BULAWAYO, ZIMBABWE, 14. juni (IPS) – En gang i uken slippes et tonnasje med fersk trekull på Sibangani Tshobes robuste, pit-stop bod av en innleid, battered gammel Bedford-lastebil. Små, provisoriske vogner – med kallenavnet Scania’s – vogn raskt av små laster og forsvinner inn i Old Pumula, den eldste fororten i landets nest største by Bulawayo.
Strømavbrudd har midlertidig stoppet i Zimbabwe, men høyere strømkostnader og en og annen forkjølelse gir fortsatt Tshobe en sjanse til å tjene noen få dollar.
“Jeg selger en pose med kull for $ 7, og det er en god forretning for meg,” sier Tshobe til IPS, noe som indikerer en 50 kg polyetenpose fra andre handelsmenn som er delt i mindre bunter som han selger for $ 1.
Høye strømkostnader for kontantstrammede zimbabwere – landet har en fattigdomsrate på litt over 38 prosent, ifølge Verdensbanken – betyr at etterspørselen etter ved til matlaging, belysning og oppvarming har økt.
Og det har også ødeleggelsen av Zimbabwes skjøre skoger gjort.
“Hva gjør man med de høye kostnadene med strøm? Dette er et middel til å klare meg for familien min. Jeg er klar over at vår virksomhet betyr å ødelegge trær, men vi må leve, sier Tshobe.
Felling av skog for å holde varmen
Hvert år mister Zimbabwe rundt 60 millioner trær – rundt 33 000 hektar skog – takket være ulovlig avskoging, ifølge than Forestry Commission, et organ som har mandat til å beskytte statlige skoger.
Kullproduksjon øker tapet av urfolk skog og øker også landforringelse, sier Violet Makoto, talsperson for Forestry Commission.
“Kull skjer og er en bekymringsfull trend som kreves av energiutfordringene landet står overfor. Ja, for noen måneder tilbake hadde vi et problem med strøm, så kull kom godt med for matlaging, spesielt i urbane områder. Nå, i de fleste deler, er strøm tilgjengelig, men utenfor rekkevidde for mange på grunn av de høye tariffene, sier Makoto til IPS.
Kull – foretrukket for å brenne varmere og lenger enn tre – er laget av oppvarming av tre uten oksygen. Praksisen er å slå rot over hele landet, dominert av innfødte skogved som mopan-løvtre (Copaifera mopan J), Sier Makoto.
Kull som selges i urbane sentre importeres vanligvis ulovlig fra Mosambik og Zambia, der kull tradisjonelt har blitt produsert. Men denne energikilden produseres nå i Muzarabani-distriktet i Mashonaland Central Province nær grensen til Mosambik, ifølge Forestry Commission. Midlands-provinsen, Mashonaland West-provinsen og Matabeleland North-provinsen var også populære steder for kullproduksjon, sier Makoto.
I kullproduserende områder i Matabeleland North-provinsen er Hwange Colliery Concession, Gwayi River Farms og bosettingslandsbyer langs Bubi-Nkayi-grensen, sier Armstone Tembo, Forestry Commission Chief Conservator of Forests.
“Vi har gjennomført razziaer og inndratt kullet, men problemet vårt er at vi er klar over at selv om vi inndriver kullfolket fortsatt går til disse områdene og kutter flere trær og produserer kull,” sier hun.
I fjor ble mer enn 30 personer arrestert og bøtelagt for handel med kull med 1,9 tonn kull inndratt.
I år ble mer enn 1000 poser med kull konfiskert og 10 personer arrestert og siktet for å lage og selge kull.
“Vi trenger en varig løsning som helt kan eliminere kullproduksjon i landet. Kanskje det kan hjelpe å lage nye lover for direkte å løse problemet med kullproduksjon i Zimbabwe. ”
Produksjon, markedsføring og til og med forbruk av kull er forbrytelser, med mindre man kjøper trekull laget av eksotiske trær, ifølge Abednego Marufu, Forestry Commission’s General Manager. Marufu sier at det var et unntak for tømmerfirmaer som høstet eksotiske treslag, for eksempel wattle, for kullfremstilling.
Strammere lover for synder
Skogbrukskommisjonen presser på for strammere lover for å dempe praksisen, og foreslår et obligatorisk fengselsstraff, i stedet for bøter, som ikke viser seg å være tilstrekkelig avskrekkende. For øyeblikket kan alle som blir tatt for å selge ved og kull få en nivå 7-bot for $ 59 eller et år i fengsel.
“Nivå 7-bot for mennesker i fellesområder er avskrekkende nok. Det som kreves av oss er håndhevelse, og vi samarbeider med Zimbabwe Republic Police og Rural District Councils og Environmental Management Agency for å dempe denne aktiviteten,” sier Marufu.
“Vi ser for oss et obligatorisk fengselsstraff snarere enn valgfrie bøter, slik at folk kan gå i fengsel i tre måneder. Vi føler at det vil være smertefullt nok for folk å forstå at miljøforbrytelser er alvorlige.
Imidlertid er strengere bøter ikke nødvendigvis svaret på problemet, bemerker noen aktivister.
“Den konstante økningen av elektrisitet er ikke bærekraftig, ikke bare for forbrukere som er fattige og arbeidsledige, men også for bedrifter fordi elektrisitet er en nøkkelkomponent i både husholdnings- og husholdningsøkonomien,” sier Effie Ncube, en borgerrettighetsaktivist, til IPS. Han legger til at høye strømkostnader også presser opp kostnadene for grunnleggende varer og tjenester.
I september i fjor økte Zimbabwe Electricity Transmission and Distribution Company (ZETDC), holdingselskapet til Zimbabwe Electricity Supply Authority (ZESA), avgiftene med 50 prosent. Disse ble økt med ytterligere 30 prosent i mai. Økningene tilskrives de høye kostnadene ved å importere strøm.
Økende priser på grunnleggende matvarer, mat, drivstoff og energi driver Zimbabweans til fattigdom, sier Comfort Muchekeza, sørlig regionleder i Forbrukerrådet i Zimbabwe, og argumenterer for at myndighetene må gjenopprette økonomisk produksjon for at forbrukerne skal ha råd til strøm.
“Energi er veldig følsomt,” forteller Machemedza telefonisk til IPS. – Det er på høy tid at regjeringen kommer med alternative energikilder og inviterer andre aktører inn i energisektoren. Strømkostnadene i dag har gått utenfor rekkevidden til ikke bare de vanlige forbrukerne, men til og med middelklassen. Siden september i fjor har vi sett mer enn tre økninger i strøm, og det er bekymringsfullt. ”
Trebrensel representerer betydelig økonomisk verdi i mange land og utgjør omtrent 6 milliarder dollar for hele Afrika, ifølge FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO). Mer enn 1 milliard dollar av dette beløpet utgjorde kull.
“Zimbabwe må investere i store alternative energikilder som vind og sol, slik at folk får tilgang til rimelig og ren energi i en tid hvor ved og kull er mye brukt, men disse har en alvorlig miljøpåvirkning,” sier Ncube.
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service