Hvorfor verden ikke har råd til å vente på transparente, rettferdige matsystemer – globale problemer
admin
7 min read
Roseau, Dominica, 10. august (IPS) – Verden har blitt lagt merke til at det ikke er tid å kaste bort med å nå målet om transformasjon av matsystemer.
Gjennom før-toppmøtet og nasjonale dialoger har forskere, beslutningstakere, bønder, frivillige organisasjoner, representanter fra den private sektoren og ungdomsgrupper bygd momentum foran FNs toppmøte for matsystemer i september. Målet er å sikre at verden produserer mat med større oppmerksomhet mot klimaendringer, fattigdom, rettferdighet, bærekraft og avfallsreduksjon.
De Global Alliance for the Future of Food er en av partnerne som tar for seg det presserende med transformasjon av matsystemer for matsikkerhet, egenkapital, global økonomi og utvinning av COVID-19. Siden 2012 har alliansen mellom filantropiske stiftelser engasjert seg i globale diskusjoner, støttet og ledet global mattransformasjonsforskning og avanserte tiltak innen klima, helse og agroøkologi.
De Barilla Center for Food and Nutrition (BCFN) samarbeider med Alliansen for å dele ideer og kunnskap for å designe prosjekter som kan garantere et mer bærekraftig matsystem for fremtidige generasjoner.
IPS snakket med Alliansens Senior Director of Programs, Lauren Baker, om det presserende behovet for å revidere matsystemer, virkningen av COVID-19 på disse systemene og hvorfor ekte kostnadsregnskap er avgjørende for det internasjonale arbeidet med å fornye produksjon, salg og distribusjon av mat.
Inter Press Service (IPS): Global Alliance for the Future of Food har vært på oppdrag for å gjøre matsystemene mer bærekraftige og rettferdige. FNs matvaretoppmøte har samme mål. Hva vil du se toppmøtet oppnå?
Lauren Baker (LB): Gjennom toppmøtet har vi forpliktet oss til å engasjere et nettverk av mestere i matsystemer. Vi kjemper for systemtenkning, åpenhet og ansvarlighet. Vi opprettholder behovet for mangfoldig bevis og inkluderende representasjon gjennom hele prosessen.
Målet vårt har vært å bringe fokus for forskning på ett problem, som vi tror er en betydelig spak for transformasjon av matsystemer, og dette gjentas av mange i toppmøtet. Dette er spørsmålet om ekte kostnadsregnskap.
Om og om igjen på tvers av actionsporene har vi hørt folk understreke behovet for målbare og transparente tilnærminger som ekte kostnadsregnskap for å komme oss videre. Hva er egentlig kostnadsregnskap: Vi ser på de negative eksternalitetene til matsystemer som ikke er egnet for formålet. Det industrielle matsystemet har flere betydelige innvirkninger på menneskers helse og miljø. Vi må ta hensyn til disse, bruke denne informasjonen til å tenke annerledes og ta forskjellige beslutninger som fremmer og opprettholder den sanne verdien av mat og bringer alternativene frem i lyset.
Det er mange matsysteminitiativer som sprer seg over hele verden som er sunne, rettferdige, mangfoldige, inkluderende, fornybare og spenstige. Hvordan belyser vi de integrerte fordelene med matsystemer når de blir administrert på riktig måte, og de ikke er ekstraktive?
(IPS): Hva er noen av lærdommene i matsystemene du tror vi har lært av COVID-19-pandemien?
(LB): Jeg tror toppmøtet kommer på dette tidspunktet når alles bevissthet om matsystemspørsmål økes, og dette gjør arbeidet på toppmøtet enda mer kritisk.
En av de viktigste lærdommene har vært akkurat hvor sårbare aksjefortjente grupper er i sammenheng med denne typen globale nødssituasjoner. Hvis du utvider det til fremtidige nødssituasjoner som vil komme vår vei på grunn av klimaendringer, må vi ta opp spørsmålene om rettferdighet og de sosiale systemene som løfter mennesker i stedet for å gjøre dem mer sårbare i sammenheng med noe som en pandemi.
Vi har sett viktige arbeidere fortsette å bli stresset. Vi har sett virkningen av COVID på migrantarbeidere, bønder og motstandskraft i forsyningskjeden. Vi har sett at den globale forsyningskjeden gjennom COVID på den ene siden har vært veldig sårbar. På den annen side har det vært holdbart, men det har vært økende interesse på grunn av COVID på spenstige lokale og regionale forsyningskjeder. Gjennom førmøtet hørte jeg offentlige tjenestemenn og andre aktører understreke viktigheten av å bygge og styrke lokale og regionale forsyningskjeder.
Jeg tror det bare er fremhevet motstandskraft generelt – ideen om motstandskraft og hvordan matsystemer er knyttet til våre andre kriser, som vår ulikhetskrise globalt, vår klimakrise og vår biologiske mangfoldskrise. Vi ser nå at disse tingene er nært forbundet, og løsningene må også henge sammen.
(IPS): Hvor viktig er innfødt kunnskap for dette oppdraget med transformasjon av matsystemer?
(LB): I vårt arbeid med ekte kostnadsregnskap tror jeg at urfolkskunnskap er veldig undervurdert hvis du vurderer den sanne verdien av matsystemer.
Urfolk har historisk sett administrert og styrt sine matsystemer og har kunnskap de kan tilby verden. Kunnskapen deres er veldig stedbasert, og jeg hørte gjennom hele toppmøtet om hvor viktig stedbasert vitenskapelig kunnskapsinnovasjon er. Den type kunnskap gir et forankret perspektiv, et annet verdensbilde som forbinder oss med stedene vi lever på andre måter enn vi er koblet til nå.
(IPS): Matvareeksperter fortsetter også å presse på for at agroøkologi skal stå i sentrum for disse diskusjonene. Hva synes du om dette?
(LB): For meg, når du ser over matsystemet, er agroøkologi en systemisk løsning som bringer frem alle disse verdiene som jeg snakket om på en veldig klar måte.
Agroøkologi kan forbedre levebrødet når det gjelder å skifte fra et system som har negative effekter til positive fordeler. Det er kreativt og kunnskapsintensivt. Det er også plassert basert og økologisk. Den er mangfoldig, så vi må opprettholde viktigheten av biologisk mangfold i landbruket og landbruk i forbindelse med ville landskap også. Agroøkologi kobles på en fin måte til våre ville områder, til skogbruket, hvor biologisk mangfold og habitat kan bevares og forbedres.
Vi gjør et stort arbeid akkurat nå for å vurdere å bruke et ekte kostnadsregnskapsramme, alle disse agroøkologiske tiltakene rundt om i verden for å se på deres positive innvirkning på miljøet, sosiokulturelle virkninger på menneskers helse og deres økonomiske konsekvenser.
Vi er glade for å lansere arbeidet på toppmøtet i matsystemet i september. Vi tror det er en viktig måte å holde opp agroøkologi, urfolkskunnskap og kreativiteten i bysamfunnene vi ser rundt matsystemer.
(IPS): Hva tror du er hovedbudskapet foran Food Systems Summit?
(LB): Et sentralt budskap for meg er bare viktigheten av åpenhet i alt dette.
Hvordan sikrer vi at våre globale ledere opptrer dristig akkurat nå og omfavner målbare transparente tilnærminger, systemiske tilnærminger, som faktisk kan legge til rette for inkluderende transformasjon så raskt som mulig? Vi har bare ikke råd til å vente!
& lt; br & gt; & nbsp; & lt; br & gt;
& lt; div id = “authorarea” & gt;
& lt; a href = “https://www.globalissues.org/news/2021/08/10/https://twitter.com/IPSNewsUNBureau“class =” twitter-follow-button “data-show-count =” false “data-lang =” no “data-size =” large “& gt; Følg @IPSNewsUNBureau & lt;/a & gt;
& lt; script & gt;! function (d, s, id) {var js, fjs = d.getElementsByTagName (s), p =/^http:/. test (d.location)? ‘http’: ‘https’; if (! d.getElementById (id)) {js = d.createElement (s);js.id= id; js.src = p+’: //platform.twitter.com/widgets.js’;fjs.parentNode.insertBefore(js,fjs);}}(document, ‘script’, ‘twitter-wjs’); & lt;/script & gt; & nbsp; & nbsp; & lt; a href = “https://www.globalissues.org/news/2021/08/10//https://www.instagram.com/ipsnewsunbureau/“target =” _ blank “& gt; & lt; img src =” https://www.globalissues.org/news/2021/08/10/http://cdn.ipsnews.net/Library 2020/11/instagram-logo-ipsnewsunbureau_3_.jpg“style =” display: block; grense: 0px; min-høyde: auto; omriss: ingen; tekst-dekorasjon: ingen; “høyde =” 44 “bredde =” 200 “& gt; & lt;/a & gt; & lt;/div & gt;
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service
