admin 
WASHINGTON DC, 21. mai (IPS) – Regjeringer over hele verden spiller en avgjørende rolle i å gi livslinjer til mennesker og bedrifter for å bekjempe pandemien og dens økonomiske nedfall. For å støtte effektiviteten av denne innsatsen er det viktig at slike utgifter er underlagt tilstrekkelig åpenhet og ansvarlighet.
Det internasjonale pengefondet (IMF) presser på for bedre styring gjennom større åpenhet, og har søkt spesifikk styringstiltak for land som mottar IMF-finansiering under krisen.
Disse inkluderer forpliktelser om å publisere pandemirelaterte anskaffelseskontrakter og det gunstige eierskapet til selskaper som har tildelt disse kontraktene, samt COVID-19-utgiftsrapporter og revisjonsresultater.
Tiltakene er skreddersydd til landets forhold og alvorlighetsgraden av korrupsjonsrisiko. I tillegg forplikter alle mottakerland til å påta seg et Beskyttelse av sikkerhet—En due diligence-øvelse som tar sikte på å sikre at et lands sentralbank er i stand til å gi pålitelig informasjon og transparent administrere midlene de mottar fra IMF.
Å takle korrupsjon er et langt spill. Disse nødtiltakstiltakene er ikke sølvkuler og vil bare gå så langt i å takle dypere utfordringer. Langsiktig sårbarhet om styring og korrupsjon vil fortsatt bli adressert under IMFs bredere 2018 Framework for Enhanced Fund Engagement on Governance, med fokus på flerårige IMF-utlånsordninger, årlige helsekontroller av IMF-medlemsland og kapasitetsutvikling.
Kommer kvitteringene inn?
Et år inn i beredskapen blir det tilgjengelig informasjon om fremdriften i å implementere disse styringstiltakene i pandemirelaterte utgifter.
- • På offentliggjøring av kontrakt informasjon, de fleste av forpliktelsene har eller er i ferd med å bli oppfylt, inkludert for eksempel i Den Dominikanske republikk, Guinea, Nepal og Ukraina. I noen land bidrar kapasitetsbegrensninger til begrenset fremgang. I disse tilfellene gir IMF kapasitetsutvikling for å støtte implementeringen. • Samle og publisere gunstig eierskap av entreprenørselskaper er et tiltak som tar sikte på å avskrekke korrupsjon, blant annet ved å lette oppdagelsen av potensielle interessekonflikter som involverer offentlige tjenestemenn. Det krever at selskapene byr på å gi navnene på folket effektiv kontroll over et selskap, det vil si de “fordelaktige eierne”. Denne informasjonen blir gitt til anskaffelsesbyrået, som må publisere den.
Implementering av denne innovative fremgangsmåten har vist seg å være utfordrende i noen tilfeller, med bare halvparten av landene (inkludert Benin, Ecuador, Jordan, Malawi og Moldova) som har gjennomført denne forpliktelsen eller gjort betydelige fremskritt mot den.
Imidlertid har slike forpliktelser gjort i sammenheng med IMF-finansiering under pandemien hjulpet noen land, som Kenya og Kirgisistan, til å vedta denne reformen permanent. Det vil si utover bare pandemirelaterte utgifter.
- • På revisjon av nødutgifter, er fristen for å gjennomføre etterfølgende revisjon vanligvis satt til 3-12 måneder etter utgangen av regnskapsåret. Følgelig er det for tidlig å vurdere gjennomføring – de fleste revisjoner er under utarbeidelse basert på eksisterende systemer.
Imidlertid har noen land, som Jamaica, Honduras, Maldivene og Sierra Leone allerede tatt tidlige tiltak ved å gjennomføre risikobaserte sanntidsrevisjoner. Der det trengs, styrker IMF også kapasitetsutviklingen for å hjelpe de øverste revisjonsinstitusjonene med å oppfylle sitt ansvar, samtidig som de støtter innsatsen for å sikre at slik informasjon lett kan hentes.
- • På rapportering av pandemirelaterte utgifter, de fleste land rapporterer, eller vil snart begynne, offentlig om gjennomføring av disse utgiftene. • Beskyttelsesvurderinger blir gjennomført raskt, med tempoet i disse vurderingene fordoblet etter pandemien.
Å takle dypere utfordringer
Utover disse tiltakene som er fokusert på ansvarlighet og gjennomsiktighet i kriseresponsen, utvikler bredere styring og antikorrupsjonsreformer også i sammenheng med flerårige IMF-finansieringsordninger.
Slike reformer dekker flere områder, inkludert finanspolitisk styring i land som Ecuador, Gambia, Jordan, Liberia, Rwanda, og Senegal; rammeverk mot korrupsjon og hvitvasking av penger i Angola, Armenia, Republikken Kongo, Kenya, og Tunisia; og tilsyn med finanssektoren og sentralbankstyring i Liberia og Ukraina, blant andre.
Utover IMF-finansiering
Åpenhet og ansvarlighet i kriseresponsen er viktig for alle land, uavhengig av inntektsnivå, og slike tiltak er selvsagt vanlig i mange land utover de som mottar IMF-finansiering.
Denne innsatsen varierer. For eksempel publiserer noen land omfattende utgiftsinformasjon om dedikerte åpenhetsportaler som i Brasil, Colombia, Costa Rica, Frankrike og Peru. Andre, som Sør-Korea, gjennomfører hyppige eksterne revisjoner for å verifisere pandemirelaterte utgifter.
Noen utvikler klare retningslinjer for kriseanskaffelser, som i Spania, og / eller oppdager interessekonflikter ved å analysere fordelaktige eierdata og økonomiske opplysninger fra ledende offentlige tjenestemenn, som i Romania.
Gjennom IMFs vanlige “artikkel IV” -helsekontroll av medlemmers økonomi, og gjennom regelmessig politisk dialog fortsetter IMF-ansatte å diskutere åpenhet og ansvarlighet i pandemirelaterte utgifter, for eksempel i Polen, den Storbritannia, og forente stater, og, mer generelt, i finanspolitiske, monetære og finansielle tiltak.
Bygger på fremgang
Vedvarende landsengasjement for styring og antikorrupsjon vil være nødvendig for å støtte effektiv gjennomføring av reformer som er gjennomført under pandemien og videre. En nøkkelkomponent er implementering av IMF 2018 Framework—Som forblir en prioritet for IMF og går utover antikorrupsjon for å adressere skattestyring, tilsyn med finanssektoren, sentralbankstyring, markedsregulering, rettsstat og rammer for hvitvasking av penger.
Siden den kritiske kapasiteten til å implementere styringstiltak varierer fra land til land og etter type tiltak, vil IMF-ansatte også fortsette å tilby skreddersydd kapasitetsutvikling på disse spørsmålene gjennom kanaler som teknisk assistanse, opplæring og webinarer.
IMF vil gjøre status over fremdriften i implementeringen av rammeverket for 2018 i midten av 2022, med sikte på å vurdere hvordan det kan fortsette å støtte medlemslandene i å styrke styresett.
Arbeidet med å styrke styresett vil avhenge enda viktigere av høyt nivå politisk eierskap til reformer, internasjonalt samarbeid og en felles innsats med sivilsamfunnet og privat sektor, blant andre interessenter.
Fremgang krever også vedvarende gjennomføring av reformer over en lengre periode. Slik fremgang er ikke lett, men den er likevel oppnåelig – og den er viktig for å fremme sterkere og mer inkluderende økonomisk vekst.
*Chady El-Khoury er nestleder for sjef for Financial Integrity Group i IMFs juridiske avdeling .; Jiro Honda er nestleder divisjonssjef i IMFs finansavdeling; Johan Mathisen er stedfortredende divisjonssjef i IMFs avdeling for strategi, politikk og gjennomgang; og Etienne B. Yehoue er økonom i Det internasjonale pengefondet.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New FN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
