admin 
FORENEDE NASJONER, 25. februar 2021 (IPS) – En skarp bevissthet om skjæringspunktet mellom vårt økosystem og den “akselererende destabiliseringen av klimaet” hjelper til med å skifte fortellingen om klimahandling og kan hjelpe oss med å gå fra å være forurensende til å bli beskyttere av klima , sa Marco Lambertini, generaldirektør i World Wide Fund for Nature.
“Vitenskapen har aldri vært tydeligere. Vi er for tiden vitne til en katastrofal nedgang i planetens økosystemer og biologiske mangfold, og en akselererende destabilisering av klimaet. Og i dag forstår vi også at de to er sammenkoblet, ”sa Lambertini til IPS. “Dette er faktisk ikke nytt.”
Lambertini snakket med IPS etter den femte sesjonen til FNs miljøforsamling (UNEA-5) som fant sted denne uken, med lanseringen av “Medium-Term Strategy” av FNs miljøprogram (UNEP).
Over to dager samlet verdensledere seg i et virtuelt møte for å diskutere klimabærekraft og hvor dypt coronaviruspandemien forverret vår nåværende klimakrise.
“Menneskeheten fortsetter å misbruke naturen, markedsføre den, ødelegge den,” sa Keriako Tobiko, kabinettsekretær for departementet for miljø og skogbruk, Kenya mandag. “Konsekvensene av våre handlinger er åpenbare – vi betaler en høy pris for det.”
Den indiske miljøaktivisten Afroz Shah, en UNEP-mester på jorden, sa under UNEA-5 at ledere må gå utover samtalen og sikre gjennomføring av tiltak for å beskytte miljøet.
“Det må skje et paradigmeskifte i fortellingen, å gå fra å være forurenser til en beskytter,” sa han og oppfordret ledere til å sørge for at denne meldingen blir gitt til alle borgere.
Lambertini fortalte IPS at dette “skiftet” i fortellingen allerede skjedde.
“Det som er nytt er at denne bevisstheten begynner å nå mainstream politisk, bedrifts- og offentlig debatt,” la Lambertini til. ”Fortellingen er også skiftende. Bevaring av naturen blir ikke bare sett på som et økologisk og moralsk spørsmål, men også et økonomisk, utviklings-, helse- og egenkapitalproblem. Dette er en virkelig kulturell revolusjon i sivilisasjonen vår. ”
Lambertinis innsikt komplementerte det som ble sagt under UNEA-5.
Inger Andersen, administrerende direktør i UNEP, sa under forsamlingen at en “grønn utvinning” fra COVID-19-pandemien ville være et skritt i riktig retning for å implementere endringer for å beskytte miljøet.
Å takle miljømessig bærekraft var tross alt et annet middel for å få slutt på fattigdom, sa hun.
“Vi må begynne å sette ord i bruk etter UNEA-5, og det betyr å støtte en grønn utvinning fra pandemien, sterkere og nasjonalt besluttsomme bidrag til Parisavtalen, mer finansiering for tilpasning, bli enige om et ambisiøst og gjennomførbart rammeverk for biodiversitet etter 2020 , og en ny fremgang med plastforurensning, ”sa Andersen.
Meelis Münt, Estlands generalsekretær i Miljøverndepartementet, takket Andersens poeng.
“Vi er sikre på at en grønn og digital overgang vil støtte vår utvinning etter pandemien,” sa han og la til at Estland har som mål å oppnå klimanøytralitet innen 2050, med regjeringens planer om å “lede produksjonen av solid kystdrivstoffbasert elektrisitet innen 2035” .
Andre talere ved UNEA-5 inkluderte blant annet statsråder fra Kenya, Brasil, Jamaica og Malawi, hvorav mange delte initiativene landene deres gjennomførte for å beskytte miljøet.
Marcus Henrique Morais Paranaguá, Brasiliens viseminister for klima og internasjonale relasjoner, påpekte at det for brasilianere var en unik situasjon hvor utvikling og bevaring av Amazonas-skogen måtte balanseres.
“Amazonas-skogen alene opptar 49 prosent av vårt territorium, og over 60 prosent av vårt territorium er dekket av naturlig vegetasjon i dag,” sa han. “Brasil må implementere nyskapende offentlig politikk for å balansere naturvern og fremme av bærekraftig utvikling.”
Pearnel Charles Jr., Jamaicas minister for bolig, byfornyelse, miljø og klimaendringer, delte at hans lands regjering var i ferd med å oppdatere deres klimaendringspolitikk slik at den utfyller Parisavtalen. Han la til at Jamaicas administrasjon også økte “ambisjonen om utslippsreduksjon” og implementerte et treplantingsinitiativ for å redusere tapet av biologisk mangfold.
Tobiko fra Kenya sa at en stor milepæl for landet var å forby engangsplast i offentlige verneområder. Kenya har nylig blitt anerkjent og applaudert for sitt vellykket kamp mot engangsplast.
“Vi har ikke råd til et tapt tiår for biologisk mangfold,” sa Lambertini til IPS. “Mange økosystemer som korallrev og tropiske skoger går mot vippepunkter, og en million arter er nå truet med utryddelse.”
“Hvis vi samlet skal overleve og trives, spesielt i denne COVID-19-pandemien, må vi benytte anledningen til å gjennomgå, revurdere og muligens gjenoppfinne i å kartlegge den mest bærekraftige veien videre,” sa Charles Jr.
Samlet sett var Lambertini håpefull og siterte en økt bevissthet om klimarettferdighet blant aktivister, og det faktum at naturvern nå ble sett på som et økonomisk, helse- og egenkapitalproblem.
“Vi trenger klarhet og tilpasning, for å skape like konkurransevilkår, og et nordstjerne / sørkors som kan forene regjeringer, bedrifter, investorer og forbrukere rundt den ambisjonen vitenskapen krever,” sa han til IPS. “Bare på denne måten vil vi møte utfordringen med å gå over til en rettferdig, natur-positiv og netto-karbonverden, og fora som UNEA-5 må bane vei for disse forpliktelsene og enda viktigere, konkrete handlinger.”
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
