admin 
FORENEDE NASJONER, 6. juli (IPS) – Verden står overfor økende sult og matusikkerhet, tap av biologisk mangfold og virkningene av et klima i endring. Eksperter ser i økende grad etter agroøkologi for bærekraftig matproduksjon. I løpet av tre uker vil FN samle bønder, forskere, politiske beslutningstakere og sivilsamfunn for den siste store begivenheten i forkant av FNs toppmøte for matvaresystemer i september.
Arrangementet 26. til 28. juli blir kalt som “folkets toppmøte”, og vil bli arrangert av Italias regjering og vedta en hybridmodell, med noen delegater på stedet i Roma og andre online.
Arrangørene sier at forskere vil presentere den nyeste forskningen innen transformasjon av globale matvaresystemer, mens det forventes at beslutningstakere vil diskutere finansiering og tiltak for å takle spørsmål som forringelse av land, konflikt og klimaendringer, som forverrer global sult og matusikkerhet.
Tidligere i år rapporterte Global Network Against Food Crises akutt sult hadde steget til et høydepunkt på fem år. Med COVID-19 pandemi, konflikt, tap av biologisk mangfold og halvparten av jordens land klassifisert som degradert, advarte grupperingen om at økonomi og hastetiltak var nødvendig for å reversere den økende trenden med matusikkerhet.
Generell koordinator for Alliance for Food Sovereignty in Africa (AFSA) Million Belay mener agroøkologi har en spesiell rolle å spille i sultutryddelse.
Belay, et medlem av International Panel of Experts on Sustainable Food Systems (IPES-Food) og Barilla Foundation, forsker på transformasjonen av matsystemer i Etiopia.
Mens AFSA ikke vil delta i FNs Food Systems Summit, Afrikas største sivilsamfunn har organisert egne arrangementer, basert på bærekraft, urfolks kunnskap og vitenskap.
Belay snakket med IPS om viktigheten av agroøkologi og hvordan systemer som Barilla Foundation’s Food Pyramid kan bidra til å målrette sult ved roten.
Utdrag av intervjuet følger:
Inter Press Service (IPS): Kan vi starte med en kort introduksjon til Alliansen for matsuverenitet i Afrika?
Million Belay (MB): Alliansen for matsuverenitet i Afrika er en bevegelse. Det er bredt basert – vi har bønder, fiskere, pastoralister, urfolk, kvinner og ungdomsnettverk, sivilsamfunnsnettverk, forbrukernettverk og trosbaserte institusjoner.
Av de 55 afrikanske landene jobber medlemmene i minst 50 av dem, og vi jobber med to hender. På den ene siden kjemper vi mot kapitaliseringen av Afrika. Vi kjemper for landene våre, våre frø, vårt vann og våre liv. På den annen side foreslår vi en løsning. Vår løsning er agroøkologi.
IPS: I møte med klimaendringer, økende matusikkerhet og sult, har det vært et press til agroøkologi. Hvor viktig er agroøkologi for å takle noen av disse kritiske spørsmålene i vår tid?
MB: Agroøkologi er et svar på mange problemer på mange fronter.
Det viktigste målet for et matsystem eller av jordbruksproduksjon er å øke matproduksjonen for vår økende befolkning, men ernæring er viktig. Vi må spise sunn mat, og dette er et område som er veldig påvirket av klimaendringene.
Når vi produserer mat, bør ikke matvaresystemet påvirke biosfæren, som inkluderer vårt klima, vårt mangfold, vårt vann og vårt land. Matproduksjon bør også respektere vår kultur. Vi har rik kultur, som er et resultat av tusenvis av år med praksis og tradisjoner fra samfunnene våre.
Dette er noen av de viktige faktorene i prosessen med matvaresystemet.
Retten til mat er også veldig viktig. Alle har rett til mat.
Spørsmålet er derfor hva slags system som sikrer dette? Foreløpig er systemet dessverre produktivitetsbasert, det er basert på kjemikalier, på eierskap av frø og eierskap til landet vårt. Agroøkologi kommer med et helt annet paradigme. Den merker av alle de riktige boksene. Det er i utgangspunktet basert på kunnskapen om mennesker og folks praksis, men den har også en banebrytende vitenskap.
Agroøkologi er også en sosial bevegelse. Derfor bruker vi det fordi i sentrum for agroøkologi er retten til mat og menneskerettighetsspørsmål er nært knyttet til klimaendringer, for eksempel. Klima påvirker maten vår. Klima påvirker vannet vårt, vårt land og våre liv. Så mange ting skjer på grunn av problemet vi ikke skapte.
Agroøkologi håndterer jorda, den tar for seg biologisk mangfold som er viktig for motstandsdyktighet, fordi den er basert på mangfoldet av avlinger og mangfoldet i praksis.
Jeg tror det klimaendringene også gir oss er uforutsigbarhet inn i fremtiden. Hva slags jordbruk er viktig for et uforutsigbart miljø? Du aner ikke hva som kommer i morgen. Agroøkologi hjelper til med å svare på denne typen bekymringer.
IPS: Det internasjonale samfunnet forbereder seg på FNs Food Systems Summit (UNFSS). Hva er ditt håp for toppmøtet som forsker på matvaresystemer?
MB: Vi (AFSA) har allerede bestemt oss for å organisere et møte utenfor av det mat-toppmøtet.
Vi er ikke enige i prosessen med toppmøtet; hvordan den håndteres eller kontrolleres eller hvordan agendaen er organisert. Vi er ikke fornøyd, og Alliansen for matsuverenitet i Afrika har skrevet et brev til spesialutsending for toppmøtet for matsystemer Dr. Agnes Kalibata med en rekke krav, og de er ikke oppfylt.
Vi har imidlertid startet vår egen matpolitiske utviklingsprosess som involverer en landsdialog i 24 av landene. De er dialoger om matsystemer som vi startet allerede før UNFSS.
Også på afrikansk unionsnivå prøver vi å utvikle et matpolitisk rammeverk for Afrika som er basert på bærekraft.
IPS: Hva er din rolle i Barilla Foundation’s rådgivende styre, og hvordan bidrar stiftelsen til transformasjon av matsystemet?
MB: Flertallet av styremedlemmene er fra Italia, men spørsmålene de tar opp har global innvirkning. I tillegg til de vitenskapelige studiene, organiserer de årlige globale sammenkomster der kritiske spørsmål om det globale matvaresystemet blir diskutert.
Resultatene av disse globale samtalene er veldig viktige for alle deler av kontinentet. Min rolle er først og fremst å bringe det afrikanske perspektivet, et afrikansk syn, i mine skrifter og diskusjoner.
Det som er viktig å merke seg er at det ikke bare er det afrikanske perspektivet, men også innspill fra sivilsamfunnet som ikke gjenspeiles i så mange andre rom.
IPS: Barilla Foundation fortsetter å investere tid og ressurser i utvikling av bærekraftige matvaresystemer. Hva er noen av matvaresystemene du synes har vært vellykket?
MB: Stiftelsen sender en matpyramide. Det er et veldig interessant konsept som er under utvikling. Tidligere var det basert på middelhavsdiet.
Indikatorene for matvaresystemet som de utvikler er også bemerkelsesverdige. Når det gjelder rammer for fremtiden, er den pyramiden og disse indeksene viktige for andre regioner. Andre deler av verden kan bruke disse modellene til å vurdere sine egne matvaresystemer.
Etter å ha deltatt på et av stiftelsens arrangementer, organiserte vi vårt eget arrangement i Afrika. Vi holdt toppmøtet i African Food System i fjor. Det var en veldig stor aktivitet og fungerte som et eksempel på hva som skjer i andre deler av kloden.
Det som er veldig interessant er styrets sammensetning. Det er mennesker som er i kontakt med hvordan politikken går i Europa. Det er forskere, virkelig forskere på høyt nivå som jobber med virkningene av et dårlig matsystem. Det er universitetsforskere som tar et annet perspektiv, og jeg tar med sivilsamfunnet og den sosiale bevegelsessiden.
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
