admin 
En vanlig unnskyldning er at kvinnelige paneldeltakere er litt vanskeligere å finne; vel, panel arrangører må bare se litt hardere ut. ‘Manels’ er en avvik når saken som blir diskutert direkte gjelder kvinner, for eksempel seksuelle og reproduktive rettigheter. Ungdomsaktivister hadde et motto, “ingenting om oss uten oss”; det samme gjelder kvinnesaker.
Hvis vi ønsker likestilling i presidentskap og parlamenter og andre maktposisjoner, burde vi absolutt kunne ha kvinner i hvert panel. Det er ingen grunn til å utelate kvinner fra noen diskusjon, og det er all grunn til å inkludere dem, for de gir et annet perspektiv og reiser spørsmål og spørsmål som menn kanskje aldri ville ha vurdert.
Et ‘no-manel’ løfte
Av disse og andre grunner har vi i FN i Indonesia tatt et ikke-manel-løfte, og med vår oppmuntring og sterke støtte fra Canadas ambassadør har vi fått over 40 ambassadører – inkludert ikke bare de typiske givernasjoner, men også ambassadører som representerer et mangfoldig utvalg av land fra alle kontinenter – for å delta.
I tillegg har høytstående tjenestemenn fra Indonesias regjering blitt med på dette initiativet. Det er fortsatt stor interesse, og vi forventer fullt ut at antallet ambassadører, statsråder og til og med administrerende direktører fra privat sektor vil øke i ukene fremover.
FN Indonesia setter sammen en brukervennlig og praktisk guide for å hjelpe landmedlemmer så vel som våre eksterne partnere for å unngå situasjoner med enten å organisere eller snakke på et arrangement med en ‘manel’. Det er klart at det i visse fagområder er langt færre kvinner enn menn, og selv med de beste intensjoner er det spesielt utfordrende å identifisere egnede kvinnelige eksperter
Likevel er det ingen sølvkule, ingen rask løsning. Fenomenet ‘manels’ vil ikke forsvinne over natten, men FN vil utvilsomt ha hevet linjen, økt kostnadene ved å neglisjere kvinnestemmer, generert større offentlig bevissthet og skapt en multiplikatoreffekt mot normalisering av kjønnsbalansert offentlig politisk diskurs.
No-manel-løftet tolkes noen ganger som en streik mot menn. Ingenting av dette er til å nedskjære menns synspunkter, bare for å påpeke det åpenbare, og å reversere det: et panel uten kvinner er en bjørnetjeneste for verden av likhet, frihet og fred vi søker å bygge og trenger. “
