På World Environment Day – Pakistan viser økosystemgjenoppretting – Globale problemer
admin
6 min read
KARACHI, 4. juni (IPS) – Pakistans statsminister Imran Khan har sørget for at alle utenlandske dignitærer som besøker landet, skitner hendene. Med en spade og en vannkanne blir de invitert til å plante et tre for et av de største nyplantingsinitiativene i verden – Ten Billion Tree Tsunami Program eller TBTTP.
TBTTP er en del av en serie “naturbaserte løsninger” for å bekjempe klimaendringskrisen. Andre initiativer inkluderer å øke andelen fornybar energi i energimiksen til 60 prosent innen 2030 og å bidra til å bevare miljøet i nasjonalparkene. I tillegg har Pakistan skaffet over 85 000 grønne jobber (skal økes til 100 000 innen utgangen av året) gjennom en Green Stimulus Package etter COVID-19.
Disse strategiene passer perfekt til årets tema for miljømessig dag (WED) om økosystemgjenoppretting (ER) når Pakistan er klar til å være vertskap for, i partnerskap med FNs miljøprogram (UNEP), i morgen 5. juni.
“Denne WED er av global betydning når den starter FNs tiår om økosystemgjenoppretting 2021–2030 med fokus på å reversere tapet til naturlige økosystemer for å bekjempe klimakriser, sier Malik Amin Aslam, minister for klimaendringer og spesialassistent til statsministeren om klimaendringer, til IPS.
“Vi håper å lede verden mot klimademping samt restaurering av økosystemer,” Aslam sa via What’s App.
“Pakistans dagsorden for miljø er validert og vår rolle i økosystemgjenoppretting er akseptert,” en fornøyd Muhammad Irfan Tariq, generaldirektør for miljø og klimaendringer ved Pakistans klimaendringsdepartement (MoCC), fortalte IPS på telefon fra Islamabad. Han henviste til TBTTP, som tar sikte på å målrette en million hektar skogrestaurering innen 2023.
“Vi gjør ikke dette for utstilling,” sa statsminister Khan, med henvisning til TBTTP. “Vi gjør dette slik at vi kan etterlate oss et bedre land for våre fremtidige generasjoner. Den største virkningen av klimaendringene er at det vil påvirke vår fremtidige generasjon,” sa han mens adressering et TBTTP-program i forrige uke.
Forøvrig bidrar Pakistan med under en prosent til globale utslipp, men likevel er det blant de 10 mest sårbare landene for klimaendringer.
Å bygge et forhold til naturen
Miljøverneren Vaqar Zakaria, derimot, forble skeptisk overfor metodene som ble brukt av regjeringen og sa at “grønnvask gjort i navnet til restaurering” ikke kan bringe “biene og fuglene” tilbake.
Men det må være noe riktig med TBTTP som Saudi-Arabia nylig kunngjorde sin intensjon om å plante 10 milliarder trær i de kommende tiårene for å redusere karbonutslipp og bekjempe forurensning og landforringelse.
Likevel favoriserer Zakaria å beskytte over restaurering.
“Det er bedre å beskytte fordi naturen vil helbrede seg selv,” sa han og forklarte at restaurering krevde sofistikerte teknikker og burde utføres med forsiktighet. “De riktige trærne må dyrkes på rett sted,” sa Zakaria, som tilbringer timer i naturen med å gjenopprette sin “forbindelse til naturen”, til IPS via telefon fra Islamabad. Han mener at først etter å ha tilbrakt tid utendørs vil “hjertene våre være i det og være i stand til å lede våre fremtidige beslutninger”.
Kanskje det er grunnen til at regjeringen gjennomfører Protected Areas Initiative (PAI), for å “balansere” menneskehetens forhold til naturen slik Aslam påpekte med planer om å øke Pakistans terrestriske og marine beskyttede område til henholdsvis 15 prosent og 10 prosent innen 2023.
“Allerede våre nasjonalparker har økt fra 30 til 45 i antall,” sa statsråden.
Oppladning av akviferer
Lad Pakistan på nytt er et prosjekt der regjeringen, i samarbeid med World Wide Fund for Nature (WWF) -Pakistan, bygger vannlagring som tar sikte på å komme 10 millioner mennesker til gode.
“Fokuset er å bygge Pakistans motstandskraft mot klimaendringer i vannstressede områder,” forklarte Hammad Naqi Khan, generaldirektør, WWF-Pakistan. I tillegg til å øke lagringskapasiteten for vann, har prosjektet som mål å gjenopprette våtmarksøkosystemet.
“Men viktigst, det vil komme mer enn 10 millioner mennesker (eller fem prosent) av Pakistans befolkning til gode, og 20 millioner mennesker over 50 sårbare distrikter i Pakistan indirekte,” Khan fortalte IPS.
Minister Aslam understreket at dette ikke bare var planer, men faktisk ble implementert med “solid ytelse å vise på bakken”.
Simi Kamal, styreleder og administrerende direktør i Karachi-baserte tenketank Hisaar Foundation som ser på vann, mat og levebrød, sa: det var “fortsatt for tidlig å se resultater” i prosjektet, men at det måtte “være et stort program for å få synlig innvirkning “.
Heldigvis er den ett-årige forberedelsesfasen godkjent av Green Climate Fund (GCF), og Pakistan vil kunne gjennomføre mulighetsstudier på stedet og utarbeide et detaljert forslag.
“Utover den for tiden underfinansierte GCF, er det et presserende behov for utviklede land å etablere en virkelig ambisiøs finansieringsmekanisme for klimareparasjoner for å gi hjelp til tilpasningsprosjekter og bygge motstandskraft i mange utviklingsregioner som står overfor potensielt alvorlige konsekvenser av klimaendringer,” A. Karim Ahmed, styremedlem i Washington DC-baserte Global Council for Science and the Environment, fortalte IPS via e-post.
Blå karbon
En annen fjær i Pakistans hette er en omfattende vurdering av blå karbon (karbon lagret i kyst- og marine økosystemer) som nylig ble fullført.
“Bevaring, rehabilitering og forvaltning av blå karbonøkosystemer kan gi en tredjedel av den økonomiske begrensningen som trengs fram til 2030,” sa klimaendringsekspert Hadika Jamshaid til IPS via What’s App.
Blant de kystnære våtmarkene gir mangrover et enormt potensiale for å binde karbon. “Pakistan har gjort det utrolig bra med å utvide mangroveplantasjen,” sa Tariq, generaldirektør for miljø og klimaendringer ved MoCC.
Pakistan har verdens syvende største mangroveskog i Sindh, som ligger langs Arabiahavskysten i Indus-deltaet, og som består av 667 000 hektar.
Men i mangel av data, forblir dette blå karbonet utelukket fra både det rapporterte reduseringspotensialet og de økonomiske fordelene for Pakistan.
“Beskyttelse av disse skogene kan hjelpe Pakistan med å oppnå landets NDC-er,” sa Jamshaid og uttrykte sin støtte til MoCC i revisjons- og implementeringsprosessen av NDC-dokumentet.
I mellomtiden vil sentralmyndighetene under TBTTP plante mangrover på over 40 000 hektar, hvorav 15 000 hektar allerede er plantet, sa Riaz Wagan, sjefskonservator for skog i Sindh-provinsen, til IPS.
I tillegg gjør Sindh-regjeringen, under en offentlig-privat partnerskapsmodell, sin egen bit for å gjenopprette økosystemer. Den har signert en avtale med Indus Delta Capital Private Limited under Delta Blue Carbon å plante og beskytte mangrover over 350.000 hektar, sa Wagan, som også leder dette Indus Delta Mangroves REDD + Project.
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
