FNs Food Systems Summit Opportunity for the World to Unite on Healthy, Fair & Sustainable Food Systems – Global Issues
admin
6 min read
FORENEDE NASJONER, 9. juli (IPS) – Før COVID-19-pandemien opphøyet alle livssfærer, hang verden etter et mål å avslutte sult innen 2030. I følge FN hadde over 820 millioner mennesker allerede blitt kategorisert som usikre matvarer, noe som betyr at de manglet tilgang til pålitelige og tilstrekkelige mengder rimelig, sunn mat.
Virkningen av tiltak for å bekjempe viruset, jordforringelse, klimaendringer og global ekstrem fattigdomsrate stiger for første gang på over 20 år, gjør behovet for en overgang til bærekraftige matsystemer viktigere enn noensinne.
De FNs toppmøte for matsystemer håper å samle vitenskap, økonomi og politisk forpliktelse til å transformere globale matvaresystemer. Målet er å introdusere systemer som er produktive, miljømessig bærekraftige, inkluderer de fattige og fremmer sunne dietter.
De Barilla Center for Food and Nutrition (BCFN) Foundation, en mangeårig investor i forskning, utdanning og høyt nivå på bærekraftige matvaresystemer, har vært aktivt involvert i aktiviteter i forkant av toppmøtet.
IPS intervjuet tenketankens forskningssjef Dr Marta Antonelli og kostholdsekspert Katarzyna Dembska om klimaendringer og dietter, vellykkede matsystemer og stiftelsens egne initiativer for å forbedre utdanning, vitenskap og ferdigheter for sunne, rettferdige og bærekraftige matsystemer.
Utdrag av intervjuet følger:
==========
Inter Press Service (IPS): FN oppgir at halvparten av all jordbruksareal er forringet og at det med klimaendringsdrevet ørkendannelse og tørke, kombinert med den økonomiske virkningen av COVID-19-pandemien, 34 millioner mennesker i fare for sult. Hvordan kan matsystemer beskyttes innenfor denne dystre sammenhengen?
Katarzyna Dembska (KD): I følge IPCC har endring av arealbruk, intensivering av arealbruk og klimaendringer bidratt til ørkendannelse og jordforringelse. Samtidig kan mange landrelaterte svar som bidrar til tilpasning og avbøting av klimaendringer også bekjempe ørkendannelse og landforringelse, samt øke matsikkerheten. Eksempler inkluderer bærekraftig matproduksjon, forbedret og bærekraftig skogforvaltning, forvaltning av organisk karbon i jord, bevaring av økosystemer og landgjenoppretting, redusert avskoging og nedbrytning, og redusert tap av mat og avfall.
Integrerte avlings- og husdyrsystemer er et eksempel på bærekraftig matproduksjon, som øker effektiviteten og miljømessig bærekraft med en virkelig sirkulær tilnærming: for eksempel øker gjødsel avlingsproduksjon og avlinger og avgangsprodukter, og forbedrer produktiviteten. Risfiskintegrerte systemer, med lang historie i mange asiatiske land, er et annet eksempel på svært integrerte systemer som også bidrar til økt matsikkerhet.
I tillegg er bærekraftig praksis for landforvaltning, implementering av en policy for utvidelse av null som ikke krever endring av arealbruk, spesielt av nytt jordbruksland i naturlige økosystemer og artsrike skoger, blitt identifisert av Eat-Lancet-kommisjonen som en nøkkelaksjon for å oppnå den såkalte Great Food Transformation.
IPS: Hva skal publikum vite om sammenhengen mellom kosthold og klimaendringer?
Marta Antonelli (MA): Matvaresystemer, fra gård til gaffel til deponering, står for 21-37 prosent av menneskeskapte GHG-utslipp. Adopsjonen av plantebaserte sunne og bærekraftige dietter er kraftig innflytelse for å redusere klimaendringene, samt for å fremme helse, lang levetid og velvære. De Dobbel helse- og klimapyramide, utviklet som et verktøy for å informere daglige valg av mat, viser at alle matvarer kan være en del av et kosthold som er bra for oss og planeten, med riktig forbruks- og serveringsstørrelse. Grønnsaker, frukt og fullkorn bør spises daglig; belgfrukter og fisk er de foretrukne kildene til protein. Det er et stort potensiale som fortsatt må frigjøres ved å etablere obligatorisk matopplæring i skolene; inkludert bærekraftsproblemer, foruten helserelatert, i nasjonale retningslinjer for kosthold; sikre muliggjøring av matmiljøer som gjør det enkelt for innbyggerne å ta i seg sunne og bærekraftige dietter.
IPS: FNs toppmøte for matsystemer i september håper å bidra til å endre måten mat blir dyrket, bearbeidet, pakket og markedsført. Hva er dine håp for landemerketoppen?
MA: FNs Food System Summit (FSS) gir en enestående mulighet til å stimulere den globale reisen mot sunne, trygge, rettferdige og bærekraftige matsystemer, også for å levere SDGene ved å øke bevisstheten om innbyggerne og lande konkrete forpliktelser. Enighet om et felles formål for globale matvaresystemer er en grunnleggende forutsetning for enhver transformasjonsprosess. Nasjoner, byer, kommuner og samfunn vil få muligheten til å bygge sin egen kontekst og kulturspesifikke visjon, inspirert av dette universelle formålet. Sist men ikke minst, FNs FSS er en unik mulighet til å representere stemmen til de millioner av kvinner som jobber i hele matvaresystemet fra gård til gaffel, og bidrar til å gi global matsikkerhet, og å sette agroøkologi og regenerativt jordbruk på toppen av agendaen.
IPS: Barilla Foundation har vært i forkant med forskning på matvaresystemer. Tidligere i år presenterte du matsystemmodellen som inneholder ernæring og klima. Kan du fortelle meg om stiftelsens deltakelse i toppmøtet?
MA: Barilla Foundation har bidratt aktivt til reisen mot UNFSS gjennom forskjellige aktiviteter gjennom året, inkludert utgivelsen av en rapport om EU Food Systems; lanseringen av pedagogisk knutepunkt Frø; og utgivelsen av Dobbel helse- og klimapyramide med syv kulturversjoner. I september vil et høyt nivå om matvarevirksomheters rolle i transformasjon av matsystemer bli organisert innenfor rammen av initiativet Å fikse virksomheten med mat, med FNs SDSN, Columbia Center on Sustainable Investments og Santa Chiara Lab ved University of Siena.
IPS: Hva er noen av de vellykkede systemene som for tiden implementeres?
MA: Farm to Fork-strategien, som ble satt av EU-kommisjonen i mai 2020, kan sees på som et forsøk på å lage en mer integrert matstrategi i EU (EU). Den presenterer en omfattende tilnærming som dekker hvert trinn i næringskjeden, for første gang i Europa. Den anerkjenner det store bidraget som transformasjon av matvaresystemet kan gi for å oppnå det karboniseringsmålet som er satt opp av European Green Deal, ved å sette konkrete mål innen 2030 som søker å imøtekomme både miljø- og folkehelseproblemer. Engasjementet fra bønder, produsenter, forhandlere og forbrukere vil avgjøre om prosessen som er angitt av Farm to Fork Strategy, vil fungere som en spillveksler i EU.
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
