Hjemmearbeidere som er hardest rammet av COVID-krisen, sier FNs arbeidsbyrå – Global Issues

Ti år etter landemerket adopsjon av den internasjonale arbeidsorganisasjonskonvensjonen som bekreftet deres rettigheter, ILO Generaldirektør Guy Ryder insisterte på at til tross for “reell fremgang” i arbeidslovgivningen og trygdeavgiften i noen land, hadde disse “viktige tjenesteleverandørene” sjelden vært så sårbare i mange andre.

“Disse arbeidstakerne mistet jobben i større antall eller så arbeidstiden redusert i større grad enn andre deler av arbeidsstyrken”, sa han og pekte på ILO-data som viste at antall husarbeidere i andre kvartal 2020 hadde falt. med 25 til 50 prosent i de fleste land i Latin-Amerika og Karibia – og med 70 prosent i Peru – sammenlignet med nivåer før pandemien.

De fleste europeiske land, så vel som Canada og Sør-Afrika, fikk jobben fra husarbeidere fra fem til 20 prosent.

Samlet sett resulterte disse tapene i en nedgang på 50 prosent av den totale arbeidstiden for sektoren. I de 13 av de 20 landene som ble undersøkt, fortsatte Mr. Ryder, før han fremhevet den uforholdsmessige effekten av krisen på husarbeidere.

Privat elendighet

Land må ta grep, fordi åtte av ti husarbeidere er uformelt ansatt og derfor mangler juridisk og velferdsbeskyttelse, sa ILO-sjefen.

“Deres status i landet kan settes i tvil om de mister jobben (og) mange husarbeidere bor sammen med sine ansatte, slik at de kan miste losji hvis de også mister jobben. Så bak de samlede tallene er det en slags dypere menneskelig påvirkning som fremhever enda mer lidelsen som er involvert i den latente økonomiske virkningen av COVID-pandemien. ”

I Brasil, som er den nest høyeste arbeidsgiveren til husarbeidere i verden, jobber nesten syv av ti ansatte uformelt – dobbelt så landsgjennomsnittet.

Dette betydde at når covid-19 pandemi rammet, hadde færre enn 40 prosent av husarbeidere effektiv tilgang til trygd knyttet til deres ansettelse, sa ILO-rapport medforfatter Claire Hobden.

“Gitt denne virkningen er behovet for å formalisere husarbeid i Brasil utrolig presserende,” fastholdt hun og bemerket oppmuntrende innsats fra husarbeidere og arbeidsgivere som løser “veldig forskjellige arbeidsstandarder” i Sao Paolo som andre kan se på, for å fremme en utvinning som fokuserer på samfunnets mest utsatte etter pandemien.

I følge ILO er det minst 75,6 millioner hjemmearbeidere i alderen 15 år og over, som tilsvarer rundt en av 25 personer ansatt over hele verden. Litt over tre fjerdedeler er kvinner.

Etter kjønn er det høyeste antallet kvinnelige husarbeidere i Latin-Amerika og Karibien (henholdsvis 91 prosent og 89 prosent)

Og mens kvinner utgjør størstedelen av arbeidsstyrken i Europa, Sentral-Asia og Amerika, er kvinnelige husarbeidere derimot flere enn kvinnelige kolleger i arabiske stater (63 prosent) og Nord-Afrika. I Sør-Asia er splittelsen relativt jevn.

Akseptert konvensjon

Siden vedtakelsen av landemerkekonvensjonen for 2011 innenlandske arbeidstakere (nr. 189) – ratifisert av 32 av ILOs 187 medlemsstater til dags dato – ønsket Ryder velkommen at 16 prosent flere arbeidere nå var dekket av arbeidsrettslig beskyttelse.

Likevel forblir 36 prosent av sektoren “helt ekskludert” fra slik lovgivning, sa ILO og bemerket at “hullene er størst i Asia og Stillehavet og De arabiske stater.

FN-byrået advarte også om at selv om husarbeidere var dekket av arbeidsliv og sosial beskyttelse, var mangel på implementering bemerkelsesverdig. I følge ILOs siste rapport om problemet, har i underkant av hver femte arbeidere i sektoren effektiv, arbeidsrelatert sosial beskyttelse.

Bredere betydning

Det er viktig at flere land øker husarbeidernes rettigheter, ettersom de er en viktig del av økonomien, hevder Mr. Ryder.

“Husarbeidere er en viktig del av den økonomiske infrastrukturen som gjør det mulig for husholdninger å dekke deres behov,” sa han. «Hjemmearbeidere hjelper også sine arbeidere og spesielt kvinner med å holde seg på arbeidsmarkedet. Og dette kommer alle til gode uansett arbeidsområde eller hvor vi bor.

“Og når vi jobber mot politikk som kan skape bærekraftig og rettferdig gjenoppretting fra COVID-19-krisen, må vi sørge for at husarbeidere ikke blir etterlatt, snarere omvendt; de må bringes videre når det gjelder arbeidsforholdene til nivåene som andre deler av arbeidsstyrken har. “