SYDNEY, Australia, 28. juni (IPS) – Robby Nena er en av de mange bøndene og fiskerne i frontlinjen for klimaendringene i De forente stater Mikronesia (FSM), der kystflom og erosjon, variabel og kraftig nedbør, økt temperatur, tørke og andre ekstreme værhendelser blir altfor vanlige.
FSM er et av de 22 stillehavslandene og territoriene (PICTs). Disse nasjonene bidrar med mindre enn 0,03 prosent av verdens totale CO2 og andre klimagasser (GHG). Likevel er de blant de mest sårbare for virkningene av global oppvarming, klimaendringer og havnivåstigning. En fjerdedel av stillehavsbefolkningen bor innen 1 km fra kysten.
“Hver gang det regner, blir hjemmet og gården vår oversvømmet, ødelegger avlingene våre, ødelegger infrastrukturen og utgjør en stor helsefare. Tapioka- og taroavlingene våre ble fullstendig ødelagt under den store flomhendelsen i forrige måned, ”forteller Nena til IPS fra Utwe-landsbyen i FSMs Kosrae-stat via en hakket Messenger-samtale.
Hans lille hus, laget av betong og tinntak, er bygget på gjenvunnet land ved kanten av Finkol-elven, omtrent 200 meter fra Stillehavet i Utwe biosfærereservatOvergangssone.
“Elva og havet møtes her, så vi blir også ofte oversvømmet med saltvann under høyvann,” sier Nena, som bor sammen med sin mor, lærerkone og to barn.
De allerede tydelige og forverrede virkningene av klimaendringer på matsikkerhet og levebrød i PICT blir forverret av mangel på rettidig tilgang til klimafinansiering for å redusere og tilpasse seg, sier klimaforsvarer.
Det grønne klimafondet (GCF), en del av den økonomiske mekanismen i FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), er for tiden verdens største dedikerte multilaterale klimafond og den viktigste multilaterale finansieringsmekanismen for å støtte utviklingsland i å oppnå en reduksjon av sine GHG-utslipp og øke deres evne til å svare på klimaendringer.
Belinda Hadley, teamleder for FSMs National Designated Authority (NDA) for GCF,sier at FSM foreløpig ikke har teknisk, økonomisk og menneskelig kapasitet til å få tilgang til klimafinansiering for avbøtende, tilpasnings- og motstandsdyktighetsprosjekter, som er sårt tiltrengt for de økende klimaendringsutfordringene.
“Det er vanskelig å gjøre våre forslag bankbare på grunn av alle kravene. Engelsk er språket for klimafinansieringsapplikasjoner, og for de fleste i FSM er det ikke lett å formulere behov, utfordringer og aktiviteter i forslag, da forskjellige øyer har sine egne urfolkspråk, sier Hadley til IPS.
GCF-forslag, for å lykkes, trenger en sterk og robust forklaring på klimaeffektene og risikoen som skal håndteres. De klima begrunnelse beskrivelse, som forespurt i GCF-forslagsmal, krever tilgang til sunn klimavitenskap og data.
Å ikke ha klimadata disaggregerte fra utviklingsdata gjør det derfor vanskelig å demonstrere klimapåvirkninger atskilt fra andre bærekraftige utviklingsspørsmål.
“Dette kravet om separate data for klimaendringer gjør det vanskelig for oss. Vi har data om klimaendringer og utvikling konsolidert og integrert i ett på grunn av vår lille befolkning og spredte geografi, sier Hadley.
FSM består av mer enn 600 øyer spredt over de fire delstatene Kosrae, Yap, Chuuk og Pohnpei. Denne geografiske spredningen gjør katastrofeberedskap og respons til en utfordring og økonomisk kostbar.
Pandemien har lagt et nytt lag til de harde virkelighetene av klimaendringer for folket i FSM.
“Vi jobbet med å få tilgang til klimafinansiering for å starte tilpasningsarbeidet og komme videre med den nasjonale tilpasningsplanen, men vi har ikke vært i stand til å gjennomføre statlige konsultasjoner og møte interessenter. All oppmerksomhet og ressurser har vært fokusert på COVID-19 beredskapstiltak. Alt annet er blitt presset til brenneren, sier Hadley til IPS.
GCF opererer gjennom et nettverk av akkrediterte Direct Access Entities (DAE) og leveringspartnere, som jobber direkte med utviklingsland for prosjektdesign og implementering.
Stillehavssamfunnet (SPC), som støtter PICT-er med generell koordinering og kapasitetsbygging for deres engasjement med klimafinansieringsmekanismer som GCF, er leveringspartner for FSMs NDA. Den støttet Mikronesia Conservation Trust(MCT) for å bli en akkreditert DAE og for å utvikle FSMs første full størrelse GCF prosjekt om matsikkerhet, som ble godkjent for finansiering i mars 2021.
MCTs viseadministrerende direktør Lisa Ranahan Andon sier til IPS: “Denne aller første GCF-tildelingen til FSM går til de menneskene som trenger denne intervensjonen mest – og de er de mest sårbare bøndene og fiskerne.”
“Vi er sikre på at vår tilnærming, integrering av ulike engangsprosjekter i en sammenhengende nasjonal tilnærming, vil øke den positive innvirkningen på lokalsamfunn. Vi er i ferd med å oppfylle kravene til utbetaling og forventer en første utbetaling og prosjektstart i januar 2022, ”legger hun til.
Andon mener at denne første prisen skal bidra til å bane vei for andre PICT-er og nasjonale DAE i regionen for å sikre GCF-finansiering.
FSM står kun for 0,003 prosent av CO2 og andre klimagassutslipp, men likevel har det satt et ambisiøst mål på 35 prosent utslippsreduksjon innen 2025.
Foruten GCF har landet mottatt noe klimafinansiering fraTilpasningsfond, EU, Global Environment Facility, Verdensbanken, Asian Development Bank og andre, hovedsakelig for mat- og vannsikkerhet, fornybar energi, kystbeskyttelse og reduksjon av katastroferisiko.
Kosrae Conservation & Safety Organization (KCSO), en liten ideell organisasjon støtter og implementerer klimatilpasning og avbøtende prosjekter i lokalsamfunnene i Kosrae gjennom klimafinansiering fra blant annet MCT. Under en av 2018-tilskuddene kontrollerte og samlet de Crown of Thorns Starfish (COTS), som er en invasiv art som ødelegger koraller i FSM, for å eksperimentere med bruk av COTS som en grønn gjødsel.
“Bøndene vi distribuerte den til alle, hevder at COTS var en god naturlig gjødsel. Vi gjentok COTS-samlingen i år og leverte den til fire bønder i forskjellige landsbyer. Nena er en av dem. Tre av de fire bøndene ser veldig gode resultater, sier KCSOs administrerende direktør Andy George til IPS.
“Hvis disse bøndene plantet 50 planter og de kan spise av det, er det en suksess for oss. Bortsett fra å hjelpe dem til å bli selvforsynte med å oppfylle deres livsoppholdskrav, utdanner vi dem også mot klimatilpasning og avbøting, ”legger han til.
Mange bønder som Nena driver bare oppdrett og fiske etter livsopphold. Lokale råvarer inkluderer aubergine, søtpotet, taro, banan, sukkerrør, kokosnøtt og sitrusplanter. Fisk er en bærebjelke i matvaresikkerheten i de fleste PICT-er, og livsfiske gir fremdeles størstedelen av animalsk protein i kosten.
Mens PICT-er har liten befolkning og landmasse, sier SPCs underdirektør i Noumea (Ny-Caledonia), Cameron Diver, til IPS: «De er forvaltere av betydelige ressurser som tunfiskbestander, som land rundt om i verden stoler på for matsikkerhet. Hvis disse nasjonene ikke får tilgang til det klimafinansieringsnivået som kreves for å adressere klimaendringene påvirker disse ressursene, da kan dette true matsikkerheten for globale befolkninger langt utenfor regionen. ”
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service