For å bygge oss bedre fra pandemien, må vi revidere måten vi håndterer utviklingsfinansiering på – globale problemer
admin
5 min read
LONDON, 25. juni (IPS) – Forfatteren er Commonwealth Generalsekretær I løpet av de siste 18 månedene har virkningene av coronaviruspandemien forvandlet livene våre og ført til en periode med dyp refleksjon som et globalt samfunn. På en eller annen måte begynner vi bare nå å forstå sårbarhetene våre, og spesielt hvor dypt eksponert og sammenkoblet vi er som mennesker, samfunn og som land.
Samtidig har pandemien vært et sterkt øyeåpner for vår evne til å håndtere risiko og sjokk, både på individnivå og på landsnivå. Erfaringen har vist oss vår sårbarhet, og forholdsvis er vår motstandskraft bare delvis bestemt av vår inntekt eller økonomiske status.
Spesielt for små stater kan fokuset på bruttonasjonalprodukt (BNP), et tall som oppsummerer et lands økonomiske styrke eller inntekt, aldri fullt ut reflektere den potensielle effekten av eksterne sjokk utenfor myndighetens kontroll. Et lands høye inntekt negerer for eksempel ikke dets sårbarhet for klimakatastrofer, som kan reversere år med utviklingsgevinster over natten.
Med andre ord, tiltak som BNP, eller annen like begrenset økonomisk statistikk gir oss bare en del av bildet. Vi trenger mye mer nyanserte og omfattende målinger og indikatorer for å vurdere våre fulle risikofaktorer, og mer presist, vår følsomhet for skade.
Dette har dessverre blitt demonstrert av den pågående pandemien, som mens noen nylig bemerket, ‘mens vi alle er i samme storm, er vi ikke alle i samme båt.’
BNP ble avgjort som det enkle og oversettbare målet for økonomisk fremgang for over 75 år siden, med etableringen av Bretton Woods-institusjonene.
Det har absolutt vært et nyttig tiltak, men de fleste økonomer og eksperter i dag vil være enige i at det ikke er det beste målet for en nasjon, enten det gjelder økonomisk fremgang, bærekraft eller potensial. Sagt ærlig talt er BNP et for sløvt verktøy for å tjene som det eneste målet for suksess og fremgang, spesielt i disse tider med raskt akselererende økonomiske, sosiale og miljøendringer.
Vi møter en mye mer kompleks verden enn for tiår siden, en verden som også er mye bedre forstått, og grundigere analysert ethvert punkt i vår historie. Og vi må oppdatere verktøyene vi bruker for å takle denne nye verdenen på en måte som er egnet for formålet. Big data, analyse og kunstig intelligens gjennomsyrer alle aspekter av mange av våre liv. Og likevel, når det gjelder utviklingsfinansiering, er vi fortsatt avhengige av et ufullstendig BNP-tall for å vurdere hvilken type finansieringsland som skal få, og hvor mye.
Dette er grunnen til at debatten har utviklet seg nye måter å vurdere mindre utviklede og utsatte land på, og hvordan de best kan støttes av internasjonale finansinstitusjoner. Det er også grunnen til at Commonwealth sammen med mange organisasjoner, inkludert FN, har begynt å vurdere andre mer nyanserte og konstruktive måter å vurdere nasjonalstater og sårbarheter på.
Commonwealth har nærmet seg denne debatten objektivt, ikke for å bli påvirket av en interesse eller gruppe, men for å bruke grundige analyser for å lede en åpen diskusjon om hvordan man best kan målrette støtte de fattigste og mest sårbare nasjonene i verden.
Med over en tredjedel av verdens suverene nasjoner som medlemmer, inkludert 32 småstater, og omtrent 2,4 milliarder mennesker som bor i Samveldet, har vi plikt til å ta opp og gi råd om disse spørsmålene, og å finne enighet om veien videre.
På denne måten er jeg utrolig stolt av arbeidet mitt team har gjort for å produsere Commonwealth Universell sårbarhetsindeks for behandling av Commonwealth-medlemslandene. Denne indeksen, som veier landets sårbarhet mot deres oppbygde og politiske relaterte motstandskraft, vil gi beslutningstakere og finansinstitusjoner et godt verktøy for å vurdere hvem som har mest behov for støtte.
Og hvis vi blir vedtatt, er vi overbevist om at indeksen vil endre måten vi investerer og leverer finansiering til utviklingsland.
En ting er klart. Når vi kommer ut av denne krisen, kan vi ikke returnere virksomheten som vanlig. For å kunne reagere effektivt som et internasjonalt samfunn på de sammenkoblede globale krisene som står overfor oss i dag, må vi revidere måten vi tenker på utviklingsfinansiering, spesielt i posten COVID-verdenen. Vi må gå utover den tynne analysen som BNP og inntekt per innbygger gir oss, og å komme opp med en ny måte å bestemme hvilken type støtte sårbare land kan få. Det er avgjørende at vi gjør det bedre, og det kan vi faktisk, gjennom et verktøy som Universal Vulnerability Index.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New FN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
