De State of Finance for Nature rapporten krever en oppskalering av finansieringen fra dagens nivå på $ 133 milliarder dollar, hvorav de fleste kommer fra offentlige kilder, til en total investering på $ 8,1 billioner, innen 2050.
Redd naturen nå
Inger Andersen, administrerende direktør for FNs miljøprogram (UNEP), sa tap av biologisk mangfold koster allerede verdensøkonomien 10 prosent av produksjonen hvert år.
“Hvis vi ikke tilstrekkelig finansierer naturbaserte løsninger, vil vi påvirke landenes evner til å gjøre fremskritt på andre viktige områder som utdanning, helse og sysselsetting”, la hun til. “Hvis vi ikke redder naturen nå, vil vi ikke kunne oppnå bærekraftig utvikling.”
FN-byrået har produsert rapporten sammen med World Economic Forum (WEF) og Economics of Land Degradation (ELD) Initiative, arrangert av det tyske utviklingsbyrået GIZ i samarbeid med Vivid Economics.
For å overvinne gapet, krever partnerne at regjeringer, finansinstitusjoner og bedrifter setter naturen i sentrum for økonomisk beslutningstaking fremover.
Dette krever å bygge mer bærekraftig tilbake fra covid-19 pandemi, så vel som andre tiltak, for eksempel å gjenbruke subsidier for landbruket og fossilt brensel og skape andre økonomiske og regulatoriske insentiver.
Privat kapital kritisk
Selv om å investere i naturen støtter helsen til alle vesener, forbedrer livskvaliteten og skaper arbeidsplasser, utgjør det bare 2,5 prosent av den forventede økonomiske stimulansutgiften i kjølvannet av pandemien. Derfor må privat kapital økes for å lukke investeringsgapet.
Løsninger som forvaltning, bevaring og restaurering av skog, vil alene kreve 203 milliarder dollar i totale årlige utgifter globalt. Rapporten foreslår å koble investeringer i restaurering med finansiering til bevaring, som et eksempel.
Den private sektoren har allerede utviklet flere tiltak, men forfatterne understreket behovet for selskaper og institusjoner å forplikte seg til å øke finansiering og investeringer i naturbaserte løsninger.