Naomi Osakas Bravery kan være et lærbart øyeblikk om mental helse – globale problemer
admin
5 min read
ABUJA, 02. juni (IPS) – Nylig ble Naomi Osaka, nummer to rangert tennisspiller i verden, sa hun ville ikke delta i pressekonferansen på French Open (Rolland-Garros) fordi hun ønsket å beskytte sin mentale helse.
Arrangørene av turneringen ble opprørt, pålagde henne og truet å diskvalifisere henne. Ville arrangørene ha reagert annerledes hvis Naomi Osaka sa at hun ikke kunne delta i turneringens pressemelding på grunn av en fysisk sykdom, som magesmerter? Antagelsen din er like god som min, men jeg tror arrangørene hadde vært mer empatiske og ville gitt henne den beste medisinske behandlingen. Det samme skal skje for mental helse.
Det er galt at arrangørene pålegger Osaka en bot på $ 15.000 og truer med å suspendere henne for å ha savnet pressekonferansen. Slike reaksjoner bidrar til hvorfor mental helse fortsatt er så misforstått, innhyllet i mystikk og stigmatisert.
Det er ingen annen måte å si dette på. Osaka ble stigmatisert fordi folk ikke forstår mental helse og føler at hun burde “komme opp” og delta på en pressekonferanse. Videre blir idrettsutøvere som henne altfor ofte sett på som overmenneskelige og ute av stand til å vise svakhet.
På grunn av tilbakeslaget har Osaka trukket seg fra French Open, beklaget, og den franske Tennis Federation-presidenten har også beklaget måten denne episoden ble håndtert på. Imidlertid, så beklagelig som hendelsene er, kan det tjene som et lærbart øyeblikk for alle.
Her er fem måter å sikre at psykiske helsesykdommer får samme fremtredende rolle som fysiske sykdommer.
For det første er det ingen helse uten mental helse. Verdens helseorganisasjon definerer mental helse som en tilstand av velvære der et individ innser sine egne evner, kan takle de normale belastningene i livet, kan jobbe produktivt og er i stand til å gi et bidrag til sitt samfunn.
Sikkert, fra denne definisjonen, kunne Osaka ikke takle stresset som følger med å delta i pressekonferanser. Hun sa det. Hun nevnte sin erfaring med depresjon. Å delta i turneringens pressekonferanse kunne ha forverret helsen og velvære for henne. Hun hadde rett i å ha trukket seg fra pressekonferansen og turneringen. Helsen hennes trumfer alle andre bekymringer.
For det andre er det å styrke en mental helseutfordring en styrke og ikke en svakhet. Denne gale oppfatningen av mental helse er allestedsnærværende.
For eksempel intervjuet EpiAFRIC og Africa Polling Institute mer enn 5000 i en landsomfattende mental helseundersøkelse i Nigeria. Noen respondenter sa at de vil bruke makt og andre ekstreme tiltak på pasienter med psykisk helsesykdom.
For eksempel sa 4% at de ville låse den lidende mens 2% sa at de vil slå sykdommen ut av personen. Måten French Open-arrangørene reagerte på Osakas rop om hjelp er feil og må fordømmes av alle. Det er flott å se støtten utvidet til Osaka av andre svarte eliteutøvere, Serena Williams og Stephen Curry.
For det tredje må sportsturneringer utvikle en omfattende politikk for psykisk helsestøtte for idrettsutøvere. Dette er ikke første gang en stor idrettsutøver roper på hjelp til å takle en mental helseutfordring.
I følge Idrettsutøvere for håp, 35% av profesjonelle eliteutøvere lider av en psykisk helsekrise som kan manifestere seg som stress, spiseforstyrrelser, utbrenthet eller depresjon og angst. For mange idrettsutøvere lider i stillhet.
På grunn av prestasjonene og kjendisstatusen blir de skammet til stillhet. For å hjelpe med å takle denne stille pandemien, må sportsturneringer utvikle omfattende politikk for støtte til mental helse. Elite-idrettsutøvere som Osaka bør ha rådgivere for mental helse som en del av deres medisinske team. Ingen idrettsutøver skal måtte lide i stillhet fordi konsekvensene av det kan være dødelig.
For det fjerde må vi slutte å se på svarte kvinner som har høyere smerteterskel. Det er en vanlig misforståelse at svarte blir sett på å tåle smerter bedre enn andre raser. I følge Proceedings of the National Academies of Science, 40% av første- og andreårs medisinstudenter var av den oppfatning at “Svartehud er tykkere enn hvite menneskers.”
Selv ved fødsel avvises svarte kvinner noen ganger smertestillende medisiner på grunn av denne feil troen. Dette fører til verbalt og fysisk misbruk av noen som har en svekkende helsetilstand. Da Osaka sa at det å snakke på pressekonferansen ville påvirke hennes mentale helse negativt, burde hun ha blitt trodd. Hun takler smerten ved depresjon og trenger all støtte hun kan få.
Til slutt må medier utdanne journalister i å skrive om mental helse med innlevelse. De Daily Mail UK-artikkel, der forfatteren beskyldte Osaka for “kynisk utnyttelse av mental helse for å stille media” er hard og ikke måten å beskrive noen som har å gjøre med depresjon. Slike artikler forverrer Osakas kamp mot depresjon og fraråder andre idrettsutøvere å snakke om psykiske helseutfordringer de står overfor.
Osaka er 23 år gammel. I en så ung alder bør hun feires for sin dristighet til å konfrontere depresjon og være vokal om det. Jeg håper hun får all den rekreasjonen hun trenger. Jeg ber om at hun blir sterkere og kan spille i sin neste tennisturnering.
Dr. Ifeanyi McWilliams Nsofor er utdannet ved Liverpool School of Tropical Medicine. Han er Senior New Voices Fellow ved Aspen Institute og Senior Atlantic Fellow for Health Equity ved George Washington University. Ifeanyi er direktørpolitikk og advokat ved Nigeria Health Watch.
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
