admin 
BONN, Tyskland, 21. mai (IPS) – For sudanesiske ungdommer er klimaendringer synonymt med usikkerhet.
“Vi lever i en kontinuerlig usikkerhet på grunn av mange faktorer som setter Sudan på toppen av listen når det gjelder klimasårbarhet,” sa Nisreen Elsaim, sudanesisk klimaaktivist og leder av FNs generalsekretærs ungdomsrådgivningsgruppe for klimaendringer.
Hun sa at dette var direkte knyttet til usikkerhet i Sudan. Hun bemerket at til og med en sikkerhetsrådsresolusjon fra 2018 som anerkjente “de negative effektene av klimaendringer, økologiske forandringer og naturkatastrofer, blant andre faktorer”, inkludert tørke, ørkendannelse, jordforringelse og matusikkerhet, påvirket situasjonen i Dafur, Sudan.
USAs byrå for internasjonal utvikling (USAID) rangerer Sudan som et av verdens mest sårbare land når det gjelder klimaendringer. Økt hyppighet av tørke og stor variasjon i nedbør gjennom flere tiår har understreket Sudans regnbårne landbruk og levebrød, som er den dominerende måten å leve i landlige områder som Nord-Dafur.
“I en situasjon med ressursnedbrytning, sult, fattigdom og ukontrollert klimamigrasjon vil konflikt være et uunngåelig resultat,” sa Elsaim og la til at klimarelaterte nødsituasjoner resulterte i store forstyrrelser i helsetjenester og levebrød, og at klimarelatert migrasjon økte risikoen kjønnsbasert vold.
Hun påpekte også at kvinner, ungdom og barn hvor gruppene er mest negativt påvirket av klimausikkerhet.
I januar, interkommunal vold i Darfur fordrev over 180 000 mennesker – hvorav 60 prosent er under 18 år. ”Fortrengning har avtatt de siste årene i Sudan, men mange av dens utløsere forblir ikke adressert. Etniske tvister mellom gjetere og bønder på grunn av knappe ressurser overlapper katastrofer som flom og politisk ustabilitet, ”sa internt overvåkingssenter i en uttalelse. Det er for tiden 2,1 millioner internt fordrevne i Sudan.
Elsaim snakket i går 23. februar i løpet av en høyt nivå FNs sikkerhetsrådebatt med fokus på internasjonal fred og sikkerhet og klimaendringer, ledet av Storbritannias statsminister Boris Johnson. Storbritannia har for øyeblikket Sikkerhetsrådets presidentskap og vil også være vert for 26. FNs klimakonferanse for partene (COP26), som finner sted i november i Glasgow, Skottland.
“Land og ressurser i Afrika og i mange andre deler av verden, på grunn av klimaendringer, kan ikke lenger opprettholde unge mennesker,” advarte Elsaim.
Hun sa i ungdommens søken etter anstendige liv, jobber og riktig tilgang til tjenester, at den nye utfordringen med COVID-19 betydde at den eneste løsningen for mange var i land, grenseoverskridende eller internasjonal migrasjon.
Problemet er globalt.
Naturhistorikeren Sir David Attenborough talte til rådet i en videomelding og ga også en sterk advarsel om at “hele verdens stabilitet” kunne endres av klimatrusler.
“I dag er det trusler mot sikkerhet av en ny og enestående art,” sa Attenborough.
“De øker de globale temperaturene, ødeleggelsen av havet – den enorme universelle spiskassen som folk overalt er avhengige av for maten. Endring i mønsteret for vær over hele verden som ikke tar hensyn til nasjonale grenser, men som kan gjøre skog til ørkener, drukne store byer og føre til utryddelse av et stort antall andre skapninger som vi deler denne planeten med. “
Han advarte om at uansett hva verden gjorde nå, kan noen av disse truslene bli en realitet og ødelegge byer og samfunn.
“Hvis vi fortsetter på vår nåværende vei, vil vi møte kollapsen av alt som gir oss vår sikkerhet: matproduksjon, tilgang til ferskvann, beboelig omgivelsestemperatur og matvarekjeder i havet,” advarte Attenborough.
FNs generalsekretær António Guterres sa at det siste tiåret var det hotteste i menneskets historie, og at brann, sykloner og flom var den nye normalen som også påvirket politisk, økonomisk og sosial stabilitet.
“Klimaforstyrrelse er en kriseforsterker og multiplikator,” sa Guterres til sikkerhetsrådet. “Mens klimaendringene tørker ut elver, reduserer høsting, ødelegger kritisk infrastruktur og fortrenger samfunn, forverrer de risikoen for ustabilitet og konflikt.”
Han henviste til en studie fra Stockholm International Peace Research Institute som bemerket at 8 av de 10 landene som var vert for de største multilaterale fredsoperasjonene i 2018, i områder som var svært utsatt for klimaendringer.
“Virkningen av disse krisene er størst der skjørhet og konflikter har svekket mestringsmekanismer,” sa Guterres.
FN har allerede uttalt at 2021 vil være avgjørende, ikke bare for å dempe den raskt spredte COVID-19-pandemien, men også for å møte klimautfordringen. Guterres har allerede uttalt at han planlegger å fokusere i år på å bygge en global koalisjon for karbonneutralitet innen 2050.
Ved siden av sikkerhetsrådebatten ble den femte sesjonen i FNs miljøforsamling avsluttet i går. Forsamlingen, verdens fremste miljøbeslutningsorgan deltatt av regjeringsledere, næringsliv, sivilsamfunn og miljøaktivister, møttes praktisk talt 22. til 23. februar under temaet “Styrking av aksjoner for naturen for å oppnå bærekraftige utviklingsmål”.
Forsamlingen ble avsluttet med at medlemslandene ga ut en uttalelse som erkjente “det haster med å fortsette vår innsats for å beskytte planeten vår også i denne krisetiden”, og oppfordret til multilateralt samarbeid da de “fortsatt er overbevist om at kollektive handlinger er avgjørende for å kunne takle globale utfordringer” .
Joyce Msuya, viseadministrerende direktør for FNs miljøprogram (UNEP), bemerket at 87 statsråder og representanter på høyt nivå deltok i løpet av de to dagene. Hun delte noen av poengene i dialogen og bemerket at helsen til naturen og menneskers helse var uløselig knyttet sammen.
“For vårt eget velvære må vi inngå fred med naturen på en måte som viser solidaritet,” sa Msuya, med henvisning til en nylig UNEP-rapport.
Rapporten viser en plan for hvordan man skal takle de tredobbelte nødsituasjonene for klima, tap av biologisk mangfold og forurensning, og gir detaljerte løsninger ved å trekke på globale vurderinger.
Msuya la til at naturkrisen var knyttet til klima- og forurensningskrisen, og at verden nå hadde sjansen til å få på plass en grønn utvinning “som vil transformere våre forhold til naturen og helbrede planeten vår”.
Hun sa at den grønne utvinningen burde sette verden på en vei til en karbonfattig, elastisk, post-pandemisk verden.
I mellomtiden sa Elsaim at hun som ung var “sikker på at unge mennesker er løsningen”. Hun oppfordret verdensledere til å engasjere seg med ungdommen og lytte til dem.
“Stopp konflikten ved å stoppe klimaendringene. Gi oss sikkerhet og sikre fremtiden, ”sa hun avslutningsvis.
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
