admin 
Kenneth Kumar Mohanty07. juli 2021 09:24:10 IST
For Bitcoin-entusiaster, først den gode nyheten. Det rapporteres at vanskeligheter med gruvedrift for verdens største og mest verdifulle kryptokurrency bare falt med mer enn en fjerdedel. Noe som betyr at det nå er lettere og mer lønnsomt å utvinne Bitcoins.
Imidlertid, hvis en skraper under overflaten, vil det bli tydelig at lettelsen av gruvedrift vanskeligheter er et trekk som til slutt er knyttet til de høye miljøkostnadene som aktiviteten ble sett på som utvinning. Myndigheter i Kina, som stod for så mye som 65 prosent av den globale produksjonen av Bitcoins i fjor, har slått ned på gruvedriften etter at det ble tydelig at gruvearbeidere brukte enorme mengder energi.
Men hva gjør Bitcoin-gruvedrift til en bekymring for økologer? Her er hva du trenger å vite.
Hva er cryptocurrency mining?
Det som gjør Bitcoin unikt, er at det ikke ligner på eksisterende valutaer, hverken slik den er bygget eller hvordan den fungerer. For det første, mens det kalles Bitcoin, er det verken en mynt eller noen form for papirpenger, men bare linjer med datamaskinkode. Mens vanlige mynter og sedler enten blir truffet eller skrevet ut på en mynte, blir Bitcoins opprettet gjennom en funksjon som er integrert i hvordan nettverket fungerer.
Bitcoin og andre kryptovalutaer er det som er kjent som desentraliserte penger. Det vil si at de ikke kontrolleres av en sentralbank som for eksempel Reserve Bank of India, som bestemmer pengepolitikken for landet. RBI gir veibeskrivelse til banker om alt fra likviditet til renter, og bankene utfører i sin tur direktivene og holder også oversikt over pengene du har med dem. Når du tar ut penger eller bruker penger via kort eller digitalt, noterer banken det og justerer følgelig saldoen din. Menneskene du handler med får ikke vite hvor mye penger du har i banken så lenge transaksjonen er greit gjennomført.
Transaksjoner via Bitcoin er underbundet av blockchain-teknologien og spores via det distribuerte hovedbokssystemet. Det vil si at alle transaksjoner i Bitcoin-nettverket er synlige for alle datamaskiner som er en del av nettverket, og det er ingen sentral myndighet eller bank som sporer bevegelsen til kryptovalutaen. Hvordan disse transaksjonene blir verifisert og registrert ligger i hjertet av blockchain og hvordan Bitcoin utvinnes.
Hvorfor krever gruvedrift så mye energi?
Bitcoin-nettverket legger til transaksjoner i den distribuerte hovedboken i form av blokker. Disse blokkene blir lagt til de foregående blokkene, og skaper dermed blockchain. Men å legge til disse blokkene er ikke et enkelt spørsmål om å skrive inn litt informasjon og laste den opp til nettverket, fordi det vil bety at hvem som helst kan legge inn noe beløp i hovedboken og kompromittere integriteten.
For å verifisere transaksjoner og legge til nye blokker i blockchain krever Bitcoin-nettverket at transaksjonene først bekreftes. Det er her gruvearbeidere kommer inn. Bekreftelse av Bitcoin-transaksjoner er en veldig komplisert prosess som krever sprekk av en kode, som gir disse valutaene prefikset for krypto, som kommer fra kryptografi, kunsten å skrive eller løse koder.
Koden som må løses før en transaksjon er inkludert i en blokk, og blokken blir lagt til blockchain, men er ikke enkel, og det er derfor gruvearbeidere trenger fantastisk datakraft for å knekke den. Og som et insentiv for å vie datamaskinen som trengs for å verifisere transaksjoner, blir gruverne belønnet i Bitcoin. Gruvedrift er kort sagt prosessen der Bitcoin-hovedboken opprettholdes og nye Bitcoins opprettes.
Hvor mye energi bruker gruvearbeidere?
Den eneste måten Bitcoin-gruvearbeidere kan knekke koden på er gjennom prøving og feiling, og rapporter sier at “oddsen for å løse problemet er omtrent en av 5,9 billioner”. Å knekke dette problemet gjør at gruvearbeiderne kan gi det som i Bitcoin-sjargong er kjent som ‘bevis på arbeid’ som de kan søke belønning for. Derfor må datamaskiner eller prosessorer som kjemper om å løse Bitcoin-puslespillet, kjøre kontinuerlig. Og fordi prosessorer har en tendens til å varme seg opp, krever de store mengder kjøling.
Bitcoin Electricity Consumption Index drevet av Cambridge Center For Alternative Finance (CACF), sier at hvis Bitcoin var et land, ville det bare ha 41 land foran seg når det gjelder totalt årlig strømforbruk. Ved 65,95 terawattimer (TWh) bruker Bitcoin mer energi hvert år enn slike som Venezuela (65,65 TWh) eller Israel (56,4 TWh).
Hvordan ble det lettere å utvinne Bitcoin?
Det hadde faktisk blitt så vanskelig å bryte Bitcoins at gruvearbeidere begynte å bruke enda mer datakraft og energi til formålet. Fordi Bitcoin har vokst i verdi – til tross for noen store svingninger – registrerer flere og flere mennesker seg i nettverket, og enda større antall mennesker er nå involvert i gruvedrift av kryptovalutaen.
Men da Kina slo ned på gruvedriftene, det er det som samlingen av prosessorer heter, har Bitcoin-nettverket nå gjort endringer i algoritmen som gjør det lettere å bryte valutaen. Faktisk har datakraften i nettverket, kjent som hashrate, falt med mer enn 54 prosent siden mai.
Med gruvedrift i Kina sannsynligvis utenfor nettverket, er det færre gruvearbeidere, noe som igjen betyr at færre transaksjoner blir bekreftet. Rapporter sa at mens det pleide å ta omtrent 10 minutter å fullføre en blokk, har reduksjon i gruvedrift betydd at det nå tar mellom 14 og 19 minutter å legge til en blokk. Derfor kan Bitcoin justere vanskelighetsgraden for gruveblokker etter at hver 2016-blokk er lagt til. Men ingen mennesker eller kropp bestemmer hvilken algoritme som skal stilles, den håndteres angivelig av selve nettverket, gitt Bitcoins desentraliseringsmantra.
Men alle fra Tesla-sjef Elon Musk til regjeringer og tenketanker og aktivister har flagget hvordan Bitcoin er så høyt på energibruk. Men en forbedring av Bitcoins gruveprinsipp er allerede foreslått med nyere kryptovalutaer som nå vedtar det som er kjent som ‘proof of stake’ -protokoller, som krever at folk må ha en andel i blockchain for å kunne verifisere transaksjoner. Ved å gjøre unna gruvedrift forventes bevis på innsats å spare mye av energien som nå går til å lage kryptovaluta-tokens.
