admin 
BANGKOK, Thailand, 12. juli (IPS) – Hvis verden ønsker å slå tilbake COVID-19-pandemien og sikre at ingen blir etterlatt i utvinningen, trenger to saker kastet i skarp lettelse av pandemien oppmerksomhet: digitalisering og regionalt samarbeid.
Å sørge for at den digitale transformasjonen når hele Asia-Stillehavet er en av de største utfordringene vi står overfor
Allerede før COVID-19 transformerte den digitale revolusjonen hvordan mennesker og bedrifter fungerer. Da pandemien utspilte seg, hjalp den akselererte adopsjonen av digital teknologi til regjeringer, utdanning, private foretak og mennesker med å holde aktivitetene i gang mellom sosial distansering, lockdown og andre inneslutningstiltak. Høyhastighets internettforbindelse og finansiell teknologi gir et enormt løfte for å utdype økonomisk inkludering og holde lokale økonomier i live, selv i krisetider. Likevel har mange fattige husholdninger, kvinner og sårbare grupper ikke hatt råd til eller tilgang til fordelene med digitalisering.
Digitale skillelinjer i og mellom land i regionen truer med å forverre eksisterende hull i økonomisk og sosial utvikling. Vi trenger mer rettferdig tilgang til digital teknologi for å drive innovasjon og skape nye forretningsmodeller.
Regionalt samarbeid må fokusere på bærekraftige utviklingsmål (SDG)
Regionalt samarbeid spiller en avgjørende rolle i styringen av overgangen ut av den nåværende krisen, og det er viktig med et fornyet fokus på miljømessige og sosiale dimensjoner. Samarbeid kan også hjelpe land med å oppnå digital transformasjon for alle, blant annet gjennom felles innsats for å utvikle og utvide digital infrastruktur, og juridiske og regulatoriske reformer som gjør disse tjenestene mer tilgjengelige.
Pandemien har avslørt mangelen på regionens helse-, utdannings- og sosialbeskyttelsessystemer, noe som gjør livet enda vanskeligere for de fattigste og sosialt ekskluderte, og utvider ulikhetene i samfunn og land, spesielt for kvinner. Krisen har vist verdien av å bygge universelle sosiale beskyttelsessystemer for alle medlemmer av samfunnet – fra barndom til alderdom – som kan styrkes for å gi ekstra lindring i krisetider. Det har også vært store forskjeller i landenes evne til å isolere seg fra pandemien og rulle ut vaksiner. Dette utvider utviklingshullene. Det kreves et fornyet fokus på mennesker, deres velvære og evner gjennom regionalt samarbeid.
Ved å komme seg fra COVID-19-pandemien, må miljømessig bærekraft bli mye mer sentralt i økonomisk, sosial og global verdikjedenes integreringsarbeid. Ved å bygge kullfattige økonomier, blant annet gjennom et nytt fokus på industri og turistsektorer for å generere grønne arbeidsplasser, kan vi bidra til å skape en mer motstandsdyktig region. Mens regjeringer anerkjenner potensialet for å forfølge en mer miljømessig bærekraftig utvikling som en del av utvinningen, må det gjøres mye mer hvis vi skal oppnå målene i Parisavtalen om klimaendringer og beskytte planets naturlige kapital og biologiske mangfold.
Å møte menneskers og planetens behov
Disse spørsmålene, fremhevet i en nylig felles rapport fra våre tre organisasjoner, berettiger større vekt når land møtes denne uken for å gjennomgå implementeringen av SDG på FNs høynivå politiske forum. Politikere har nødvendigvis fokusert på å inneholde pandemien og møte folks umiddelbare behov. Håndgripelig handling på SDGs flere sammenkoblede dimensjoner utgjør vanskelige politiske og finanspolitiske valg. Regionalt samarbeid rundt finansiering kan hjelpe land med å skaffe og utvide ressurser for å møte SDG. Viktige prioriteringer inkluderer skattesamarbeid, gjennom felles standarder, og innsats for å adressere skatteparadiser og unngåelse. I tillegg kan land i regionen samarbeide om å utforme insentiver for å tilpasse private investeringer til SDG-ene og utvide bruken av bærekraftsfokuserte instrumenter som tapper regionale og globale kapitalmarkeder.
En annen form for internasjonalt samarbeid er verdt å merke seg. Regjeringer, multilaterale organisasjoner, utviklingsbanker, filantropiske organisasjoner og privat sektor har slått seg sammen i enestående anstrengelser for å bekjempe pandemien, for eksempel gjennom initiativet COVID-19 Vaccines Global Access (COVAX). Vitenskap, teknologi og innovasjon som er muliggjort av slike partnerskap, vil fortsette å drive landenes innsats for å gjenopprette og bygge motstandskraft.
I dag kan det som begynner som veldig lokalt snart bli et globalt fenomen. En oppfrisket multilateralisme kan og må reagere raskere for å ta nye utfordringer og utvide tilbudet av offentlige goder. Sammen vil våre organisasjoner forsøke å pleie et slikt samarbeid for å oppnå SDG.
Armida Salsiah Alisjahbana er eksekutivsekretær, økonomisk og sosial kommisjon for Asia og Stillehavet
Kanni Wignaraja er assisterende generalsekretær, FNs utviklingsprogram
Bambang Susantono er visepresident, Asian Development Bank
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New FN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
