Bør internettgiganter betale for nyheter? Alt om debatten og den globale opplevelsen så langt – Technology News, Firstpost

tech2 News Staff10. juni 2021 09:03:21 IST

Covid-19-pandemien har vært en vanskelig tid for medieindustrien, spesielt for tradisjonelle trykte medier. Da lockdown startet og folk ble forsiktige med å fange infeksjonen, så mediebedrifter avissalg falle av en klippe. For en bransje som uansett hadde vanskelig for å klare topplinjen og bunnlinjen da den digitale revolusjonen tvang grunnleggende endringer i nyhetsleveransen, kom tapet av abonnenter som et svekkende slag.

Men det var i dysterheten til nedlagte utgaver og avskedigede journalister at nyheten kom om Australia og insisterte på at internettgiganter som Google og Facebook skulle betale en god del for nyhetsinnhold som også hjelper til med å drive trafikk til tjenestene deres. Flere land sa at de ville ta en blad ut av Australias bok mens det også ble kalt i India, at regjeringen måtte gå inn og gjøre det mulig for medieindustrien å finne næring fra nyhetene de skapte. Senteret har vist at det er villig til å ta på seg slike Hva skjer og Twitter når det gjelder å adlyde landets lov. Her er en titt på hvordan land har begynt å få big tech til å betale for nyhetsinnhold.

Å sette penger der munnen er

Sosiale mediegiganter hevder at deres kjernefilosofi er å muliggjøre opprettelsen av et mer åpent og levende internett, men et faktum i deres ubønnhørlige økning er hvordan de har klart å få en overdreven innflytelse på selve internett. Tenk på det, Facebook selv og dets viktigste plattformer, som Hva skjer og Instagram, har milliarder brukere mens Google er den fremste søkemotoren i de fleste land det opererer i.

Foran å bringe inn Nyheter Media og digitale plattformer Obligatorisk forhandlingskode, undersøkelser fra den australske konkurranseovervåkeren hadde vist at antall journalister i trykte publikasjoner falt med 20 prosent mellom 2014 og 2018. Videre, mellom 2008 og 2018, stengte 106 lokale og regionale aviser over hele Australia.

I forkant av innføringen av den nye medieloven viste forskning fra den australske konkurranseovervåking at antallet journalister i trykte publikasjoner falt med 20 prosent mellom 2014 og 2018. Bilde: tech2 / Nandini Yadav

Hvordan Australia fikk Facebook, Google til å spille ball

Arbeidet med å bringe inn medieforhandlingsloven, startet den australske konkurransemyndigheten en detaljert undersøkelse av innvirkningen av internettgiganter på medievirksomheten. Rapporten sier at det er sterkt argument for at gigantene i sosiale medier skal betale for nyheter, og om 50 prosent av trafikken til australske nyhetsnettsteder kommer fra Google eller Facebook.

Nå mens disse selskapene pekte på disse dataene for å hevde at de ikke gjorde annet enn å hjelpe nyhetsorganisasjonene til å tiltrekke seg flere brukere, understreket rapporten hvordan sosiale medier også tjener på folk som leter etter nyheter.

Den australske vakthunden for konkurranser fant at 8-14 prosent av Googles søkeresultater utløser et ‘Top Stories’ -resultat, som kan inkludere rapporter fra nyhetsmedias nettsteder. Nå er 3,5 milliarder det estimerte antall søkeforespørsler som behandles hver dag av Google globalt. Selv om 10 prosent av disse søkene er relatert til nyheter, er det 350 millioner nyhetsrelaterte søkeforespørsler som Google behandler hver dag. Så det er også i Googles interesse å fremheve nyheter og gjøre en innsats for å tiltrekke brukere som ønsker å få tilgang til nyhetene, noe det for øvrig gjør ved å inkludere utdrag fra nyhetshistorier i søkeresultatene.

Hvis brukere deretter strømmer til Google for nyheter, tjener det også til å lede annonsører til tjenesten. Et slikt scenario er sant nå mer enn noen gang før. Etter hvert som trykte abonnementer er blitt mindre, vet annonsører at det er online at folk kommer til å få sine nyheter, og det er derfor på nettet der de har bedre sjanse til å gripe øyeepler.

Du kan spørre at hvis nyheter derfor er ettertraktet, hvorfor utnytter ikke nyhetsnettstedene sin posisjon til hjørneannonseinntekter? Men det er der forhandlingskoden kommer inn. Den australske rapporten konkluderte med at sosiale medier generelt sett er viktigere for nyhetsbedrifter enn noen individuell nyhetsvirksomhet for sosiale medier. Derfor er det en ubalanse i forhandlingsmakten mellom sosiale medier og nyhetsmediebedrifter.

For å illustrere poenget, av hver $ 100 brukt av australske annonsører, går $ 49 til Google og $ 24 til Facebook, fant rapporten.

Så, hva sier den australske loven?

I følge Australias kasserer Josh Frydenberg “oppfordrer koden partene til å gjennomføre kommersielle forhandlinger utenfor koden”. For å forenkle, pålegger det slike som Facebook og Google å forhandle et gebyr med mediebedriftene for å koble til eller bruke nyhetsinnholdet. Det er manglende forståelse om et slikt gebyr som vil utsette internettfirmaene for en obligatorisk voldgiftsprosess.

Videre, mediebedrifter som også klager over de mystiske algoritmene som bestemmer søkerangering og synlighet på sosiale mediasider, krever den australske loven også teknologibedrifter å varsle mediebedrifter på forhånd hvis de planlegger endringer i søkealgoritmen.

Hvordan reagerte internettgigantene?

Det er unødvendig å si at de to viktigste selskapene som er berørt av den nye loven – Facebook og Google – kom sterkt ut mot kravet om å betale nyhetsmedier for innhold.

Google, som truet med å avvikle tjenesten i Australia, hevdet at betalende virksomheter som vises i søkeresultatene strider mot konseptet med gratis internett. Facebooks standpunkt var at nyheter uansett er en liten del av plattformen, og selskapet faktisk kort stengt viktige regjerings- og nyhetsmediasider.

Men minst en teknologigigant viste støtte til den australske loven. I et blogginnlegg sa Microsoft-president Brad Smith at selskapet hadde kommet i kontakt med den australske premieren Scott Morrison etter Googles trussel om å forlate landet og lovet å adlyde koden og tilby søketjenester. Smith sier at Microsofts trekk “hadde umiddelbar innvirkning”, og “innen 24 timer var Google på telefon med statsministeren og sa at de ikke ønsket å forlate landet tross alt”.

Google hadde allerede formidlet avtaler med store lokale medieselskaper som Rupert Murdochs News Corp. og Ni underholdning selv før den australske loven ble vedtatt, mens Facebook sa etter vedtakelsen av koden at de trente avtaler med medieselskaper.

Planlegger andre land lignende lover?

Ifølge rapporter har Google avtalt å betale noen utgivere i Frankrike når de bruker nyhetsutdrag fra dem i søkeresultatene, mens Canada har sagt at de vil komme med en lov som tillater kompensasjon til nyhetsorganisasjoner for historier som dukker opp på nettplattformer.