Agence France-Presse02. juni 2021 14:47:21 IST
Værfenomenet La Nina har avsluttet sin siste syklus, sa FNs verdens meteorologiske organisasjon tirsdag og forutsi at varmere temperaturer vil følge på den nordlige halvkule. La Nina refererer til storstilt kjøling av overflatetemperaturer i det sentrale og østlige ekvatoriale Stillehavet, som skjer hvert annet til sjuende år. Effekten har stor innvirkning på været over hele verden – vanligvis motsatte virkninger av El Nino-fenomenet, som har en oppvarmende innflytelse på globale temperaturer.
Men La Ninas midlertidige globale kjøleeffekter var ikke nok til å forhindre at 2020 ble et av de tre varmeste årene som er registrert.
“Alle naturlig forekommende klimahendelser skjer nå i sammenheng med menneskeskapte klimaendringer, som øker de globale temperaturene, forverrer ekstremværet og påvirker sesongmessige nedbørsmønstre,” sa WMO.
La Nina-forholdene har vært på plass siden august-september 2020, i henhold til atmosfæriske og oseaniske indikatorer.
Fenomenet så ut til å ha toppet seg i oktober-november som en moderat styrkebegivenhet.
La Nina “avsluttet i mai”, sa WMO og la til at nøytrale forhold – som betyr at verken El Nino eller La Nina er i kraft – sannsynligvis vil dominere det tropiske Stillehavet de neste månedene.
Det er en 78 prosent sjanse for nøytrale forhold i det tropiske Stillehavet fram til juli, og faller til 55 prosent innen august-oktober, sa WMO.
Falske følelser av sikkerhet
WMO sa at lufttemperaturen over land var forventet å være varmere enn gjennomsnittet fra juni til august “over nesten hele den nordlige halvkule”.
Dette skyldes slutten på La Nina og utbredt over gjennomsnittet havoverflatetemperatur forårsaket av global oppvarming.
“La Nina har en midlertidig global kjøleeffekt, som vanligvis er sterkest i det andre året av arrangementet. Dette betyr at 2021 har fått en relativt kul start – etter nylige standarder,” sa WMOs generalsekretær Petteri Taalas.
“Dette burde ikke føre oss til en falsk følelse av sikkerhet for at det er en pause i klimaendringene.”
Mauna Loa Observatory på Hawaii brukes som en referansestasjon for måling av karbondioksidnivåer.
Det månedlige gjennomsnittet for april var 419,5 deler per million, opp fra 416,45 ppm i april 2020.
“Karbondioksidkonsentrasjonen holder seg på rekordhøye nivåer, og det vil fortsette å drive global oppvarming,” sa Taalas.
“Det er 90 prosent sannsynlighet for at minst ett år mellom 2021-2025 blir det varmeste på rekorden.
“Dette ville løsrive 2016 – et sterkt El Nino-år – fra topprangeringen.”
Opptatt orkansesong fremover
1. juni markerer starten på den årlige atlantiske orkansesongen, som varer frem til 30. november.
I fjor var det en rekordstor atlantisk sesong, med 30 navngitte tropiske stormer, inkludert 13 orkaner og seks store orkaner.
WMOs talskvinne Clare Nullis sa at det forventes en ny sesong over normal i år, gitt at El Nino, som har en tendens til å undertrykke orkanaktivitet, er fraværende.
US National Oceanic and Atmospheric Administration forutsier 13-20 navngitte stormer i år, hvorav mellom seks og 10 kan bli orkaner. Så mange som fem av disse kan bli store orkaner.
Stormene i Atlanterhavet i 2020 førte til minst 400 drepte og kostet 41 milliarder dollar i erstatning.