admin 
3. september 2021 – Vitenskapelig forskning er i ferd med å bli et av dødsfallene da Taliban igjen tar kontroll over Afghanistan, sier eksperter som har bodd og arbeidet i regionen.
Kenneth Holland, doktor, dekan for akademikere, forskning og internasjonale anliggender ved OP Jindal Global University i India, var president for American University of Afghanistan i Kabul fra 2017 til 2019.
“Befolkningen i Afghanistan mister en av sine mest verdifulle nasjonale eiendeler – det vitenskapelige sinnet,” sa han til WebMD.
Holland sier at forskere, finansiert av USAs regjering og tilskudd fra andre vestlige organisasjoner, “nå er i fare, siden Taliban anser alle som jobbet for USA eller dets allierte som” forrædere. “”
Holland sier det siste tiåret har det vært en betydelig økning i mengden og kvaliteten på vitenskapelig forskning gjort i Afghanistan.
Departementet for høyere utdanning, påpeker han, produsert av en av dets store givere, Verdensbanken, endret kriteriene for akademisk forfremmelse for 5 år siden.
“Fakultetet for første gang ble pålagt å publisere artikler i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter for å bli forfremmet til professor,” forklarer han.
Verdensbankfinansierte utviklingsprosjekt for høyere utdanning ga tilskudd til fakulteter som sendte sterke forskningsforslag til departementet for høyere utdanning.
Prosjektet for høyere utdanning og United States Agency for International Development’s University Support and Workforce Development Project finansierte oppgraderinger for vitenskapelige laboratorier og opplæring for laboratorieassistenter og teknikere.
“Taliban er mistenksom overfor vitenskap generelt og vitenskapelig forskning spesielt, siden de anser vestlig vitenskap som” anti-islamsk “, sier Holland. “Det er ingen interne finansieringskilder for vitenskapelig forskning, og eksterne finansieringskilder er mistenkte, spesielt de i Vesten.”
I en artikkel i Natur, Sa Hamidullah Waizy, en forsker ved Kabul Polytechnic University, i de fleste universiteter og offentlige kontorer i Kabul.
Kontorer stengt
Taliban sier at de vil at tjenestemenn skal fortsette å arbeide, forklarer artikkelen, men det er ikke klart hva det betyr.
“Fremtiden er veldig usikker,” sa Waizy Natur, og la til at han har søkt sikkerhet hjemme.
Akademikere har kontaktet kolleger i andre land for å få hjelp.
Shakardokht Jafari, PhD, vokste opp i Afghanistan, og familien hennes ble tvunget til å flykte til Iran da krigen brøt ut da hun var 6 år gammel.
Hun forteller til WebMD at hun har jobbet i Surrey i Storbritannia det siste tiåret, og er en besøksforsker ved University of Surrey, men hun har nå og da kommet tilbake for å jobbe som medisinsk fysiker og foreleser i Kabul.
“Fordi jeg var blant minoritetsforskerne [in Afghanistan], Jeg følte meg utrygg og familien min var utrygg, sier hun.
Jafari sier at hun trengte sikkerhet og teknologiske evner som tilbys i Storbritannia for at virksomheten hennes skulle lykkes.
Hun har blitt godt kjent for sine internasjonale kolleger for å starte sitt eget forskningsselskap, TRUEInvivo, som utvikler strålingsdetekterende teknologi for å spore mengden og spredningen av strålebehandling hos kreftpasienter for å hjelpe leger med mer nøyaktig dosering.
Hun forteller at hun den siste uken alene har hørt fra mer enn 1000 forskere som har bedt henne om hjelp og råd om å fortsette arbeidet.
“De er så forvirret. De er livredde. De gjemmer seg,” sier hun.
Jafari sier at hun leter etter bistand fra eksterne myndigheter som kan hjelpe kollegene sine med å fortsette arbeidet utenfor Afghanistan til det er trygt for dem å komme tilbake.
Forskerne må tas til et trygt sted, og deretter hjelpe til med å integrere ferdighetene sine i passende profesjonelt arbeid, sier hun, slik at de “ikke ender som en drosjesjåfør.”
Hun sier at hun har blitt anklaget for å “ha bidratt til hjerneflott” i Afghanistan, men når det først er trygt, “er disse forskerne nasjonalistiske nok til å dra tilbake til Afghanistan.”
“Jeg ber det vitenskapelige samfunnet i andre land om ikke å glemme forskerne i Afghanistan,” sier hun.
An redaksjonelt i Natur onsdag fremsatte en lignende bønn.
Be om hjelp
“Risikoforskere må kunne forlate og gjenoppta livet i land som kan gi dem sikkerhet og sikkerhet,” sa redaksjonen. “Men samtidig må forskningsledere i Afghanistans naboland – og de lenger borte – jobbe hardt for å støtte de afghanerne som blir, og som ikke må glemmes eller neglisjeres.”
Scholars at Risk -organisasjonen har utstedt en presserende melding bønn for hjelp.
Blant forespørslene fra europeiske regjeringer og EU-institusjoner er å “frafalle alle krav til hjemkomst og hjemsted som kan gjelde for visumsøknader for afghanske forskere og forskere i overskuelig fremtid.”
Nettstedet Scholars at Risk sier at mange europeiske institusjoner for høyere utdanning er klare til å være vertskap for forskere midlertidig, og det ber regjeringsledere om å “gripe den muligheten ved å fremskynde behandlingen av enkeltpersoner de er klare til å gå fremover, og gi logistisk støtte.”
