admin 
Sykkelens rolle som et enkelt, rimelig og rent transportmiddel kjennes av FN hvert år Verdens sykkeldag, markert 3. juni.
I sin melding for dagen, FN-sjef António Guterres sa sykling var “bra for helsen din – fysisk og mental – og bra for vår eneste planet. Sykler er populære og praktiske, og gir trening og transporterer oss ikke bare til skole, butikker og arbeid, men til en mer bærekraftig fremtid.”
Når vi blir eldre, begynner øynene, bena og den generelle fysiske tilstanden å begrense vår evne til å sykle. Eldre, ofte motvillig, slutter å sykle i frykt for å bli skadet, og gir opp friheten og gleden som sykling brakte dem. Så hvordan kan vi hjelpe eldre å komme seg på sykkelen igjen, til tross for deres begrensede mobilitet?
En livsendrende sykkeltur
Som mange dansker pendler Ole Kassow til sykkel på jobb. Da han passerte et sykehjem, la han merke til en eldre herre, hans ganghjelpemiddel ved siden av seg, og så folk gå forbi. Han het Thorkild, og Mr. Kassow lurte på hvor mye bevegelseshemmede som savner friheten som sykling gir?
Han bestemte seg for å leie en rickshaw og dra til sykehjemmet i håp om å tilby beboerne en tur. Hans første passasjer var Gertrud, som ba om å gå til Langelinie-området i København. Det var et spesielt sted for henne; hun hadde migrert til Grønland etter andre verdenskrig, og det var her skip fra Grønland pleide å legge til kai. Hun fortalte alle detaljene og i løpet av en time, og de dannet et bånd. Opplevelsen hadde vært berikende for både ryttere og passasjerer. Dagen etter ringte sykehjemssjefen og spurte hva han hadde gjort med, før han raskt la til at alle de andre beboerne nå ville ha en kjøretur også.
Mr. Kassow tok kontakt med Dorthe Pedersen, en sivilsamfunnskonsulent fra Københavns by, som ble fascinert av ideen, og sammen kjøpte de fem riksja.
Utstyrt med sine nye riksjaer samlet de frivillige ryttere og tok 10 beboere fra sykehjem ut på tur. Bare muntlig hadde 30 nye frivillige meldt seg på neste dag. Ganske snart ønsket andre byer i Danmark å delta, og det har holdt på å vokse siden. I dag har bevegelsen spredt seg til 50 land over hele verden, med mer enn 2500 kapitler.
Bekjempelse av ageism
“Sykkelen er en utjevner, på tvers av generasjoner, sosiale grenser, land, det er et fantastisk verktøy for å skape forhold mellom generasjoner,” sier Mr. Kassow.
Sykling uten alder har blant målene vært opptatt av å utfordre ageism, diskriminering basert på en persons alder. Det gjør det ved å skape relasjoner mellom generasjoner, mellom piloter og passasjerer, ansatte i omsorgsboliger og familiemedlemmer.
“Forhold er så viktige at de skal forankres som en menneskerettighet, retten til å forholde seg. Da ville vi ikke bygge byer og lokalsamfunn på måter som forhindrer mennesker i å danne relasjoner. ”
Forhold bidrar til å bygge tillit, skape lykke og forbedre livskvaliteten. De er nøkkelen til å bevare historiene til eldre generasjoner som ellers vil bli glemt. Frivillige ryttere engasjerer seg med sine passasjerer, de lytter til historiene sine og i sin tur deler de historiene med sine venner og familie, og sørger for at de holder ut gjennom tiden.
Bevegelsen har vist hvordan en enkel sykkeltur kan ha store effekter på livet til eldre mennesker med begrenset mobilitet. Tilbakemeldinger fra sykehjem snakker om beboere som ikke har snakket i årevis og fortalt naboer om sykkelopplevelser og brennevin som blir løftet i omsorgsboliger som et resultat av turene. For de med synshemming har det handlet om å kjenne vinden i håret, ta inn luktene og lydene.
Medlemmene av Sykling uten alder mener at livet på et sykehjem skal være et sted for glede og fortsatt mobilitet, og de oppfordrer alle til å invitere en eldre nabo, eller en helt fremmed, på en reise gjennom byer og landskap og, ved å gjøre det , bidra til å skape bedre liv.
