehelsen.
I mellomtiden, en nylig verdens meteorologisk organisasjon ‘Status for den globale klimarapporten, ‘fant at konsentrasjonen av de store klimagassene økte, til tross for en midlertidig reduksjon i utslipp i 2020, på grunn av COVID-19-inneslutningstiltak. Rapporten bemerket også at 2020 var et av de 3 varmeste årene som er registrert.
Denne ukens IPBES-IPCC med-sponsede workshoprapport om biologisk mangfold og klimaendringer understreker at det er behov for tiltak både på klimaendringene og det biologiske mangfoldet – men fremover må det tas opp som to deler av 1 problem.
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service