Ørkendannelse og tørke destabiliserer trivsel for 3,2 milliarder mennesker – Globale problemer

“Menneskeheten fører en ubarmhjertig, selvdestruktiv krig mot naturen. Naturmangfoldet synker, klimagasskonsentrasjonen øker, og forurensningen vår kan bli funnet fra de fjerneste øyene til de høyeste toppene ”, Generalsekretær António Guterressa og la til: “Vi må inngå fred med naturen”.

Forsvar ‘største allierte’

FNs øverste tjenestemann sa at mens “land kan være vår største allierte”, er det for tiden “lidelse”.

Landforringelse skader biologisk mangfold og muliggjør smittsomme sykdommer, for eksempel covid-19 , for å dukke opp, forklarte han.

“Å gjenopprette ødelagt land ville fjerne karbon fra atmosfæren … hjelpe sårbare samfunn med å tilpasse seg klimaendringene … og det kunne generere 1,4 billioner dollar ekstra i landbruksproduksjon hvert år”, uttalt Mr. Guterres.

Og best av alt er at landgjenoppretting er “enkel, billig og tilgjengelig for alle”, la han til og kalte det “en av de mest demokratiske og fattige måtene å akselerere fremdriften mot Bærekraftige utviklingsmål(SDG) ”.

Omvendt landproduksjon, redde økosystemer

For å imøtekomme en stadig økende etterspørsel etter mat, råvarer, veier og hjem, har mennesker endret nesten tre fjerdedeler av jordens overflate, utover land som er permanent frossent.

Å unngå, bremse og reversere tapet av produktivt land og naturlige økosystemer nå, er både presserende og viktig for en rask gjenoppretting fra pandemien og for å garantere en langsiktig overlevelse for mennesker og planeten.

Å gjenopprette forringet land gir økonomisk motstandskraft, skaper arbeidsplasser, øker inntektene og øker matsikkerheten, ifølge FN.

Videre hjelper det biologisk mangfold å gjenopprette og låse bort karbon, samtidig som det reduserer virkningene av klimaendringer og underbygger en grønn utvinning fra COVID-19-pandemien.

“I år er starten på FNs tiår om økosystemgjenoppretting”, Minnet generalsekretæren og oppfordrer alle til å“ gjøre sunt land sentralt i all vår planlegging ”.

Ørkenifikasjonens alvorlige konsekvenser

Audrey Azoulay, generaldirektør for Organisasjonen for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO ) pekte påden “dramatiske innvirkningen” som ørkendannelse har på “våre felles miljøarv”, som utgjør en “betydelig trussel” mot helsen til lokalsamfunn, global fred og bærekraftig utvikling.

Etter å ha bidratt til sammenbruddet av biologisk mangfold og fremme zoonoser – sykdommer som hopper fra dyr til mennesker – kalte hun ørkendannelse “en annen påminnelse” om at menneskers helse og miljøet er “dypt sammenflettet”.

Ørkendannelse og tørke øker også mangel på vann, i en tid da to milliarder mennesker fortsatt mangler tilgang til trygt drikkevann, sa fru Azoulay og la til at “over tre milliarder må kanskje møte en lignende situasjon innen 2050”.

Siterer sekretariatet for FNs konvensjon for å bekjempe ørkendannelse, sa hun at fenomenet sannsynligvis vil føre til at 135 millioner mennesker migrerer over hele verden innen 2030.

“Disse migrasjonene og deprivasjonene er igjen en kilde til konflikt og ustabilitet, og viser at ørkendannelse også er en grunnleggende utfordring for fred”, understreket hun.

Ser fremover

UNESCO-sjefen understreket at “samarbeid er avgjørende” og hevdet at bærekraftig fremgang ikke kan oppnås uten deltagelse av alle, “spesielt de yngste”.

“La oss sammen bygge en bærekraftig fremtid, slik at fortidens fruktbare land ikke blir ørkener tømt for befolkningen og deres biologiske mangfold”, konkluderte hun.