admin 
24. juni (IPS) – I 2020 sto landene i Sørøst-Asia allerede overfor ulike utfordringer som påvirket regionens matforsyning og priser. Utbruddet av Covid-19-pandemien senere på året forverret regionens matusikkerhet og fattigdom. Sørøst-asiatiske land må se nøye på mattryggheten, selv om de doble utfordringene – klimaendringene og Covid-19-pandemien – fortsetter å ta fatt.
Sørøst-Asia er ikke alene når det gjelder utfordringene som matsikkerheten stiller. Faktisk har det meste av verden slitt med økte matpriser det siste året. FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) ‘s siste rapport om referanseindeksen for matprisindeks – som sporer prisene på kjøtt, meieriprodukter, frokostblandinger, vegetabilske oljer og sukker – steg for den 12. påfølgende måneden i mai 2021 til 127,1, det høyeste nivået på nesten ti år.
En av driverne for prisøkningene er vegetabilsk olje, særlig palmeolje, hvis priser har økt siden fjerde kvartal i 2020. Men de globale kornprisene har også vist en betydelig økning de siste månedene. Tørrvær og produksjonsforstyrrelser på grunn av Covid-19 kombinert med høy global etterspørsel førte til uttømming av palmeoljelagrene, noe som resulterte i en klassisk etterspørselssvekst. Dette har uunngåelig økt prisene. Biodieseletterspørsel økte også etterspørselen etter soyabønneolje.
Sørøst-asiatiske land kom seg bare i 2020 etter virkningene av afrikansk svinepest som drepte millioner av svin, og fra store områder med avlinger ødelagt av Fall Army Worm (som startet i Amerika og fortsatte å ramme Afrika sør for Sahara, det indiske subkontinentet, Kina og Sørøst-Asia). I samme periode implementerte land over hele Sørøst-Asia tiltak for å dempe Covid-19-pandemien. Bevegelseskontroll forstyrret matforsyningskjeder, økte tap av landbruksprodukter på gårder og økt matsvinn. Nettoresultatet er at matusikkerhet og fattigdom har økt i mange land i Sørøst-Asia det siste året.
Kilde: FNs mat- og jordbruksorganisasjon
Utover pandemien har klimarelaterte fenomener påvirket jordbruket i matproduserende økonomier i Sørøst-Asia og i landene som driver mathandel med regionen. Den pågående tørken i deler av det vestlige og midtvestlige USA, viktige jordbruksområder, har påvirket høstbare avlingsområder og potensielt vil redusere avlingene. Siden USA er en viktig eksportør av hvete, soyabønner og mais til Sørøst-Asia, er det reell fare for at prisveksten på grunnleggende matvarer vil øke ytterligere.
Ifølge FAO lider 10 prosent av Sørøst-Asias befolkning på 650 millioner av matusikkerhet. Så enhver økning i matvareprisene vil føre flere til sult og redusert matinntak. Men situasjonen i Sørøst-Asia kan ikke sees isolert fra land som er store importører av matvarer. Etterspørselen i Kina, en av verdens største matimportører, har vært sterk ettersom landet har kommet seg fra pandemien tidligere og raskere enn resten av verden. Ulike deler av Kina har vært utsatt for tørke i sør og flom i øst. Mye jordbruksproduksjon skjer i nærheten av elvene og flomslettene deres, og til og med en liten nedgang i produksjonen kan uunngåelig føre til en stor absolutt økning i etterspørsel etter mat på grunn av Kinas store befolkningsstørrelse. De siste årene, da Kina hadde handlet mat på de internasjonale markedene, har land i Sørøst-Asia måtte konkurrere om de begrensede mengdene som er tilgjengelige, spesielt i stifter som ris.
Sørøst-Asias voksende middelklasse har samtidig økt kravene til hveteprodukter og animalsk protein, som begge ikke kan oppfylles ved produksjon av dyrefôravlinger som soyabønner og mais i regionen eller Asia som helhet. FAO har i sine analyser tilskrevet deler av matvareprisøkningene til forsyningsspørsmål som høstforsinkelser og redusert avlingsutbytte i eksportland som Brasil.
Det ser ut til at Covid-19-pandemien langt fra er over i Sørøst-Asia, med gjenoppblomstring av andre og tredje infeksjonsbølger. Naturkatastrofer knyttet til klimaendringer forventes videre å påvirke matproduksjonen negativt i mange av landene som eksporterer mat. For regionen begynner tyfonsesongen (2021) bare å begynne. Dette vil belaste regionens evne til å dyrke nok mat. Videre ser det ut til at reduksjoner og forstyrrelser i matforsyningskjeder som fører til prisstigninger vil fortsette i 2021 og utover. Asiatiske land vil sannsynligvis også iverksette strammere biosikkerhetstiltak som forbedrede dyrehelsekrav og økt overvåking som en del av strategier for å forhindre spredning av zoonotiske sykdommer. For å unngå kaoset som ble skapt under matkrisen 2007-2008, vil åpenhet i rapportering av utbrudd og åpenhet i datadeling være nøkkelen til å unngå panikkjøp.
I den nærmeste fremtiden vil effekten av klimaendringer sannsynligvis øke i stedet for å redusere, og sammen med forstyrrelsene forårsaket av pandemien, vil det potensielt skape en ‘perfekt storm’ for matforsyninger og priser. Så ‘beredskap’ som en policy vil være viktig for ASEAN for å bygge motstandsdyktighet i matsikkerheten.
Denne artikkelen var først publisert av ISEAS – Yusof Ishak Institute som en kommentar i Fulcrum. ” Med en lenke tilbake til den opprinnelige artikkelen – https://fulcrum.sg/southeast-asia-and-food-price-inflation-double-whammy/
Professor Paul Teng er tilknyttet senior stipendiat i klimaendringene i Sørøst-Asia-programmet til ISEAS-Yusof Ishak institute. Han er også dekan og administrerende direktør for NIE International, Nanyang Technological University Singapore.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS News FN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
