admin 
WASHINGTON DC, 27. august (IPS) – Den politiske og menneskelige katastrofen i Afghanistan truer med å øke autokratiske tendenser i Tadsjikistan og Usbekistan.
Med tilbaketrekning av USA og koalisjonsstyrker fra Afghanistan og den raske overtakelsen av Taliban, er nabolandene i Sentral -Asiatiske land igjen i fokus for internasjonal oppmerksomhet.
Land som deler en grense med Afghanistan – Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan – er nå avgjørende for å gi støtte til sikkerhetsoperasjoner til det afghanske folket, samtidig som de håndterer sine egne sikkerhetshensyn.
Et Taliban-kontrollert Afghanistan er ikke nytt for disse sentralasiatiske landene. Taliban ekspanderte raskt over Afghanistan kort tid etter at regionen ble uavhengig av Sovjetunionen i 1991.
Men i motsetning til 1990 -tallet, da de sentralasiatiske landene nettopp begynte å lære å fungere som uavhengige stater og fremtiden deres virket usikker, utspiller dagens utvikling i Afghanistan seg på bakgrunn av etablerte eneveldene kjent for deres vilje til å undertrykke innenlandske dissenter og dra nytte av sikkerhetskriser for å befeste maktholdet.
Tadsjikistan er et spesielt tydelig eksempel på innenlandske endringer som har skjedd siden 1990 -tallet. Deretter ble landet delt av en borgerkrig mellom den sekulære postkommunistiske regjeringen og den religiøst-politiske opposisjonen. Sommeren 1997 ble en fredsavtale meglet gjennom mekling av Russland og Usbekistan, kort tid etter at Taliban overtok Kabul.
Den tadsjikiske presidenten Emomali Rakhmon (den gang kjent som Rakhmonov) manglet kontroll over hele Tadsjikistans territorium. Dette gjorde opplæring og narkotikahandel av Al Qaida -tilknyttede islamske bevegelsen i Usbekistan mulig i landets fjerntliggende områder.
I dag er Rakhmon en av verdens lengste herskende autokrater. I løpet av de siste to tiårene konsoliderte han sitt regime, renset motstandere fra regjeringen, og er det nå angivelig forbereder overføring av makt til sin 33 år gamle sønn Rustam Emomali.
Den dynastiske maktkontrollen er hans regimes viktigste bekymring – enhver avgjørelse med hensyn til Afghanistan påvirkes av dette politiske målet.
Politisk er Usbekistan et mer åpent land i dag enn på 1990 -tallet. Likevel står den nåværende presidenten Shavkat Mirziyeev foran gjenvalg i oktober og søker å unngå enhver innenlandsk destabilisering forårsaket av Taliban i Afghanistan. For eksempel Usbekistan arrestert 84 afghanske militærer tjenestemenn som krysset grensen søndag.
En historie med radikalisering
Både Tadsjikistan og Usbekistan står også overfor reelle sikkerhetshensyn. Taliban har okkupert nesten alle provinser som grenser til Sentral -Asia, inkludert byene Kunduz og Sheberghan, samt grenseposten Sher Khan. Hundrevis av etniske tajiker fra Tadsjikistan i forskjellige aldersgrupper kjemper angivelig i en allianse med Taliban.
Rakhmon er sannsynligvis mer opptatt av at tadsjikere i Afghanistan utfordrer sitt regime enn radikalisering av tadsjikere i sitt eget land.
Hendelser med afghanske tropper og flyktninger som rømte til Tadsjikistan og Usbekistan mens de flyktet fra Taliban har blitt mye rapportert.
Omtrent 4000 tajiker og usbekere sluttet seg til ISIS på midten av 2010-tallet, blant dem flere høytstående sikkerhetstjenestemenn. Etter at ISIS mistet terreng i Syria og Irak, flyttet mange sentralasiatiske krigere til Afghanistan. Men det totale antallet sentralasiatiske jagerfly der er vanskelig å anslå.
Begge landene er motvillige til å hjemsende innbyggerne, ettersom de er bekymret for den truende trusselen om en konsolidert ISIS-Khorasan (ISIS-K) på afghansk territorium. Men de valgte forskjellige tilnærminger.
Til dags dato har Rakhmons regjering vært taus om sitt syn på bevegelsen, mens nabolandet Usbekistan holdt direkte samtaler med Taliban. Det er fortsatt uklart om Tadsjikistan vil etablere forbindelser med Taliban.
ISIS-K ledes av pakistanske militante og ønsker å ekspandere over Afghanistan, Pakistan, Sentral-Asia og Iran. Utsiktene til en sterk ISIS-K avhenger av mange faktorer, inkludert dynamikken i krigen mellom ISIS og Taliban, samt om ISIS-K er i stand til å finansiere operasjonene, og om flere sentralasiater vil radikalisere seg i de kommende årene år.
Hendelser med afghanske tropper og flyktninger som rømte til Tadsjikistan og Usbekistan mens de flyktet fra Taliban har blitt mye rapportert. Slike kryssinger fant sted før, men sjeldnere og i mindre skala. Til tross for denne historien var det ingen store flyktningestrømmer til Tadsjikistan fra Afghanistan.
Internasjonal oppmerksomhet
Lederne for sentralasiatiske stater har nylig vist mer interesse for å danne felles løsninger på regionale problemer. Bare i forrige uke møttes de fem lederne (Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan) i feriestedet Avaza ved Det Kaspiske hav i Turkmenistan.
De presenterte et bilde av enhet. Men utsiktene til et slikt samarbeid er fortsatt usikre, spesielt gitt de pågående grensetvister i Ferghana -dalen over Øst -Usbekistan, Sør -Kirgisistan og Nord -Tadsjikistan, samt ulik økonomisk utvikling.
De fem sentralasiatiske landene befinner seg nå blant økt geopolitisk oppmerksomhet fra USA, Russland og Kina. Den amerikanske regjeringen har hatt tette samtaler med både Dushanbe og Tasjkent om fremtiden for et sikkerhetssamarbeid og mulig installasjon av en utpost for operasjoner i Afghanistan.
Russland gjennomfører militære treninger med Usbekistan og Tadsjikistan. Kina har angivelig en militær installasjon på Tadsjikistans territorium. Andre internasjonale aktører er også interessert i å gi støtte til en mer effektiv militær reaksjon på mulige grenseinfusjon fra Afghanistan.
Økt internasjonal oppmerksomhet gir land som Tadsjikistan og Usbekistan en ny mulighet til å utnytte ekstern interesse for å ytterligere konsolidere den innenlandske kontrollen – og, for Tadsjikistan, for å oppnå maktovergang fra far til sønn.
Rakhmon vil sannsynligvis konstruere et bilde av Afghanistan som en ekstern fiende og på denne bakgrunn utvide straffeforfølgelsen av motstandere hjemme og anklager dem for religiøs radikalisme. Han kan også bruke ekstern, inkludert vestlig, militær og sikkerhetsbistand for å styrke sitt innenlandske tvangsapparat.
Sentral -asiatiske land kan ha potensial til å bidra til stabilitet i Afghanistan, men regionens regjeringer ser en ny mulighet i utviklingen av krisen.
Til dags dato er selve byrået som har rett til å beskytte nasjonen, Tadsjikistans statskomité for nasjonal sikkerhet, som ofte mottok vestlig støtte, også involvert i å undertrykke innenrikspolitiske dissens og menneskerettighetsbrudd.
Men uavhengige stemmer i de sentralasiatiske landene peker på hvordan bare innbyggernes velvære kan forhindre ytterligere radikalisering.
En mulighet for å undertrykke dissens
Kasakhstan og Usbekistan besitter flere ressurser og har større politisk vilje til å løfte befolkningen ut av fattigdom og utvide muligheter for utdanning. Tadsjikistans regjering deler ingen slike følelser.
Tadsjikiske migranter til utlandet sender 2,5 milliarder dollar i overføringer, eller over en tredjedel av BNP, noe som gjør den til en av verdens mest migrantavhengige økonomier. Gjennom hele sitt lederskap gjorde Rakhmon lite for å snu denne trenden.
En annen utfordring regionen står overfor er økt narkotikahandel som vanligvis ødelegger sikkerhetstjenestemenn og gir næring til organisert kriminalitet. Økt ustabilitet i Afghanistan kan føre til større eksport av opiater, blant annet gjennom de sentralasiatiske fylkene.
Tadsjikistan statlige organer er mye rapportert å være involvert også innen narkotikahandel. År med amerikansk og EU støtte til narkotikainnsats i Tadsjikistan kan ha utdypet sine eneveldige tendenser.
I sum kan sentralasiatiske land ha potensial til å bidra til stabilitet i Afghanistan, men regionens regjeringer ser en ny mulighet i krisen. Politiske sittende kan bruke den økte internasjonale oppmerksomheten til utviklingen i Afghanistan som påskudd for å undertrykke deres innenlandske motstand.
Dr. Erica Marat er førsteamanuensis ved College of International Security Affairs ved National Defense University i Washington, DC. Meningene som presenteres her er forfatterens egne og gjenspeiler ikke synspunktene til National Defense University, forsvarsdepartementet eller noen annen byrå for den amerikanske regjeringen.
Kilde: Internasjonal politikk og samfunn er utgitt av Global and European Policy Unit of the Friedrich-Ebert-Stiftung, Hiroshimastrasse 28, D-10785 Berlin.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New UN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service
