Klimakrisen øker strømkostnadene og gir store endringer i Brasil – globale problemer

• av Mario Osava (Rio de Janeiro)
• Onsdag, 08. september 2021
• Inter Press Service

Det vil være vanskelig å unngå blackouts, eller til og med kanskje rasjonering av strøm, innen oktober eller november i år som et resultat av fallende vannstand i reservoarer i sørøst- og midtvestregionene, som står for 70 prosent av landets vannkraftproduksjonskapasitet.

“Krisen startet ikke i år, den har trukket ut i nesten et tiår,” sa Luiz Barata, tidligere generaldirektør i National Electric System Operator (ONS) og nåværende konsulent for Institutt for klima og samfunn. “Klimaet har endret nedbørsregimet, som ikke vil gå tilbake til det det pleide å være. Tørke er ikke lenger periodisk og sprer seg vidt fra hverandre; de ​​har å gjøre med avskoging.”

ONS er en sammenslutning av produksjons-, overførings- og distribusjonsselskaper, sammen med forbrukere og regjeringen, som koordinerer og overvåker hele strukturen som sikrer elektrisitet i dette søramerikanske landet på 214 millioner mennesker.

I Brasil står vannkraften nå for 62 prosent av den totale produksjonskapasiteten, for tiden 174.883 MW, ifølge National Electric Energy Agency (ANEEL), sektorens reguleringsorgan.

Som et resultat har det som skjer med nedbøren en sterk innvirkning på det nasjonale livet på grunn av miljø-, klima- og energieffektene.

Regionene som ble hardest rammet i dag led av alvorlig tørke i 1999-2002 og 2013-2015, og fenomenet kan gjentas i 2021, sa Barata, ingeniør som jobbet i tre statseide selskaper i sektoren og siden 1998 har tjent i ulike ledelser stillinger, inkludert som ONS -direktør fra 2016 til 2020.

Sørøst og midtvest i Brasil er de viktigste mottakerne av fuktigheten som blåses inn av vinden – de såkalte “flygende elvene” som har sin opprinnelse i Amazonas regnskog, ifølge klimatologer. Den nåværende tørken er angivelig en konsekvens av avskoging, som allerede påvirker nesten 20 prosent av Amazonas jungel.

Men vannmangel påvirker nesten hele landet. Nordøst, som for det meste er halvtørr, opplevde sin lengste tørke siden 2012, seks år sammen og enda lengre i noen områder.

Brasil mistet 15,7 prosent av sitt territorium dekket av vann, tilsvarende 3,1 millioner hektar, mellom 1991 og 2020, ifølge en satellittbildestudie fra det brasilianske årlige prosjektet om landbruk og landdekning, kjent som Mapbiomas, et nettverk av ikke-statlige organisasjoner, universiteter og teknologiselskaper.

Minis- og energiministeren, pensjonert admiral Bento Albuquerque, erkjente at global oppvarming var en faktor i alvorligheten av vannkrisen som truer strømforsyningen. Men ministeren er en del av en regjering som nekter klimaendringer, samt behovet for å bevare skog og miljø generelt.

Brasil opplever “den verste tørken i sin historie”, sa han i en melding til nasjonen 31. august om å kunngjøre insentiver til å redusere forbruket i den høyeste etterspørselsperioden – mellom 17:00 og 21:00 – ved hjelp av rabatter på strømregningen.

Men det virkelige presset for besparelser er en gradvis økning i strømregningen fra regjeringen siden mai, da tørkesesongen begynte med magasiner på kritiske nivåer, lik de i 2001, da Brasil måtte ty til stor rasjonering for å unngå et energikollaps.

På den tiden var vannkraften overveldende dominerende, og sto for mer enn 85 prosent av strømmen som ble brukt i landet.

Det var svært få termiske kraftverk. Siden den gang har forskjellige administrasjoner støttet bygging av termiske anlegg, noe som øker energisikkerheten til skade for miljøet ved å øke bruken av fossilt brensel og forbrukere ved å øke strømkostnadene.

Økningen skyldes større bruk av termiske kraftverk og også import av elektrisitet fra Argentina og Uruguay, sa ministeren. Kostnaden er noen ganger ti ganger den for billigere kilder, for eksempel vannkraft, vind og solenergi.

For å redusere forbruket, og dermed unngå strømbrudd og bruk av dyrere kraftverk, slo regulatoren ANEEL en ekstra kostnad for hver 100 kilowattimer forbruk, som gradvis økte til 14,20 real (2,75 dollar) per 1. september, opp fra 4,17 reals (0,77 øre dollar) i mai.

Brasils elektrisitetsblanding har nylig blitt diversifisert med utvidelsen av nye fornybare kilder. Vindkraft står nå for 10 prosent av den totale installerte kapasiteten og solenergi utgjør 1,87 prosent, mens termisk kraft, hovedsakelig fra oljederivater, steg til 25 prosent.

Det vil trolig være nok tilførsel til å klare den nåværende tørken og vannmangel, takket være denne økningen i diversifisert generasjon, tiltakene for å dempe forbruket og en økonomi som ikke tar fart som forventet etter at en stor del av befolkningen mottok anti-COVID vaksiner.

Myndighetene utelukker muligheten for rasjonering fordi den totale forlengelsen av overføringslinjer har doblet seg siden 2001, noe som gjør at strøm kan leveres der det er nødvendig, og det pågår forhandlinger med store forbrukere, hovedsakelig industrielle, for å redusere forbruket i rushtiden.

Men skaden, både sosial og økonomisk, er allerede gjort. “Dyr energi forverrer fattigdom, rammer virksomheter hardt og driver opp insolvens, inflasjon og arbeidsledighet,” sa Barata til IPS på telefon fra Rio de Janeiro.

Dessuten er denne prosessen ikke nøytral. Kostbar energi er en belastning for distribusjonsselskaper som allerede står overfor de negative effektene av pandemien og utviklingen av elsektoren.

-De vil trolig be om tollkorreksjoner neste år, men siden det blir et valgår, vil regjeringen avvise det anti-folkelige tiltaket, sier Roberto Kishinami, energikoordinator ved det frivillige instituttet for klima og samfunn.

Administrasjonen til høyreekstreme president Jair Bolsonaro er heller ikke interessert i rasjonering. “Rasjonering av energi innebærer å planlegge rasjonelle tiltak, noe fremmed for denne regjeringen, som har vist liten bekymring for å forhindre nesten 600 000 dødsfall fra COVID-19,” sa han til IPS under et telefonintervju, også fra Rio de Janeiro.

Gitt kompleksiteten i Brasils elektriske system og krisehåndtering, vil det sannsynligvis oppstå blackouts i begrensede områder, som skyld kan tilskrives spesifikke aktører, sa Kishinami.

Ifølge Barata: “Det er mer alvorlig enn rasjonering, fordi blackouts skaper kaos i økonomien og alles liv.”

For å unngå denne risikoen og andre skader, mener eksperten at det er nødvendig å “obligatorisk redusere bolig- og næringsforbruket” og dermed fjerne presset fra systemet.

Den middels til langsiktige løsningen vil være å “hjelpe vannreservoarene med å komme seg ved hjelp av utvidelse av nye fornybare kilder og hydrogen”- det vil si at vind, sol og andre energikilder dekker en stor del av etterspørselen, så at vann kan spares, også til andre formål, for eksempel konsum, jordbruk og elvetransport, sa han.

Barata spår at vind og sol vil lede strømproduksjon i Brasil i det neste tiåret. Vannkraft vil bare bli komplementær og gi forsyningssikkerhet, en rolle som fossile brensler i dag spiller.

“Verden går mot fornybar energi; termiske kraftverk løser ingenting,” sa han.

© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service