admin 
I sin første orientering siden i juli i fjor, Inger Andersen, administrerende direktør for FNs miljøprogram (UNEP), minnet ambassadørene om at en avtale som ble nådd i november med Houthi-styrker, formelt kjent som Ansar Allah, om omfanget av arbeid som trenger å gjøre fartøyet sikkert, hadde skapt håp om en rask løsning.
På grunn av “politiske og logistiske hindringer” sa hun imidlertid at det planlagte vurderingsoppdraget ennå ikke er utplassert.
“Som et resultat vet vi fortsatt ikke den eksakte tilstanden til fartøyet, og heller ikke hva den beste løsningen ville være å håndtere 1,1 millioner fat olje i et aldrende tankskip i et miljøfølsomt område i Rødehavet”, sa fru. Andersen.
Ødeleggende konsekvenser
UNEP-sjefen malte et dystre bilde av de alvorlige konsekvensene av en oljelekkasje, fra helse til økonomi, og som påvirker opptil 670 000 levebrød.
En oljelekkasje kan tvinge den vitale Hudaydah-havnen til å stenge, og begrense importen av mat og drivstoff i to til tre uker og blokkere 50 prosent av fiskeplassene, “med en estimert økonomisk kostnad på rundt $ 350 millioner over fem år”, sa hun.
Skadene på miljøet ville være omfattende: “Rødehavet er en av de viktigste planene for biologisk mangfold i planetene”, som er vert for internasjonalt viktige marine pattedyr, havskilpadder, sjøfugler og mange andre arter, fortsatte hun og la til at kystnære marine miljøer representerer 86 prosent av landets mangrovetrekk.
Og et oljeutslipp vil påvirke nabolandene ved Rødehavet, samt en av verdens travleste kommersielle ruter, sa hun.
Videre kan en brann eller en eksplosjon etterlate rundt 4,8 millioner jemenitter og 350 000 saudier utsatt for skadelige nivåer av forurensning innen 24-36 timer.
“Omtrent en million internt fordrevne mennesker som bor i Jemen kan dekkes av denne røykfluken”, noe som utløser potensielt alvorlige helsepåvirkninger i sårbare befolkninger, utpekte UNEP-sjefen.
Jobber parallelt
I mellomtiden fortsetter FN-systemet å støtte beredskap, beredskap og responsplanlegging dersom et oljesøl skulle oppstå.
FN-sjefen rapporterte om “noe fremgang” på dette sporet, spesielt med å sette opp koordineringsmekanismer.
Hun nevnte spesielt at UNEP og Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) støttet den regionale organisasjonen for bevaring av Rødehavet og Adenbukta (PERSGA) i utviklingen av en regional beredskapsplan hvis det skulle bli betydelig utslipp.
Og den jemenitiske regjeringen hadde opprettet en nasjonal beredskapskomité for FSO Safer som vurderer sin nasjonale beredskapsplan med støtte fra PERSGA, UNEP og IMO.
Risiko gjenstår
Til tross for forpliktelsene fra FN-byråer og dets partnere advarte fru Andersen om at “risikoen forblir og situasjonen vil forverres ettersom forsinkelser øker.”
“Selv om reaksjonsaktivitetene skulle iverksettes umiddelbart etter et oljesøl, ville det ta år for økosystemene og økonomiene å komme seg”, bekreftet hun.
Til slutt oppfordret FN-sjefen internasjonale partnere til å “intensivere arbeidet med å løse situasjonen”.
Upartiell vurdering nødvendig
Reena Ghelani, direktør for operasjoner og advokatvirksomhet i FNs kontor for koordinering av humanitære saker (OCHA) advarte om at det var “en god sjanse” for at det bygges opp brennbare gasser inne i tankskipet.
Men fordi FN aldri har fått besøke nettstedet, vet det ikke nøyaktig hvordan forholdene er om bord, noe som gjør det umulig å si noe om å vurdere arbeidet enn det som trygt kan utføres.
“Det er grunnen til at hovedformålet med FNs oppdrag alltid har vært å vurdere fartøyets forhold”, minnet fru Ghelani og la til at eksperter må upartisk verifisere bevisene og evaluere alternativene for å løse problemet “en gang for alle”.
Hun understreket at FN ikke foretrekker hvordan situasjonen til slutt blir løst, så lenge “det gjøres trygt”.
