Hvordan mate verden uten å sulte planeten er et spørsmål på 15 milliarder dollar – globale spørsmål
admin
5 min read
WASHINGTON DC, 23. august (IPS) – En befolkning på mer enn 9 milliarder mennesker, varmere temperaturer, forfallne økosystemer og stadig alvorligere naturkatastrofer. Det er det vår verden står overfor innen 2050 på grunn av klimaendringer.
Selv før tilførsel av rundt to milliarder mennesker, sliter verden fortsatt med å sikre nok mat til alle, med rundt 700 millioner mennesker blir sultne verden over i dag.
En stadig voksende befolkning krever en intensivering av landbruket for å gi større mengder mat hvis vi skal unngå spøkelsen om en enda større sultkrise.
I lavinntektsland, der investeringer i intensivering er mest nødvendig, mindre enn fem prosent av landbruksproduksjonen brukes på innovasjon, og står for $ 50 til $ 70 milliarder. Av dette er bare syv prosent av investeringen dedikert spesielt til mer bærekraftige former for intensivering.
Der ligger problemet vårt. Uten nye ideer, metoder og innovasjon betyr intensivering å utvide jordbruket til begrensede, ubehandlede landområder, for eksempel regnskog, og legge en enda større byrde på viktige ressurser som vann.
Denne spenningen mellom bærekraft og produktivitet er dilemmaet i vår tvilling sult og klimautfordringer, som begge krever en løsning, men ingen av dem kan takles alene. Å løse dette dilemmaet er svaret på et spørsmål på 15 milliarder dollar.
En ny studie har avslørt et årlig investeringsgap på 15,3 milliarder dollar for å finansiere forskning og teknologi som kan hjelpe bønder over hele verden med å produsere mer mat uten å spise opp mer naturressurser.
Ved å øke våre nåværende investeringsnivåer med minst 25 prosent, og kanalisere det inn i målområder for maksimal effekt, kan vi bidra til å lindre global sult og klimaendringer på en gang.
Men å investere vår tid, energi og penger smart og effektivt krever forståelse av hvilken eksisterende praksis som allerede fungerer, hvor det er hull i vår kunnskap, investering og forskning, og hvordan vi best kan fylle dem.
Avgjørende er at forskningen også kaster nytt lys over områdene der investeringer kan ha størst innvirkning på produktiviteten samtidig som de reduserer miljøavtrykket til mat og landbruk.
For eksempel, ved å investere i ny teknologi som gjør at bønder kan bruke vann mer effektivt, er det mulig å øke avlingene og samtidig redusere vannbruket i landbruket med 10 prosent innen 2030. Denne typen teknologier kan bidra til å øke fortjenesten, redusere matvareprisene og spare bønder – og planeten – vann.
De klare fordelene med å forbedre vannbrukets effektivitet for landbruket garanterer en ekstra investering på 4,7 milliarder dollar, noe som er desto mer kritisk gitt at bare syv prosent av eksisterende investeringer er rettet mot miljøutfall.
For det andre vil investeringer i bedre opplærings- og læringstjenester for småbrukere i utviklingsland gi mer rettferdig tilgang til den nyeste kunnskapen og støtten til landbruket.
Mer kunnskapsrike og effektive bønder vil da få fullmakt til å produsere mer trygg og næringsrik mat, og potensielt løfte hele 140 millioner mennesker ut av fattigdom og sult.
For tiden fokuserer rundt halvparten av den private sektorens investeringer i utviklingsland på landbruksmidler som frø, plantevernmidler og gjødsel. Utfyllende offentlige investeringer i teknisk bistand vil utstyre bønder til å levere sunnere og grønnere mat til lokalsamfunnene sine.
Til slutt vil investeringer i småboerfinansiering dekke den udekkede etterspørselen blant bønder i utviklingsland om mer kapital for å skaffe teknologier og systemer for en mer effektiv og bærekraftig landbruksintensivasjon.
Å investere i nye og nye finansielle mekanismer for landbruket tilbyr det unike tilbudet om å tilby kritiske kreditt- og finansieringstilbud til bønder, samtidig som det oppmuntres til mer bærekraftig praksis, gjennom grønne og blå obligasjoner, eller betalinger for økosystemtjenester.
For eksempel vil ytterligere 6,5 milliarder dollar i året innen 2030 være nok til å subsidiere opptaket av innovasjoner som vil redusere klimagassutslipp for å levere en begrensende bane i tråd med Parisavtalen.
Det er ingen unnslippe fra problemene som fremtiden medfører. Etter hvert som verdens befolkning vokser, vokser også de presserende utfordringene med klimaendringer og sult. Men investorer bør ikke nøye seg med å løse det ene problemet uten å ta opp det andre, og de bør se på landbruksinnovasjonene som muliggjør avgjørende handling på begge fronter.
Med smartere investeringer i nye landbruksteknologier og politikk kan vi mate verden uten å skade den, ta tak i våre doble klima- og sultproblemer på en gang, og gi en sunnere og grønnere verden for fremtidige generasjoner.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New UN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service
