Bærekraftsløsning eller klimakatastrofe? Farene og løftet ved kryptovaluta-teknologi – Globale problemer

En ‘meningsløs måte å bruke energi på’?

Mengden energi som trengs for å drive Bitcoin-nettverket er svimlende: Tim Berners-Lee, kreditert som oppfinneren av World Wide Web, har gått så langt som å beskrive “Bitcoin mining” som “en av de mest grunnleggende meningsløse måtene å bruke energi.”

Bitcoins eksisterer ikke som fysiske gjenstander, men nye mynter “utvinnes” eller bringes i omløp gjennom en prosess som innebærer bruk av kraftige datamaskiner for å løse komplekse matematiske problemer. Denne prosessen krever så mye energi at Bitcoin-nettverket anslås å forbruke mer energi enn flere land, inkludert Kasakhstan og Nederland. Og ettersom fossildrevne kraftverk fremdeles utgjør en stor del av den globale energimiksen, kan Bitcoin-gruvedrift sies å være delvis ansvarlig for produksjonen av klimagassene som forårsaker klimaendringer (selv om innvirkningen på klimaet er langt mindre enn for tunge hitters som landbruket, bygg, energi og transport).

Et annet problem er mengden energi som trengs for hver transaksjon, som er enorm i forhold til tradisjonelle kredittkort: For eksempel anslås det at hver Mastercard-transaksjon bruker bare 0,0006 kWh (kilowattimer), mens hver Bitcoin-transaksjon bruker 980 kWh, nok til å drive et gjennomsnittlig kanadisk hjem i mer enn tre uker, ifølge noen kommentatorer.

En viktig driver for bærekraftig utvikling?

Til tross for disse problemene, mener FN-eksperter at kryptokurver og teknologien som driver dem (blockchain) kan spille en viktig rolle i bærekraftig utvikling, og faktisk forbedre vårt forvaltning av miljøet.

En av de mest nyttige aspektene ved kryptovalutaer, så langt det gjelder FN, er gjennomsiktighet.

Fordi teknologien er motstandsdyktig mot manipulering og svindel, kan den gi en pålitelig og gjennomsiktig oversikt over transaksjoner. Dette er spesielt viktig i regioner med svake institusjoner og høye korrupsjonsnivåer.

Verdens matvareprogram (WFP), det største FN-byrået som leverer humanitære kontanter, har funnet ut at blockchain kan bidra til at kontanter kommer til de som trenger det mest.

EN pilotprogram i Pakistan viste at det var mulig for WFP å få kontanter direkte til støttemottakere, sikkert og raskt, uten å måtte gå gjennom en lokal bank. Prosjektet, Building Blocks, har også blitt forsøkt vellykket på flyktningleirer i Jordan, og sørget for at WFP kunne skape en pålitelig online oversikt over hver eneste transaksjon.

Hvis dette kan fungere for flyktninger, kan det også fungere for andre vanskeligstilte, sårbare grupper. Forfatterne av en rapport fra FNs miljøbyrå, UNEP, antyder at teknologien kan forbedre levebrødene til avfallshuggere, som tjener penger i den uformelle økonomien.

Et gjennomsiktig overvåkingssystem, sier rapporten, kunne nøyaktig spore hvor og hvordan gjenvunnet avfall brukes, samt identifisere hvem som valgte det, og sikre at de riktige personene blir belønnet for deres innsats.

Blokkerer miljøforringelse

Potensialet til blockchain for å beskytte miljøet er testet i en rekke andre prosjekter, av FN og andre organisasjoner. Disse spenner fra et verktøy for å eliminere ulovlig fiske i tunfiskindustrien, utviklet for World Wide Fund for Nature (WWF), til en plattform (CarbonX) som gjør reduksjoner i klimagassutslipp til en kryptovaluta som kan kjøpes og selges, og gir produsenter og forbrukere med et økonomisk insentiv til å ta mer bærekraftige valg.

For UNEPs DTU-partnerskap (et samarbeid mellom UNEP, Danmarks tekniske universitet og det danske utenriksdepartementet) er det tre hovedområder der blockchain kan akselerere klimatiltak: i åpenhet, klimafinansiering og rene energimarkeder.

Data om skadelige klimagassutslipp i mange land, sier partnerskapet, er ufullstendige og upålitelige. Blockchain-løsninger kan gi en gjennomsiktig, pålitelig måte å vise hvordan nasjoner iverksetter tiltak for å redusere deres innvirkning på klimaet.

Klimafinansiering – investeringer som bidrar til å redusere klimaendringene – kan økes hvis karbonmarkedene skaleres opp, slik at bedrifter og næringer kan gå over til teknologier med lite karbon.

Og blockchain kan være en viktig del av å akselerere opptaket av fornybare energikilder som vind og sol. Ettersom disse kildene etter sin art er intermitterende og desentraliserte, er det behov for nye former for energimarkeder.

Verktøy som bruker blockchain-teknologi, kan bidra til å skape disse markedene og avslutte vår avhengighet av fossile brensler.

Finne lavenergiløsninger

Til tross for alle disse potensielle fordelene, er det enorme energiforbruket forbundet med teknologien en av de viktigste hindringene som må overvinnes, og mange aktører i bransjen jobber med måter å løse problemet på.

For eksempel jobber Ethereum Foundation, organisasjonen bak Ethereum-kryptovalutaen, på en ny måte å verifisere transaksjoner på. Ved å bytte til en annen metode (kalt Proof of Stake, eller PoS), sier stiftelsen at energikostnaden for hver transaksjon kan reduseres med 99,95 prosent.

Samtidig ønsker mange aktører i bransjen å sikre at all energi som industrien bruker, er helt karbonfri.

I april 2021 dannet tre viktige organisasjoner (Energy Web Foundation, Rocky Mountain Institute og Alliance for Innovative Regulations) Crypto Climate Accord, som støttes av organisasjoner som spenner over klima-, finans-, NGO- og energisektorene.

Målet med avtalen er å “karbonisere bransjen på rekordtid”, og oppnå netto nullutslipp i den globale kryptoindustrien innen 2030.

Oppturer og nedturer med kryptovaluta

Kryptovaluta er fortsatt i sin spede begynnelse, og det er fortsatt mange tekniske og politiske utfordringer å overvinne, sett av den ustabile karakteren til noen av de mest kjente versjonene.

En enkelt Tweet fra tech-milliardæren Elon Musk kan føre til at verdien av Bitcoin øker eller faller; El Salvador kunngjorde planer om å gjøre Bitcoin til lovlig betalingsmiddel i juni, en måned etter at Beijing kunngjorde et kraftig angrep på Bitcoin-gruvedrift; mens en annen kryptovaluta, Dogecoin, også har blitt mye handlet, med store, mye rapporterte hopp og fall i verdien (igjen, delvis takket være uttalelser fra Mr. Musk), til tross for at den ble opprettet som en vits.

Likevel tror mange finanseksperter at disse tennproblemene til slutt vil bli strøket ut, slik at kryptovalutaer og andre økonomiske verktøy basert på blockchain kan krysse over i mainstream: en rekke sentralbanker planlegger sine egne digitale valutaer, og såkalte “Stablecoins”, som kan festes til edle metaller som gull, eller nasjonale valutaer, kan bli, som navnet antyder, stabile og pålitelige investeringsmuligheter.

Hvis de mest sårbare skal ha nytte av løftet om blockchain-teknologi, og hvis det virkelig skal gi en positiv innvirkning på klimakrisen, er det behov for mer teknisk forskning, samt mer internasjonal dialog, der eksperter, forskere og beslutningstakere involveres.

“FN bør fortsette å eksperimentere i blockchain-rommet”, sier Minang Acharya, en av forfatterne av a nylig UNEP framsynsoppgave på applikasjonene til blockchain. “Jo mer vi eksperimenterer, jo mer lærer vi om teknologien. Dette vil sannsynligvis forbedre vår FN-kunnskap om blockchain, vår forståelse av miljømessige og sosiale implikasjoner av gruvedrift, og forbedre sjansene våre for å takle eventuelle problemer teknologien kan medføre i fremtiden.