Å reversere matusikkerhet Bygg en klimaresistent landbrukssektor – Globale problemer
admin
4 min read
URBANA, Illinois, 16. juni (IPS) – Antall mennesker som står overfor akutt matusikkerhet har nådd en høyde på fem år, ifølge en nylig utgitt årlig rapport av det globale nettverket mot matkriser (GNAFC) – en internasjonal allianse av De forente nasjoner, EU, statlige og ikke-statlige etater som arbeider for å takle matkriser. I tillegg bemerket rapporten at 28 millioner mennesker var et skritt unna sult. Dette ble tilskrevet konflikt, økonomiske sjokk på grunn av COVID-19 og værhendelser knyttet til klimaendringer.
Den fortsatte banen med økning i matusikkerhet gjør det klart at våre nåværende matsystemer ikke er elastiske. Videre, med klimaendringer som forventes å fortsette å føre ekstreme hendelser – fra tørke til flom til invasive insekter til dødelige sykloner – vil det sannsynligvis bli verre. Vi må raskt handle for å snu disse nåværende trendene.
Spørsmålene blir altså disse: Hvordan kan vi snu disse bekymringsfulle trendene? Hvordan kan vi sikre at mennesker over hele Afrika og over hele verden har verktøy, teknologier og ressurser for å være motstandsdyktige mot klimaendringer?
For å svare på disse spørsmålene, må vi undersøke de underliggende røttene til matusikkerhet på nytt.
For det første lever de fleste av folket som er rammet av sult av landet, mange som småbrukere. De er avhengige av jordbruk, en sektor som er svært sårbar for klimaendringer.
Videre fortsetter mange bønder å stole på et jordbrukssystem som forblir regnmatet og underutviklet. Med begrenset tilgang til infrastruktur, nåværende landbrukskunnskap og pålitelig tilgang til finansielle tjenester, er deres evne til å bygge et elastisk jordbrukssystem en uoppnåelig drøm.
Basert på utfordringene ovenfor, vil takling av økende matusikkerhet ha stor nytte av å modernisere jordbruket og gjøre landbrukssektoren motstandsdyktig mot klimaendringene.
Den gode nyheten er at å bygge en elastisk jordbrukssektor og håndtere klimakoblede værhendelser som tørke, flom, tropiske sykloner og insektsinvasjoner, kan ha nytte av vitenskapen. Vitenskap kan bidra til å utvikle klimasmart effektiv vannhåndteringsteknologi som drypp vanning, forbedret tørke og flomtolerante avlinger og avlinger som er motstandsdyktige mot insekter og plantesykdommer. Også viktige er fremskritt innen forbedring og gjenoppretting av jordhelse som er grunnleggende og viktig.
I tillegg til vitenskap, må land som fortsetter å møte matusikkerhet investere i klimasmart landbrukspraksis. Som definert av FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO), er klimasmarte landbruksmetoder tilnærminger som hjelper til med å transformere og omorganisere landbruks- og matvaresystemer for effektivt å støtte utvikling og sikre matsikkerhet i et klima i endring.
Disse tilnærmingene tar sikte på å øke landbruksproduktiviteten bærekraftig, tilpasse og bygge motstandsdyktighet mot klimaendringer og redusere eller fjerne klimagassutslipp. Mange av de vitenskapelige baserte løsningene ovenfor blir sett på som klimasmarte strategier.
Sammen med å bygge klimasmarte strategier, er behovet for å investere i tidlige varslingssystemer, for å sikre at bønder og borgere som fortsetter å møte sult ikke blir uforvarende. For å gjøre det er det viktig at land har tilgang til pålitelige data.
Å bygge motstandsdyktige jordbrukssektorer må også gå hånd i hånd med å gjenoppbygge landsbygdens infrastruktur. Lokale veier, landlig vann, energi og annen infrastruktur som er avgjørende for å sikre en effektiv og fungerende landbruksforsyningskjede. Investering i oppgradering av bygdesamfunn bør også føre til jobbskaping for fattige på landsbygda. Det kan også begrense byvandring, som fortsatt er et problem som berører mange afrikanske land.
Til slutt kan alt det ovennevnte ikke skje og være bærekraftig uten den sterke tilstedeværelsen til folket som er berørt av klimaendringene. De må være ved samtalebordene der beslutningene tas, ellers bør det være passende kanaler for å be om tankene. Uten at disse tiltakene er lokaldrevne, og involverer en bred koalisjon av interessenter, risikerer vi å levere uholdbare løsninger som er sterkt koblet fra behovene.
Oppgaven med å oppnå matsikkerhet for alle er fortsatt en enorm utfordring. Når vi fortsetter å investere i klimasmarte strategier, oppgradere landlig infrastruktur og bruke vitenskapelig avledet bevis for å forbedre landbruket og redusere klimaforandringer knyttet til værhendelser, vil vi gjøre fremgang. Vi må gjøre alt vi kan for å bekjempe matusikkerhet.
Dr. Esther Ngumbi er assisterende professor ved University of Illinois i Urbana Champaign, og Senior Food Security Fellow med Aspen Institute, New Voices.
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
