Bro over hullene mellom klimahandling og bevaring av biologisk mangfold – globale problemer

• Mening av Simone Galimberti (Katmandu, Nepal)
• Onsdag 2. juni 2021
• Inter Press Service

Mens de pågående klimaforhandlingene endelig har funnet relevans ikke bare blant beslutningstakere, men også blant massene takket være nytt nivå av samfunnsmessig mobilisering som er medvirkende til å skape en ny global bevissthet om de virkelige farene for klimaendringer, risikerer vi å overse en likeverdig viktig sak som er knyttet til kjernen i klimautfordringen.

Heldigvis kunne ikke verdensmiljødagen 2021 velge et bedre tema å bringe rette hit, og endelig fremheve koblingene mellom farene ved en verdensøkonomi drevet av karbonfossiler og de konsekvenser som utslipp fra dem og andre typer menneskelige aktiviteter har på planetens biologiske mangfold.

For å understreke den nye følelsen av haster, at med “Miljøgjenoppretting” som tema, lanserer Verdens Miljødag FNs tiår om økosystemgjenoppretting som vil fokusere på å gjenopprette, støtte og forbedre planetens forskjellige habitater der liv, av forskjellige former og arter, visstnok skulle florere og trives i stedet for å være i fare for å utryddes.

Å gjenopprette økosystemer bør derfor sees på som et samlingsrop, en oppfordring til handling for å sikre at biologisk mangfold hevder sin synlighet i den bredere oppfordringen til en bærekraftig fremtid under banneret til Agenda 2030 og Sustainable Development Goals (SDGs).

Politiske beslutningstakere er akkurat nå under press for å komme med dristigere og sterkere utslippsmål, og det er oppmuntrende hvordan en global lederbevegelse dukker opp for å takle klimaendringene.

Hvis den Petersberg klimadialog har nå blitt et tradisjonelt forum, tar mange andre ledere fra deler av verdens tidligere mindre engasjerte klimaaksjon opp.

For bare dager siden, P4G Seoul Summit 2021 ble avholdt som viser en ny forpliktelse fra regjeringen i Sør-Korea om å bli en banebrytende i forhold til klimatiltak.

Likevel, med så mye diskusjoner om klimaendringene, er håpet ikke bare at globale ledere skal samle framsynet og besluttsomheten for å virkelig legge fram en langsiktig “bygge videre bedre” visjon om landene sine, men vil også være i stand til å bygge bro over gap som skiller diskusjoner om klimaendringer fra dem som er fokusert på planetens truede biologiske mangfold.

Bekymringsfullt nok utvidet opinionen og følgelig verdensledere ennå ikke fokuset fra COP 26-diskusjonene, og utvidet horisonten til å inkludere et nytt strategisk toppmøte som vil bli avholdt 11. til 24. oktober i Kunming, formelt 15. møte i partskonferansen til konvensjonen om biologisk mangfold.

Dessverre letter de globale styringsmekanismene ikke tverrgående tematiske koblinger, og derfor har Edinburgh så langt fått mye høyere oppmerksomhet enn Kunming.

Likevel, den samme konsensusen som eksisterte nå som nye ambisiøse karbonutslippsmål er avgjørende for vår overlevelse, burde også innebære en erkjennelse av behovet for å heve biologisk mangfold til samme nivåer av oppmerksomhet og haster som klimaet nå mønstrer.

De niende Trondheimskonferanse om biologisk mangfold holdt i 2019 kunne ikke gjøre det bedre for slik anerkjennelse.

“Forskere advarer om at vi er på vei mot grunnleggende endringer i jordens systemer som et resultat av endringer i biosfæren”, mens de understreker at “det er tette koblinger mellom biologisk mangfold og klimadagsordener, og det er godt forstått at en temperaturstigning på 1,5? C vil ha innvirkning på biologisk mangfold og økosystemfunksjon og tjenester ”.

Med så høye innsatser i spill er det forbløffende hvordan vi pleier å forsømme viktigheten av Aichi biologiske mangfold mål som ble godkjent i løpet av Det tiende møtet i konferansen til partene i konvensjonen om biologisk mangfold holdt Nagoya, Japan, 18. – 29. oktober 2010

Kunming er enda viktigere fordi det vil vedta et innlegg 2020 Global Biodiversity Framework som vil bli betraktet som “et springbrett mot 2050-visjonen om å leve i harmoni med naturen, der biodiversitet innen 2050 verdsettes, konserveres, restaureres og brukes mye, og opprettholder økosystemtjenester som opprettholder en sunn planet og gir fordeler som er viktige for alle mennesker”.

Visjonen om “2050 som lever i harmoni” ble avtalt i Nagoya, men den trenger en hurtig omstart, og dette er hva Kunming skal levere, en ny ambisiøs agenda som kan integreres over det politiske spekteret.

Faktisk, mainstreaming er en av de største sakene som blir diskutert i forberedelsene til Kunming-toppmøtet.

I regional konsultasjon workshop om posten Global Biodiversity Framework 2020 for Asia og Stillehavet, framhevet deltakerne de manglende koblingene mellom arbeid innen biologisk mangfold, klimaendringer og det generelle SDG-rammeverket.

“Med vedtakelsen av Agenda 2020 for bærekraftig utvikling er det behov for å vurdere hvordan fremtidige mål for biologisk mangfold vil forholde seg til eller komplimentere målene for bærekraftig utvikling. På samme måte ble behovet for å knytte fremtidige mål for biologisk mangfold til klimaendringsagendaen også bemerket ”, forklarer rapporten fra workshopen.

Heldigvis er det noen gode nyheter for oss.

I den siste offisielle gjennomgangen av Aichi Biodiversity Targets, Protected Planet Report, har det vært gode fremskritt i utvidelsen av land og hav som er beskyttet, men “en tredjedel av viktige områder for biologisk mangfold mangler dekning, og mindre enn 8% av landet er både beskyttet og forbundet”.

I tillegg forblir den generelle “kvaliteten” av slike beskyttede områder et spørsmål som må behandles med en gang, en bekymring som Naville Ash har fremhevet med UNEP:

En interessant, men mye uutforsket kobling mellom innsats for biologisk mangfold og klimatiltak, er “viktigheten av naturbaserte løsninger for å redusere og tilpasse klimaendringer”, og dette er et enormt område åpent for en global idédugnad og ideeprosess, og tenker nytt, mer biologisk mangfold og bærekraftige boinnstillinger.

I disse dager har tredje økt fra underorganet for implementering (SBI-3) av konvensjonen om biologisk mangfold pågår praktisk talt for å gjøre det neste rammeverket for biologisk mangfold mer effektivt, mer strømlinjeformet og bedre relevant for diskusjonene som pågår rundt klimaendringer.

Vi må formulere en ny fortelling om biologisk mangfold fordi det på slutten av dagen er en annen side av samme sak, og beslutningstakere må utdannes i sterke sammenhenger mellom klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

Det er ikke overraskende at ressursene som trengs for en slik “kobling” -tilnærming kommer til å bli enorme. Ifølge State of Finance for Nature rapport, utgitt 27. mai, og som gir et sårt tiltrengt bidrag til å knytte sammen de to områdene biologisk mangfold og klima, kreves det en total investering i naturen på USD 8,1 billioner fram til 2050.

Som du ser i år er ikke verdensmiljødagen som noen tidligere.

Det er to spørsmål som denne dagen skal bidra til å reflektere over: Vil feiringen sørge for at det nye FN-tiåret om gjenoppretting av økosystemet kommer til å bli tilpasset klimaendringsdiskusjonene og Agenda 2030?

Og vil det bidra til å skape en ny følelse av bevissthet og haster om at takling av klimaendringer krever beskyttelse og utvidelse av rikdommen vår uttrykt i biologisk mangfold og samtidig gigantiske ressurser?

Å svare på disse to spørsmålene på riktig måte vil avgjøre oddsen mennesker vil ha for å virkelig trives i tiårene fremover.

Forfatteren er medstifter av ENGAGE, en ikke for profitt i Nepal. Han skriver om frivillighet, sosial inkludering, ungdomsutvikling og regional integrasjon som en motor for å forbedre folks liv. Han kan nås på [email protected]

Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New FN Bureau på Instagram

© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service