I Building Forward Fairer: Kvinners rettigheter til å jobbe og jobbe i kjernen av COVID-19-utvinningen, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) fremhever at sysselsettingen av kvinner mellom 2019 og 2020 gikk ned med 4,2 prosent globalt, noe som representerte 54 millioner jobber, mens menn hadde en nedgang på tre prosent, eller 60 millioner jobber.
Dette betyr at det vil være 13 millioner færre kvinner i arbeid i år sammenlignet med 2019, men antall menn i arbeid vil trolig komme seg til nivåer sett for to år siden.
Det betyr at bare 43 prosent av verdens yrkesaktive kvinner vil bli ansatt i 2021, mot 69 prosent av deres mannlige kolleger.
ILO-avisen antyder at kvinner har sett uforholdsmessige tap på jobb og inntekt fordi de er overrepresentert i sektorene som er hardest rammet av lockdown, som overnatting, mat og tjenester.
Regionale forskjeller
Ikke alle regioner har blitt berørt på samme måte. For eksempel studien avslørt at kvinners sysselsetting ble hardest rammet i Amerika og falt med mer enn ni prosent.
Dette ble fulgt av de arabiske statene med litt over fire prosent, deretter Asia-Stillehavet med 3,8 prosent, Europa med 2,5 prosent og Sentral-Asia med 1,9 prosent.
I Afrika falt sysselsettingen til menn med bare 0,1 prosent mellom 2019 og 2020, mens kvinners sysselsetting gikk ned med 1,9 prosent.
Avbøtende innsats
Gjennom pandemien klarte kvinner seg bedre bedre i land som tok tiltak for å forhindre at de mistet jobbene sine og tillot dem å komme tilbake i arbeidsstyrken så tidlig som mulig.
I Chile og Colombia ble for eksempel lønnstilskudd brukt på nyansatte, med høyere subsidiesatser for kvinner.
Og Colombia og Senegal var blant de nasjonene som skapte eller styrket støtten til kvinnelige entreprenører.
I mellomtiden ble det etablert kvoter i Mexico og Kenya for å garantere at kvinner hadde fordeler av offentlige ansettelsesprogrammer.
Bygg fremover
For å løse disse ubalansene må kjønnsresponsive strategier være kjernen i gjenopprettingsarbeidet, sier byrået.
Det er viktig å investere i omsorgsøkonomien fordi helse-, sosial- og utdanningssektorene er viktige arbeidsgivere, spesielt for kvinner, ifølge ILO.
Videre kan omsorgspermisjonspolitikk og fleksible arbeidsordninger også oppmuntre til en jevnere arbeidsdeling hjemme mellom kvinner og menn.
Den nåværende kjønnsforskjellen kan også takles ved å arbeide for universell tilgang til omfattende, tilstrekkelig og bærekraftig sosial beskyttelse.
Å fremme lik lønn for arbeid av lik verdi er også et potensielt avgjørende og viktig skritt.
Hjemmevold og arbeidsrelatert kjønnsbasert vold og trakassering har forverret seg under pandemien – noe som undergraver kvinners evne til å være i arbeidsstyrken – og rapporten understreker behovet for å eliminere plagen med en gang.
Å fremme kvinners deltakelse i beslutningsorganer, og mer effektiv sosial dialog, vil også utgjøre en stor forskjell, sa ILO.