De Høyesterett har bedt senteret om å registrere alle relevante dokumenter og arkivnoteringer som gjenspeiler tankegangen som kulminerte i Covid-19-vaksinasjonspolitikken, og kjøpshistorikken til dato for alle jabs inkludert Covaxin, Covishield og Sputnik V.
Toppretten ba også senteret om å spesifisere hvilke skritt det ble tatt for å sikre medisintilgjengelighet for mucormykose eller svart sopp.
Dessuten rettet den alle stater og EU-territorier innen to uker deres standpunkt om å tilby gratis vaksinasjon.
En spesiell benk med dommerne DY Chandrachud, LN Rao og S Ravindra Bhat sa: UoI skal også sørge for at kopier av alle relevante dokumenter og arkivnotater som gjenspeiler tankegangen og kulminerer i vaksinasjonspolitikken, er vedlagt vaksinasjonen mens de arkiverer sin erklæring. Politikk.
“Derfor retter vi UoI til å inngi erklæringen innen to uker, sa benken i sin 31. mai-ordre som ble lastet opp på onsdag på nettstedet.”
Benken ba senteret om å sikre at hvert spørsmål som behandles av det i bestillingen blir svart på hver for seg.
De komplette dataene om statens kjøpshistorie av alle Covid-19-vaksinene til dags dato (Covaxin, Covishield og Sputnik V). Dataene bør avklare: (a) datoene for alle anskaffelsesordrer som sentralt har gitt for alle tre vaksinene; b) mengden vaksiner som er bestilt på hver dato; og (c) forventet leveringsdato, sa benken.
LES OGSÅ: Covid LIVE: Maharashtra ser over 15 000 nye saker; 25.317 i Tamil Nadu
Topprettens kjennelse kom i suo motu-sak om Covid-19-ledelsen.
Benken søkte også data om prosentandelen av befolkningen som har blitt vaksinert (med én og begge doser), mot kvalifiserte personer i de tre første fasene av vaksinasjonsstasjonen.
Dette skal omfatte data som gjelder prosentandelen av befolkningen på landsbygda så vel som prosentandelen av bybefolkningen som er så vaksinert, sa den og la til at en oversikt over hvordan og når sentralregeringen søker å vaksinere den gjenværende befolkningen i fase 1, 2 og 3, skal også gis.
Benken bemerket at senteret i 9. mai-erklæringen uttalte at hver stat / UT skal sørge for vaksinering gratis for befolkningen, og sa at det er viktig at enkelte regjeringer bekrefter / benekter denne stillingen for toppdomstolen.
Videre, hvis de har bestemt seg for å vaksinere sin befolkning gratis, er det som prinsipp viktig at denne politikken er vedlagt deres erklæring, slik at befolkningen innenfor deres territorier kan sikres deres rett til å bli vaksinert gratis. på et statlig vaksinasjonssenter.
“Derfor pålegger vi hver av statene / UT-regjeringene også å inngi en erklæring innen to uker, der de skal avklare sin posisjon og føre opp sin individuelle policy, sa benken.
Det opplistet saken for videre behandling 30. juni.
Den 31. mai hadde toppretten fremhevet det digitale skillet mellom landlige og urbane India og stilte søk til senteret om obligatorisk registrering på CoWIN for Covid jabs, vaksineanskaffelsespolitikk og differensial prising, og sa at beslutningstakerne må ha ører på bakken for å effektivt takle den enestående krisen.
Toppretten hadde bedt senteret om å “lukte kaffen” og sørge for at Covid-19-vaksiner er tilgjengelig til samme pris over hele landet, og hadde rådet regjeringen til å være fleksible med sin politikk for å håndtere den dynamiske pandemisituasjonen.
Toppretten hadde imidlertid hyllet senter- og utenriksminister S Jaishankar for innsatsen for å takle pandemien og sa: Ideen er ikke å kritisere eller trekke noen ned. Da EAM dro til USA og gikk inn i dialogen, viste det viktigheten av situasjonen.
Justice Chandrachud, som selv er i ferd med å komme seg etter koronavirusinfeksjon, hadde stilt spørsmål ved politikken for anskaffelse av vaksine og reist spørsmålet om digital skillelinje som setter spørsmålstegn ved politikken for obligatorisk registrering i CoWIN App for jabs.
(Bare overskriften og bildet av denne rapporten kan ha blitt omarbeidet av ansatte i Business Standard. Resten av innholdet genereres automatisk fra en syndikert feed.)