ISLAMABAD, 13. august (IPS) – De siste ukene har vært ganske traumatiske for kvinnene i Pakistan. Nylig, en ung kvinne ved navn Noor Mukadam ble myrdet og halshugget av hennes påståtte partner i Islamabad, Pakistans hovedstad. For noen uker siden var statsministerens uttalelse om voldtekt tolket forbrytelsen feilaktig som offerets skyld.
De lov om vold i hjemmet rettet mot å beskytte kvinner ble sendt til et religiøst råd for alle menn for vurdering. I tillegg er a fryktelig video dukket opp på sosiale medier der en gruppe såkalte moralpolitimenn trakasserte og overgrep en ung kvinne.
Disse alarmerende hendelsene bidrar til hvorfor Pakistan står 153 av 156 land i Global Gender Gap Report fra 2021. Pakistan er blant landene der 70% av kvinnene og jentene opplever fysisk eller seksuell vold i løpet av livet av sine intime partnere og 93% av kvinnene opplever en eller annen form for seksuell vold på offentlige steder i livet.
Hver annen kvinne i Pakistan opplever seksuell vold i hvert fall en gang i hennes levetid. Noen som Noor Mukadam har mistet livet i prosessen.
Seksuell trakassering og seksuelle overgrep er et av de største problemene i Pakistan. Denne epidemien spres fra gatene og markedene, helt til arbeidsplassen – og i noen tilfeller til og med hjemmet. Pakistans regjering hadde i 2020 vedtatt en prisverdig lovverk mot voldtekt som pålegger rettssaker i slike saker å bli fullført innen 04 måneder. Uten implementering vil det imidlertid ikke tjene noe formål.
Dessverre gjør Pakistans kultur ofte en kvinnes kyskhet til et spørsmål om hele samfunnets ære. Som en direkte konsekvens av dette forvrengte verdensbildet, er de fleste pakistanske kvinner fortsatt motvillige til å rapportere vold i hjemmet, seksuelle overgrep eller trakassering.
Et kulturskifte er sakte, og til tider ser det ut til å snu med økningen av ekstremistiske og ultrareligiøse tankestammer i samfunnet. Pakistans offisiell statistikk viser at det rapporteres om minst 11 tilfeller av voldtekt i landet hver dag. Imidlertid forblir domsfrekvensen for voldtekt markant lav 0,3%.
Alt for ofte i vårt land forbinder moralske politisamfunn seksuelle overgrep med klær eller en kvinnes oppførsel. Vi må slutte å klandre kvinner for seksuell vold og begynne å reformere mennene som begår slik vold.
Jeg vet på egen hånd hvor useriøst det er å klandre dameklær for menns oppførsel. En gang famlet en mann meg offentlig mens jeg ventet på at foreldren min skulle komme fra Hajj -pilegrimen på flyplassen. Jeg hadde på meg hodeplagg over en helt dekket kjole, og jeg følte meg traumatisert og ydmyket av handlingene hans.
Så når jeg hører premien i Pakistan – eller for den saks skyld noen menn rundt meg – som snakker om voldtekt og seksuelle overgrep som en eller annen måte knyttet til å bruke upassende klær, vet jeg fra kjernen at dette er feil. Det spiller ingen rolle hva vi har på oss, det skjer fortsatt.
Offerskyld er ikke nytt, selvfølgelig. Folk skylder ofte på seksuelle overgrep mot kvinners klær eller oppførsel og til og med utdannelsen deres, uavhengig av kulturer, land eller steder. Siden begynnelsen av tiden har kvinner blitt fremstilt som fristelsen, de som lokket mennesker ut av himmelens bekvemmeligheter.
Mange mennesker hevder at seksuelle overgrep skjer med kvinner som tar dårlige valg, som går ut i den farlige verden uten forhåndsregler. Men dette er en myte som har blitt debunked mange ganger gjennom forskjellige evidensbaserte studier. Men igjen og igjen hører vi uttalelser som beskylder kvinnekjoler for volden de lider av.
Det virkelige problemet som tilsynelatende ble savnet av slike synspunkter, er den utbredte straffrihetskulturen, lave straffedømmelser for seksuelle forbrytelser, kvinners frykt for å rapportere forbrytelsen og tilsløring av sosiale holdninger. Over hele verden er seksuell vold svært vanskelig for kvinner å håndtere.
Ofre får ofte skylden for å “provosere” seksuelle overgrep med oppførsel eller påkledning. Å rapportere seksuell trakassering og overgrep kan bety at offeret er stemplet som en person med “løs moral” eller “løgner”.
Når disse mytene blir godkjent fra en maktposisjon, som i tilfellet med Pakistans premier, sparker det deg i tarmen i motsetning til andre offerskyld som du kan høre. En leder setter tonen for landet, og han foreviger myter med offer som skylder offeret er ekstremt skadelig.
De fleste offentlige og ikke-statlige kampanjer for kvinners sikkerhet dreier seg om hvordan kvinner skal beskytte seg selv. Det er en grunnleggende feil i denne tilnærmingen. Vi må revurdere og vurdere det på nytt og fokusere på hvordan vi kan stoppe den trakasserende oppførselen, uavhengig av hvordan kvinner kler seg eller oppfører seg.
I stedet for kvinner er det menn som må utdannes til ikke-voldelige. Gode menn trenger ikke la kriminelle menn gjemme seg bak stillheten. Utdanningskampanjer og samfunnssyn trenger et dyptgående skifte. På skoler og hjemme må unge gutter og menn utdannes for å vite viktigheten av samtykke, ikke-vold og å behandle kvinner som likeverdige mennesker.
Det bør også være et seksualforbryterregister for land som Pakistan og forsøk på å skamme og navngi gjerningsmennene og ikke ofrene. Statene må ta klare standpunkter mot voldtekt og seksuell trakassering i stedet for å ha vage æresforestillinger, vi trenger solid politikk og gjennomføring for å stoppe volden. Bare da kan kvinner beskyttes og føle seg trygge som likeverdige borgere.
Quratulain Fatima er grunnlegger Women4PeaceTech og en politiker som jobber mye i landlige og konfliktfylte områder i Pakistan med fokus på kjønns inklusiv utvikling og konfliktforebygging. Hun er en Aspen New Voices Fellow i 2018.
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service