Anirudh Regidi17. mai 2021 13:15:14 IST
Den første bærbare datamaskinen jeg noen gang testet, en gang i 2011, var en Sony Vaio-modell som hadde ambisjoner om å gi seg ut som en bærbar spill-spill. Jeg husker det godt fordi det gjennomsiktige, neongrønne tilfellet – Nvidia-grønt, var, tror jeg, inspirasjonen – fortsatt er såret inn i hjernen min. Det var avskyelig, og jeg ville ikke bli fanget av å bruke det.
Det hjalp heller ikke at Apples nye MacBooks nettopp hadde kommet, og den sterke kontrasten mellom den enkle, grå elegansen til Apples beste og denne neonfargede uhyrligheten var bare for mye. Legg til de matchende prislappene og den klare overlegenheten til Apples design, og det er ikke overraskende at Vaio-merket etterlot et ganske mindre enn imponerende førsteinntrykk.
Vaio er gjenfødt
Spol frem til 2021, og nesten nøyaktig et tiår senere, ser jeg på enda en Vaio – E15. Det mangler Sony-merkevaren – de to selskapene skiltes i 2014 – men designspråket er kjent. Enda bedre, i sterk kontrast til Vaio som såret øynene mine for et tiår siden, kommer denne bærbare datamaskinen i en mer behagelig kjedelig grå.
Den sløvheten strekker seg til spesifikasjonene, men Vaio tilbyr en AMD Ryzen APU fra 2019 – 3700U – parret med 8 GB RAM og 512 GB lagringsplass. Designet er enkelt og kantet og minner på en eller annen måte om den originale Vaios. Materialvalget og designens enkelhet gjør at det føles som om det ble bygget til en pris.
Åpne lokket hever basen for å forbedre luftstrømmen og avslører en stor 15,6-tommers skjerm og et riktig tastatur med numpad. Tastene er bakgrunnsbelyst og styreflaten er lydhør, men av en eller annen grunn syntes jeg først at tastene var vanskelige å indeksere. Det er ingen Windows Hei kompatibelt webkamera eller fingeravtrykksleser for pålogging, og du slår på enheten med en arkaisk, grønn og glødende strømknapp.
Skjermen er grei, med god kontrast men dårlig fargedybde. Røde har en tendens til oransje, og videoer virker generelt litt vasket ut. Testing med et i1Display Pro Plus kolorimeter bekrefter mistankene mine. Kontrastforholdet ble målt til 1100: 1, men fargespekteret kom inn på bare 57 prosent sRGB. Lysstyrken er også mellom 227 nit, som bare er nok til innendørs bruk.
Hvorfor måtte maskinvaren være så gammel?
Gitt at denne bærbare datamaskinen kjører en 2 år gammel APU – AMD-speak for en CPU med innebygd GPU – er ytelsen akseptabel. I den virkelige bruken vil du ikke bry deg om du har en tredje generasjon Ryzen-brikke eller en 5. generasjon under panseret. Så lenge arbeidet ditt ikke involverer noe så anstrengende som store Excel-ark, altså. Du vil merke forsinkelser når du arbeider med et stort antall Chrome-faner, eller til og med store dokumenter eller ark på Google Disk.
Når du spiller, er Vega 10 APU bare i stand til å håndtere esports-titler som ved de laveste innstillingene og med 720p-oppløsning. Den eldre CPU-en påvirker også batterilevetiden, med systemet som administrerer en sub-par 5 timer og 46 minutter med skjermen på 120 nit. Dette er knapt nok for en arbeidsdag eller skole.
Totalt sett er 3700U 30-50 prosent tregere enn etterfølgeren, 5700U, og mye tregere – spesielt på batteristrøm – enn Intels konkurrerende 11. generasjons sjetonger med lav effekt som du finner i maskiner med samme pris.
Bedømmelse: En budsjett-bærbar PC med en premium prislapp
Det er hyggelig å se at Vaio er tilbake, og at den droppet sin pretensiøse design for noe mer jordnært og kjent. Fortsatt, til Rs 76.000, kan jeg bare ikke anbefale Vaio E15.
Til denne prisen ser jeg ingen grunn til å akseptere noe mindre enn en moderne, 11. generasjons Intel-prosessor eller i det minste en 4000-serie APU fra AMD. Åttitusen dollar er Lenovo YogaBook og Dell XPS 13-territorium, og bare 10K sky av Apples ekstraordinært kraftige M1 MacBook Air. Jeg forventer normalt at en bærbar PC med disse spesifikasjonene skal selges i 35-45k-serien – som i fjor Ære MagicBook 15.
Vaio E15 er ikke en dårlig bærbar PC, men det Vaio-merket er ikke verdt ytterligere 40k.