Hva er kontroversen bak Etiopias mega-demning ved elven Nilen? -World News, Firstpost
admin
3 min read
Etiopia startet i 2011 byggingen av GERD på Den blå Nilen, omtrent 30 km fra grensen til Sudan.
De to viktigste biflodder – den hvite nilen og den blå nilen – konvergerer i Khartoum før de flyter nordover gjennom Egypt og ut i Middelhavet. Bildekreditt: Wikipedia
Etiopias bygging av en massiv dam på en sideelv av Nilen elver regionale spenninger, spesielt med Egypt, som avhenger av Nilen i 97 prosent av vannforsyningen.
Etter at Etiopia sa mandag at det hadde nådd sitt andreårsmål for å fylle megadammen, er det litt bakgrunn:
Ti land
Nilen er 6695 kilometer (4160 miles) og er en av verdens lengste elver og en viktig leverandør av vann og vannkraft i en stort sett tørr region.
Nilen og dens bifloder dekker mer enn tre millioner kvadratkilometer (1,16 millioner kvadratkilometer) avløpsområde i ti land: Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Egypt, Etiopia, Kenya, Rwanda, Sør-Sudan, Sudan, Tanzania og Uganda.
De to viktigste biflodder – den hvite nilen og den blå nilen – konvergerer i Khartoum før de flyter nordover gjennom Egypt og ut i Middelhavet.
Rundt 84 milliarder kubikkmeter vann anslås å strømme langs Nilen hvert år.
Afrikas største demning
Etiopia lanserte i 2011 byggingen av Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD) på Den blå Nilen, omtrent 30 kilometer fra grensen til Sudan.
Nye satellittbilder fra Maxar viser at reservoaret bak Etiopias store etiopiske renessanse Dan (GERD) har begynt å fylle. Les mer i @APsiste historie: https://t.co/hh9C19KJCx pic.twitter.com/IQy4YOpCaS
– Maxar Technologies (@Maxar) 14. juli 2020
Når den er fullført, vil damen på 4,2 milliarder dollar produsere mer enn 5000 megawatt elektrisitet, noe som gjør den til Afrikas største vannkraft demning og dobler Etiopias strømproduksjon.
Etiopia startet den første fasen med å fylle reservoaret for den høye demningen på 475 fot (145 meter) i midten av 2020.
Etiopia bekreftet på Twitter mandag at andreårs målet var nådd, og at milepælen ville gjøre det mulig for demningen å kjøre de to første av sine 13 turbiner.
Egyptisk tørst
Egypt, en tørr nasjon med nesten 100 millioner mennesker, er avhengig av Nilen for det meste av vannbehovet, inkludert for jordbruk.
Kairo hevder en historisk rett til elven fra en traktat fra 1929 mellom Egypt og Sudan representert av kolonimakten Storbritannia, som ga Egypt vetorett over byggeprosjekter langs elven.
En traktat fra 1959 økte Egyptens tildeling til rundt 66 prosent av elvenes strøm, med 22 prosent for Sudan.
Etiopia var ikke part i disse traktatene og ser dem ikke som gyldige.
I 2010 signerte landene i Nilbassenget, unntatt Egypt og Sudan, en annen avtale, Cooperative Framework Agreement, som tillater prosjekter på elven uten Kairos avtale.
Flashpoint
Etiopia, en av Afrikas raskest voksende økonomier de siste årene, insisterer på at demningen ikke vil påvirke den videre strømmen av vann.
Men Egypt frykter at forsyningene vil bli redusert i løpet av tiden det tar å fylle kapasiteten på 74 milliarder kubikkmeter.
Egypt anser demningen som en trussel mot eksistensen, og Sudan har advart at millioner av liv vil være i “stor risiko” hvis Etiopia ensidig fyller demningen.
Et tiår med forhandlinger i regi av Den afrikanske union (AU) har ikke klart å resultere i en avtale.
FNs sikkerhetsråd møttes tidligere denne måneden for å diskutere prosjektet, selv om Etiopia senere slengte økten som en “uhjelpsom” distraksjon fra den AU-ledede prosessen.
I juli 2020 kunngjorde Etiopia at det hadde nådd sitt første mål for reservoarfylling på 4,9 milliarder kubikkmeter. Målet for årets regntid var å legge til 13,5 milliarder kubikkmeter.
Tigray spenninger
En annen kilde til regional spenning er konflikten siden november i Etiopias nordlige Tigray-region, som har sendt rundt 60 000 flyktninger på flukt til Sudan, en nasjon som sliter med sine egne økonomiske problemer.
De sudanesiske og etiopiske hærene har nylig remilitarisert den fruktbare Fashaga-grenseregionen der etiopiske bønder lenge har dyrket jord som Sudan krever.
