National Automobile Scrappage Policy og hva det betyr for bileiere i India- Technology News, Firstpost

Amaan Ahmed13. august 2021 15:17:34 IST

I begynnelsen siden 2015 ble Indias nasjonale bilskrapepolitikk formelt kunngjort i dag, 13. august 2021. På investortoppmøtet i Gandhinagar, Gujarat, ble den nasjonale bilskrotpolitikken kunngjort av Indias statsminister Narendra Modi, i nærvær av Nitin Gadkari , Minister for veitransport og motorveier, og Gujarat -sjefsminister Vijay Rupani. Under presentasjonen nevnte Gadkari at politikken for skrot av kjøretøyer er et skritt som er nødvendig av Indias forpliktelse til Parisavtalen; en som også er rettet mot å gi et sårt tiltrengt løft til landets bil- og produksjonssektorer.

Hvorfor er en politikk for skrot av kjøretøy nødvendig?

Fremme av ren mobilitet krever en reduksjon i landets drivstoffimportregninger, og reduksjon av utslipp er et presserende behov for tiden. Gadkari nevnte hvordan mer enn ett crore-kjøretøy på Indias veier bidrar sterkt til stigende forurensningsnivåer, samt deres tendens til å være mindre drivstoffeffektive mot slutten av livet. Videre påpekte han at slike biler også iboende er utrygge og kan være en trussel for både passasjerene og andre trafikanter.

Skraping av kjøretøyer vil bidra til å fase ut uegnet og forurensende kjøretøy på en miljøvennlig måte. Vårt mål er å skape en levedyktig #circulareconomy og gi verdi for alle interessenter samtidig som de er miljøansvarlige.

– Narendra Modi (@narendramodi) 13. august 2021

Hva foreslår politikken for skrot av biler?

Under programmet Voluntary Vehicle-Fleet Modernization (VVMP) planlegger regjeringen å sette opp mellom 450-500 automatiserte kjøretøytest-teststasjoner i hele India på offentlig-privat partnerskap (PPP) som involverer private firmaer og statlige myndigheter. Totalt vil det også bli bygd 60-70 kjøretøyskrapingssentre, og Gadkari nevner at de ikke vil ligge lengre enn 150-200 kilometer fra et hvilket som helst sted i India. Totalt syv byråer – inkludert Tata Motors – har undertegnet et memorandum of Understanding (MoU) med regjeringen i dag for dette prosjektet. Tata Motors bilskrapingssenter blir satt opp i Gujarat, skal skrote både person- og nyttekjøretøyer og ha kapasitet til å resirkulere opptil 36 000 kjøretøyer i året.

Skrotpolitikken overlater valget av skrotning til eieren av kjøretøyet, med Gadkari som sier at de automatiserte testene vil legge vekt på kjøretøyets kondisjon, og ikke på alderen. Private kjøretøyer-som er over 20 år gamle-må gjennomgå kondisjonstester, til en estimert kostnad på 300-400 Rs per test. Kjøretøy som består de automatiserte testene vil bli utsatt for en ‘grønn avgift’, som vil føre til at eierne betaler ytterligere 10 prosent til 25 prosent av veiavgiften på tidspunktet for fornyelse av bilens treningssertifikat, sammen med omregistreringsavgifter . Imidlertid vil de som velger å kjøre et kjøretøy som har mislyktes i den automatiserte testen, bli påført betydelige straffer, og slike kjøretøyer kan også settes i beslag.

Når trer retningslinjene for skrot av biler i kraft?

Implementeringen av bilens skrotpolitikk i India er fortsatt et stykke unna. I utgangspunktet vil det være tunge nyttekjøretøyer som må gjennomgå kondisjonstester fra og med 1. april 2023, mens kondisjonstester vil bli obligatorisk for alle andre kjøretøytyper fra 1. juni 2024, i etapper.

Hva er fordelene for en bileier å skrote bilen sin?

Når bilen er blitt skrotet, vil eieren motta alt mellom fire og seks prosent av prisen på det gamle kjøretøyets eks-showroom, og et skrapsertifikat, som vil gjøre den enkelte kvalifisert for en rabatt på veiavgift på 25 prosent, et frafall av registreringsgebyr og en rabatt på fem prosent av en ny bils eks-showroom-pris, som tilbys av bilprodusenten. Dette vil i hovedsak gjøre et nytt kjøretøy billigere for noen som har skrotet sitt gamle kjøretøy, med potensielle rabatter i størrelsesorden 30 000 Rs (for en bil som koster 6 lakh Rs) til 50 000 Rs (for en bil som koster 10 lakh Rs).

Private kjøretøyer over 20 år gamle må gjennomgå automatiserte kondisjonstester. Bilde: dreambase via Pixabay

Over en periode anslår regjeringen at det å kaste et gammelt kjøretøy og erstatte det med et nytt vil gi betydelige økonomiske fordeler for bilister, i tillegg til å redusere utslipp og øke drivstoffeffektiviteten. Veitransport- og motorveisekretær Giridhar Aramane sa at de første estimatene antyder at en eier av en gammel kompakt sedan kan ha fordeler på opptil 1,15 lakh Rs over en treårsperiode ved å skrote bilen og kjøpe en ny, inkludert direkte innrømmelser og besparelser fra lavere drivstoff- og vedlikeholdskostnader.

Hva er det andre positive ved bilskrapepolicyen?

Den nasjonale bilpolitikkpolitikken vil tiltrekke investeringer på over 10 000 millioner kroner og generere 50 000 arbeidsplasser i landet. Gadkari forklarte at riktig resirkulering av råvarer hentet fra skrotingen vil bidra til å redusere import av materialer som aluminium, kobber, stål og mer. Med potensial til å resirkulere opptil 99 prosent av materialene som brukes i et kjøretøy, anslås råvarekostnadene å falle med så mye som 40 prosent. Dette vil gjøre komponenter billigere for bilprodusenter, og vil også føre til økte GST-inntekter på 30 000–40 000 millioner kroner for både statlige og sentrale myndigheter.

I tillegg er det også en mulighet til å hente materialer som trengs for lokal produksjon av litiumionbatterier (som skal brukes i elektriske kjøretøyer) fra skrot av eldre biler, noe som kan bidra til å drive veksten i EV-virksomheten.