Gravebrudd mot barn i konflikt ‘alarmerende høyt’, avslører den siste FN-rapporten – Global Issues

Gravebrudd mot barn forble ”alarmerende høyt” på nesten 26 500, mens pandemien økte deres sårbarhet for bortføring, rekruttering og seksuell vold, samt angrep på skoler og sykehus.

‘En stjålet barndom’

Tiltak for å begrense koronavirus spredte, kompliserte også arbeidet til FNs barnevernovervåking og eksperter, ifølge rapporten som er berettiget En stjålet barndom og en fremtid å reparere: Sårbarhet for jenter og gutter i væpnet konflikt forverret av COVID-19-pandemi.

“Voksnes kriger har tatt bort barndommen til millioner av gutter og jenter igjen i 2020. Dette er helt ødeleggende for dem, men også for hele samfunnene de bor i, og ødelegger sjansene for en bærekraftig fred”, sa Virginia Gamba, generalsekretærens spesielle representant for CAAC.

Rekruttering og bruk, samt drap og lemlestelse av barn, var de vanligste bruddene i 2020, etterfulgt av nektelse av humanitær tilgang og bortføring, heter det i rapporten.

Bortføringer, angrep på jenters utdannelse

Mer enn 8400 ungdommer ble drept eller lemlestet i pågående kriger i Afghanistan, Syria, Jemen og Somalia, mens nesten 7000 flere ble rekruttert og brukt i kamper, hovedsakelig i Den demokratiske republikken Kongo, Somalia, Syria og Myanmar.

Forskere rapporterte om ”eksponentiell vekst” i bortføringer, som steg med svimlende 90 prosent i fjor. Voldtekt og andre former for seksuell vold økte også med 70 prosent.

I mellomtiden forble angrepene på skoler og sykehus for høye, noe som inkluderte alvorlige angrep mot jenters utdannelse og mot helsefasiliteter og personell. Det var også en økning i den militære bruken av skoler, ettersom den midlertidige nedleggelsen av skoler under pandemien gjorde dem til enkle mål for militær okkupasjon og bruk.

Rapporten avslørte videre at jenter utgjorde en fjerdedel av alle barn som er ofre for alvorlige brudd. De ble også for det meste rammet av voldtekt og andre former for seksuell vold, inkludert 98 prosent av ofrene, etterfulgt av drap og lemlestelse.

“Hvis gutter og jenter opplever konflikter på en annen måte og krever inngrep for å bedre imøtekomme deres spesifikke behov, er det også dataene som viser at konflikt ikke skiller seg ut fra kjønn,” sa Gamba.

Fremgang og forpliktelser

Til tross for den nøkterne statistikken beskriver rapporten også konkret fremgang i dialoger med stridende parter i Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Nigeria, Filippinene, Sør-Sudan og Syria.

Rundt 35 nye forpliktelser eller annet engasjement ble nådd i fjor for bedre å beskytte barn, inkludert to nye handlingsplaner som ble signert i Myanmar og Sør-Sudan.

I tillegg frigjorde væpnede grupper og styrker mer enn 12 643 barn fra sine rekker etter FN-engasjement, og mange flere gutter og jenter ble spart fra rekruttering på grunn av aldersscreeningsprosesser i situasjoner der FN har handlingsplaner med regjeringer for å stoppe rekruttering og bruk av barn.

Rapporten uttalte imidlertid at fremgang har skjedd ettersom barnevernkapasiteten på bakken er både overbelastet og underfinansiert.

Fremme fred, barns rettigheter og demokrati

Fru Gamba berømmet team som jobber i felt gjennom hele pandemien, og i utfordrende miljøer.

Hun understreket behovet for å sikre ressurser for barnevern i en tid med ekstrem lidelse for barn, gitt de mange tilbakeslagene i demokratiske prosesser i begynnelsen av dette året, og økningen i vold mellom stridende sider.

“Dette er en mulighet til å stoppe opp og reflektere over den lidelsen vi forårsaker barna våre, som er vår fremtid,” sa FNs høytstående tjenestemann.

Vi må gi barn et alternativ til vold og overgrep: vi trenger fred, respekt for barns rettigheter og demokrati. Vi trenger håp i god regjering. Vi må handle for å bygge en fremtid der fred hersker. Vær så snill, gi barna det alternativet. ”