Mauritius ‘første kvinnelige president om hvorfor vi trenger vitenskapsdiplomati for å takle store utfordringer – globale problemer
admin
7 min read
HYDERABAD, India 20. mai (IPS) – Hvis vi ønsker å takle de store utfordringene denne verden står overfor, må vi ta i vitenskap inn i alle våre fortellinger, ifølge Dr. Ameenah Gurib-Fakim, den første kvinnelige presidenten i Mauritius og kjent biodiversitetsforsker.
I et intervju gjennomført over Zoom forteller Gurib-Fakim til IPS de reelle kostnadene ved tap av biologisk mangfold.
“Du vet, mennesker skylder eksistensen til biproduktene av naturens aktiviteter som oksygen, ikke sant? Og vi verdsetter det ikke. Vi er avhengige av naturen, og dessverre, for lenge, har mennesker ansett seg for å være utenfor økosystemet.
“Vi er veldig del av dette økosystemet, så la oss slutte å ødelegge det fordi vi ikke bevarer naturen, men vi bevarer vår egen levebrød”, Sier Gurib-Fakim, som også er en vellykket gründer.
Hun forteller også IPS om viktigheten av å bruke vitenskapsdiplomati til bedre internasjonale relasjoner og viktigheten av å investere i ungdommen. Utdrag følger:
IPS: World Economic Forums Global Risk Report 2020 har nettopp identifisert tapet av biologisk mangfold som en av de to største risikoene for global økonomi. Hva tar du som biologisk mangfold?
Ameenah Gurib-Fakim (AGF): Du har reist et veldig viktig spørsmål. Naturen gir oss hvert år over hundre billioner amerikanske dollar. Hvis du kan måle det, er det innspillet fra naturen til levebrødene våre.
Vi har lest ordet økonomisk rapport, og jeg tror at innen 2025, over 60 prosent av de store, store dyrene, er pattedyrene virkelig utryddet.
Nå, hvis du ser på et land som India, hvis du ser på et kontinent som Afrika, bare tenk på et stort dyr, som elefanten, hvor mye bidrar elefanten til å opprettholde økosystemet, som vi trives med?
IPS: Vi har ofte hørt deg snakke om vitenskapsdiplomati. Hvordan kan vitenskapsdiplomati bidra til å bygge bedre relasjoner på internasjonalt nivå?
AGF: Vitenskapsdiplomati for meg er den myke kraften. I løpet av de siste årene har det vært et antivitenskapelig uttrykk fra store ledere på denne planeten. Og denne ikke-designede følelsen har veid veldig tungt igjen når det gjelder å ta opp spørsmål som klimavitenskap, for eksempel klimaendringer, biologisk mangfold. De har også veid inn når det gjelder håndteringen av denne pandemien vi lever i. Så jeg tror at hvis du vil ta opp den store utfordringen som denne verden står overfor, må vi ta hensyn til vitenskapen i alle våre fortellinger.
Vi har også sett, i det minste i begynnelsen av dette året, hvordan vi prøver å gjenopplive det multilaterale systemet. Og det er derfor vi trenger å ta inn vitenskapsdiplomati fordi vi må revurdere vårt multilaterale system, og vi må gjøre det egnet til formålet for å takle store utfordringer.
IPS: Hvordan kan verden bidra til å skape rikdom og jobber for ungdommer over hele verden, og hvordan kan utnyttelse av ungdomskraft og ungdomstalent bidra til å bygge et mer bærekraftig Afrika?
AGF: Hvis du ser på statistikken, er 60 prosent av jobbene som unge mennesker vil jobbe med ennå ikke opprettet. Hvordan styrker vi ungdommen, det er investering i utdanning, ikke sant? Og du vet, utdannelsen jeg fikk som barn er ikke egnet for formålet for datteren min … Så hva gjør vi når det gjelder investering i utdanningssystemet for at disse barna skal være klare for den jobben som ennå ikke har blitt opprettet?
Hvis du ser på Afrika, vil det innen 2050 være den største leverandøren av arbeidskraft til verden. Og ungdommen i Afrika anses å være en velsignelse. Men jeg er bekymret fordi den velsignelsen raskt kan bli en bane. Hvorfor ser vi unge afrikanere dø i Middelhavet? Dels fordi de er klimaflyktninger. Ikke glem at klimaendringene har påvirket mange av regionene i Afrika. Det har for eksempel påvirket landbruket, og dette er en enorm sektor der ungdommene har jobbet i og klimaendringene har påvirket avlingene.
Dette er ting som vi må vurdere veldig, veldig raskt hvis vi skal betrakte ungdommen som en velsignelse, ellers kommer vi til å være i en lignende situasjon som Tunisia for 10 år siden, da en person ved å sette seg selv i flamme , faktisk brakte landet ned.
IPS: Kan du identifisere noen få sektorer der du investerer i ungdom der det er behov for investeringer akkurat nå?
AGF: Helsesektoren trenger kapitalisering veldig, veldig raskt, men jeg tenker på en annen sektor, spesielt for Afrika, landbrukssektoren. I Afrika anslås landbruket å være en billion dollar virksomhet. Hver gang det sendes meldinger om Afrika, ser vi en kvinne som arbeider med en baby på ryggen med en hakke i hånden og graver et veldig tørt land. Og dette er ikke jordbruket. Så bare tenk hva drone-teknologi har vært i stand til, bare tenk hva smarte teknologier har vært i stand til å styrke ungdom og investeringer, … hvor mange jobber som kan opprettes. Men igjen krever det smarte investeringer i ungdommen, i økosystemet og i infrastruktur.
IPS: Mange kvinner og unge prøver veldig hardt for å bli vellykkede gründere, men de har egentlig ikke mye støtte for å veilede dem eller ressurser. Hva vil være ditt råd til dem?
AGF: For å bli gründer må du ha lysten til å ta risiko. Og det er kanskje lettere for en mann å ta risiko, for han ville blitt fortalt fra en veldig ung alder at han er en forsørger av familien. I Afrika ser du for eksempel at 12 millioner kandidater lander på arbeidsmarkedet hvert år. Jeg tror ikke noe land kommer til å kunne produsere så mange jobber. Så du må faktisk trenge dem for å bli jobbskapere for å være arbeidssøkere. Men når det gjelder en kvinne, igjen, er alle oddsene stablet mot henne. For en kvinne å begynne å ta risiko er allerede et stort problem fordi vi pleier å være veldig konservative i vår tilnærming.
Så det er her vi trenger myndighetene til å veie inn, for å skaffe økosystemet slik at de blir jobbskapere og ikke bare arbeidssøkere. Så ansvaret kommer tilbake til oss igjen, men vi må bevege oss raskt fordi verden endrer seg. Og utover disse pandemiene er det så mange andre faktorer som kommer til å avskrekke unge mennesker. Men en ting som vi ikke må gjøre er å la dem drømme stort og vedta hvilke ideer som helst og være sikre på jobbskapere og ikke bare arbeidssøkere.
IPS: Til slutt, hva vil de tre viktigste meldingene dine være i dag?
AGF: Jeg vil oppsummere det med tre ord: drøm, tør og gjør. Drøm stort, drømmene dine må skremme deg. Hvis det ikke skremmer deg, er det ikke stort. Ta risiko, gå der ute og gjør det selv. Det er ingen kuttehjørner når det gjelder hardt arbeid, fordi alt du faktisk vil delta i vil kreve en enorm investering på din side. Og en ting som jeg er glad for å ha vært i stand til, er at jeg har kunnet vise jenter som vokser opp i landsbyen min, at det er mulig å nå den høyeste posisjonen i landet gjennom hardt arbeid og også ved å ta risiko.
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
